Det høye tempoet i IKT-utviklingen er ikke alltid lett å få øye på i det daglige.
For ti år siden hadde de færreste av oss hørt om Internett. I dag gjør flertallet av oss transaksjonsjobben til bankfunksjonærene over nettet. For to tiår siden kunne de færreste forestille seg at alle ville ha egen mobiltelefon og at fasttelefonen, som generasjonen før syntes var en velsignelse, ikke lenger er noen nødvendighetsartikkel.
Science fiction-forfattere har hatt visjoner i nærheten av det som etterhvert er blitt virkelighet. Likevel forutså verken de eller andre den eksplosive fremveksten av Internett og mobiltelefoni. Spådommene gikk i retning av store sentrale maskiner og få så den individualisering som har foregått på alle nivåer.
Etterpåklokskapens lys
Professor i rettsinformatikk Jon Bing og teknologidirektør Berit Svendsen i Telenor har ingen fasitsvar, men humrer når de ser tilbake på de senere års IKT-revolusjon og hvor lite som ble forutsett.
- Dette er en dramatisk øvelse i etterpåklokskap, sier Bing, som legger til at alt lå til rette for det, og ingen skjønte det.
Svendsen og Bing er enige om at IKT-fremtiden er spennende og mulighetene tilsvarende, men at det er vanskelig å være konkrete.
- Fremtiden vil gi oss innovasjoner og gjennombrudd som fullstendig vil endre den fremtiden vi tror på. I mellomtiden kan både vi og science fiction-forfattere spekulere på hva som skjuler seg etter slike teknologiske brudd, sier Svendsen engasjert.
Jon Bing og Berit Svendsen er ikke vanskelige å få med på fabling om IKT i framtida. Ideene og vyene vrimler, men også fallgruber påpekes. Det eneste begge to er sikre på, er at ingen kan si hva IKT vil bety for oss om 50 år. Alt kan skje - eller ingenting, av det vi har av forestillinger, sier Svenden.
Overvåkningssamfunnet
Orwells fremtidsvisjon om det totalitære samfunn som overvåket alt og alle har ikke slått til, - ennå. De fleste har en inngrodd skepsis til alle former for overvåkning, men holdningene er i ferd med å endre seg. For ti år siden skrek vi opp om "storebror" når et nytt videokamera ble montert. I dag ønsker vi det stort sett velkommen. Det representerer økt sikkerhet for lovlydige borgere.
Når vi i dag reagerer mot amerikanske krav om biometrisk informasjon i passene, vil vi om noen år kanskje ønske oss det samme for å forbedre vår egen individuelle sikkerhet. Personvernet utfordres av hensynet til personlige og samfunnsmessige sikkerhetsbehov.
Ansiktsgjenkjenning og andre sensorteknologier, i kontinuerlig dialog med databaser, vil gjøre det mulig å vite den nøyaktige geografiske posisjonen til alle individer. Utfordringen blir å sikre denne informasjonen godt nok mot innsyn og misbruk slik at den bare benyttes til "gode" formål som bekjempelse av kriminalitet og til sikkerhet. Lurer du på hvor fireåringen din er og om hun er i trygge omgivelser, kan du raskt få svar av systemet.
Superhelse
Ny informasjonsteknologi vil fortsette å forbedre helsetjenesten. På fremtidens toalett kan du få en omfattende urin- og avføringsanalyse ved hvert besøk. I sengen og i klærne dine vil det være sensorer som lytter og føler på hjertet ditt og fanger opp andre signaler fra kroppen.
- Først vil sengen din og klærne få sensorer som varsler deg om helsen. På et senere tidspunkt vil vi kunne implantere ørsmå sensorer i kroppen som kontinuerlig overvåker helsen og melder fra ved avvik, tror Bing.
Skulle du få hjerteproblemer, vil øyeblikkelig nærmeste legeteam varsles. De vil automatisk bli presentert for hele din medisinske historie og motta instruksjoner om hvordan de raskest mulig kommer seg til det stedet du befinner deg. Eller kanskje de ikke trenger å møte opp personlig, men bare kan sende behandlingsinstrukser til ditt eget biosystem?
Bio-nano-IKT
Informasjonsteknologien er selve fundamentet for fremskritt innen bioteknologi og nanoteknologi De fremskrittene som gjøres ville knapt vært mulig uten tilgangen på stor regnekraft. Det er lett å tenke seg en fremtid preget av teknologikonvergens hvor skillet mellom IT, bio og nano er brutt ned og nye løsninger dukker opp med svært store konsekvenser. Dette vil påvirke ikke bare individets helse, men også hvordan vi tenker på selve livet. Når vi kjenner alle de utallige basekombinasjoner DNA byr på og alle de intrikate proteinene de styrer produksjonen av, og samtidig har lært oss å manipulere den genetiske koden, er ikke veien lang til å bygge nye livsformer.
Informasjonvekst
Hvis det er noe som preger dagens informasjonssamfunn, så er det nettopp den raskt voksende informasjonsmengden. Forskere ved University of Berkeley i California har påvist at det blir produsert 800 MB ny informasjon for hvert menneske som befinner seg på jorden. Nok til å fylle en ti meter lang bokhylle om den var lagret på papir. Og mengden ser ut til å dobles hvert tredje år. Heldigvis er det ikke jordens skoger som får unngjelde for vår informasjonstørst; 92 prosent lagres digitalt på magnetiske media og 7 prosent på film.
Frede skogen
En gammel, og til nå udødelig vits, har vært det papirløse kontor. IT-utviklingen har tvert imot gitt oss mer papir. Moderne trykk- og skriverteknologi har gjort det billig og effektivt å produsere alt fra aviser til brev og fotografier. Og prisene fortsetter å synke. Er det da ingen ende på papirforbruket?
Telefaksen er et godt eksempel på en trend. For ikke mange år siden spydde de ut papir. Det gjør de ikke lenger. Folk sender heller en e-post. Og etter hvert som vi blir vant til denne typen kommunikasjon, brytes avhengighetsforholdet til papir. De færreste skriver ut e-posten sin.
Så hvorfor leser vi ikke TU på www.tu.no og aviser på PC-en i stedet for å felle et voldsomt antall trær hver dag?
For det første leser vi jo alt på web også, men til nå har ikke det ødelagt forholdet til det trykte ord. Dette er en sannhet med modifikasjoner: Spesielt yngre mennesker dropper nå papiravisene til fordel for nettet.
Det andre og kanskje viktigste momentet er at en PC, selv om den er aldri å bærbar, ikke har samme komfortfaktor som papiret.
Fremtidens elektroniske papir vil utkonkurrere dagens karbonbaserte variant. Tenk deg et fleksibelt, hvitt "ark", et par millimeter tykt, med samme reflektive egenskaper som trykt papir og med mulighet til å gjengi alt bedre enn dagens beste skjermer.
Se for deg at det elektroniske arket ditt har trådløs høyhastighetskommunikasjon og en betydelig antall GB innebygget hukommelse. Du kan få varianter i alle formater avhengig av om du vil lese bøker, magasiner eller tabloidaviser. Ikke er du begrenset til lesing heller. Arket ditt kan brukes som TV, filmfremviser, som PC-skjerm, som videotelefon og til en rekke ukjente funksjoner som fremtidens ingeniører kommer til å klekke ut.
Netthinne
I det lange perspektivet er kanskje det elektroniske universalarket likevel bare er et mellomstadium. Det eksperimenteres allerede med ulike teknologier for å projisere bilder direkte inn på øyets netthinne. I løpet av noen år vil vi se kommersielle varianter til en lang rekke anvendelser. Men selv denne teknologien kan også bare være en overgang. Når vi har avslørt hvordan kroppens nervesystem signalerer videre, kan vi like godt parallellkoble oss inn i synsnerven og skape bildet direkte i hjernens synssenter.
Vil du fremdeles ønske deg TU i postkassa, eller skal vi benåde trærne?
Nettverk
Siden Tim Berners-Lee ved CERN oppfant World Wide Web som banet veien for dagens Internett for litt over ti år siden, har forskere ved det europeiske forskningsinstituttet jobbet videre med det de tror vil bli neste IT-revolusjon.
Flere forskermiljø mener utbredelsen av det som kaller grid computing kan gjøre superdatakraft mye mer tilgjengelig. Hundrevis av millioner av kraftige prosessorer i verdens PC-er har fint lite å gjøre det meste av tiden. Hvis mange av dem låner ut regnekraften sin over internett, vil de til sammen utgjøre en nesten ufattelig regnekraft. Det vil gi langt flere tilgang på superdatakraft og gi verden et løft i alt fra langtids værvarsler til innsikt i biologiske prosesser.
Virkelig kunstighet
Hvor langt kan så fantasien bringe oss hvis vi antar at vi kan bygge den elektronikken vi ønsker oss?
I dag overgår sansene våre det IT-utstyret kan prestere. Fremtidens utstyr vil ikke ha de samme begrensningene. Ta et dataspill som eksempel. For noen år siden dreide det seg om å manipulere noen blinkende punkter på en grov TV-skjerm. I dag sitter vi foran store flate dataskjermer og manipulerer en fotorealistisk verden i sanntid som kunne vært hentet ut av en film. Om et par tiår kan det bli svært vanskelig å skille mellom den sanne og den kunstige virkeligheten.
Hvordan skal vi få fremtidens barn ut i skog og mark når den kunstige virkeligheten er så mye mer spennende og utfordrende? Kanskje The Gathering i neste generasjon ikke foregår i Vikingskipet, men er en gjeng ungdommer som tar fri fra sin virtuelle verden og velger en tradisjonell påskeferie i stedet?
Ekte kunstig intelligens
På samme måte som det blir vanskelig å skille mellom sann og kunstig virkelighet, kan det bli vanskelig å skille mellom menneskelig og maskinbasert intelligens. På 50-tallet, da begrepet kunstig intelligens ble lansert, trodde dataforskerne at maskinene ville nå menneskets nivå i løpet av overskuelig fremtid og at vi ville kunne føre samtaler med den. Slik gikk det ikke.
Det betyr ikke at datamaskinene ikke har utviklet seg, men særlig intelligente er de ikke. Omtrent på nivå med insekter, sier de som har greie på slikt. Og med det vi vet om hjernen i dag, er insektsnivået et stort fremskritt. Nå er det bare å hente inn to, tre hundre millioner års evolusjon, så er vi der.
Siden det tok teknologiutviklingen femti år å hente inn de første to, tre hundre millioner årene fra encellestadiet til insektnivået, er det jo ikke umulig at vi kan skape maskinintelligens på menneskenivå før TU fyller 200 år. Da ligger veien åpen for et gigantisk marked for intelligente roboter. Selskaper som Honda og Sony lager allerede hunde- og menneskelignende roboter. Med en porsjon intelligens kan de bli perfekte maskinslaver og kjæledyr.
Maskinkommunikasjon
De siste ti årene har nettet fullstendig endret tilgangen til informasjon og tjenester. Men stort sett er det du som individ som bruker PC-en eller mobilen som terminal mot andre maskiner i nettet. Den store revolusjonen, som ofte kalles web services, venter på startblokken.
Web services er når maskiner snakker med andre maskiner for å produsere en tjeneste. Det er mye som skal stemme før visjonen rundt slike tjenester blomstrer for fullt, men utviklingen er i full gang. Neste skritt på veien er at alle gjenstander får sine gen-ID og kan kommunisere.
Nettslave
En intelligent agent kan bli din personlige nettslave i fremtiden. Den er ikke annet enn et stykke programvare, men den jobber for deg og dine interesser og forhandler stadig med andre maskiner i nettet som kan tilby tjenester og informasjon. Den kan sørge for å bestille mat og samarbeide med kjøkkenutstyret ditt om å lage måltidene dine - så godt, så billig og så helsemessig tilpasset dine behov som det lar seg gjøre.
Problemet med slike agenter kan være like mye av lovmessig natur som teknologisk. Verdens juridiske systemer er basert på at mennesker - juridiske personer - samhandler og ikke en programvaresnutt. Det vil ta tid før det er full aksept for å slippe programvarebaserte agenter løs - som lager avtaler seg imellom - uten å berøres av menneskehender.
SCENARIER
Framtid 1
Alt mobilt
Snart kan mobiltelefonen, som også er din personlige dataassistent og kommunikasjonssentral, inneholde alle relevante opplysninger om deg, alt fra fullstendig helsetilstand, til vitale personlige data. Du trenger verken pass, kredittkort eller andre kort. Alt ligger i mobilen. Du handler og betaler med mobilen - trådløst og sømløst. Ikke uventet er det Telenor som jobber med slike vyer. Alle vil ha sin egen mobiltelefon, der dataene ligger sikkert bevart.
Kun du og de du måtte gi tilgang, kan hente ut informasjon, i ulike sikkerhetsnivåer. Skal du til legen, tar du med mobilen som kobles til legens system. Hun får inn alle relevante helseopplysninger og oppdaterer dem med de siste prøver og undersøkelser. Du har den med over alt, på reiser og på jobb.
Neste skritt i utviklingen kan være samme type informasjon og funksjonalitet, men lagret på en minibrikke og kommunikasjonsbrikke, skutt inn under huden, kanskje bak øret. Du får tildelt et alfanummer, som følger deg resten av livet. Brikken oppdateres automatisk med din helsetilstand, blodtrykk, blodsukkerinnhold og så videre.
Det elektroniske papiret med trådløs bredbåndsforbindelse, vil erstatte de aller fleste aviser, bøker, manualer og annen trykt informasjon. Med den sammenleggbare "skjermen" kan du like gjerne se film, TV og få annen underholdning med - over alt. Vi nærmer oss visjonen om det papirløse samfunn - ikke bare papirløst kontor.
Framtid 2
Personvern og sikkerhet
Personvern og personlig sikkerhet kan komme i dyp konflikt. Alle ønsker å føle seg trygge, både mot kriminalitet og terror. Vi ønsker at alle forbrytere skal overvåkes, men vil ikke at "storebror" skal trå inn i vår private sfære. Men automatiske overvåkingssystemer skiller ikke mellom oss med god samvittighet, og dem som har mye å skjule. Ifølge Jon Bing er vi i ferd med å la trygghetsønsket bli viktigere enn vern om det private. Ettersom IKT-systemene i stadig større grad kan samle og systematisere enorme mengder informasjon om deg og meg, blir det opp til samfunnets lover og regler å sette grensene. Og de vil være under konstant press. Teknologiens muligheter er enorme, bare mennesket kan sette grensene. Men når systemene og mulighetene er der, er også sjansen for at enten "storebror" eller noen med uærlige hensikter utnytter mulighetene, uten å varsle dem det gjelder.
Datatilsynets Georg Apenes retter en advarende pekefinger: "Den som for villig og for ofte veksler inn sin frihet for trygghet, risikerer å miste begge deler".
Framtid 3
"The Rise of the machines
Intelligente maskiner og agenter som snakker sammen og handler på egenhånd - men på dine vegne - kan bli neste form for slaveri. Et uhyggelig scenario for noen, en befrielse for andre. Er du lei av å kjøre kilometer på kilometer for å sjekke hvor bensinen er billigst? La ditt intelligente system i bilen gjøre det. Bilens datamaskin vet at det trengs mer drivstoff. I stedet for å blinke med lampen, kontakter den alle bensinstasjoner innen rekkevidde langs ruten og forhandler pris før en stemme gir deg råd om å fylle drivstoff på Statoilstasjonen om 43 kilometer. Der er bensinen billigst og systemet "vet" at du trenger en pause og en kopp kaffe.
Web services vil utvikle seg gradvis fra dagens enkle systemer som gjør at du kan sjekke alt fra hvor postpakken din befinner seg til, et verdensomspennende tjenestesystem som kan gi svar på det meste og som handler med stor grad av autonomi.
Tjenestene forutsetter at gjenstander har en identitet og kan kommunisere. Slike egenskaper vil bygges inn i forbruksvarer og mat. Når hvitosten går mot slutten eller går ut på dato, kan den selv bestille sin etterfølger. Fremtidens hus vil få en ny type postkasse. En som er stor nok til at varer kan leveres direkte inn på matlageret - og uten at du vet om det. Kanskje de gamle skilt kommer til heder og verdighet: "Bud bedes gå kjøkkenveien ".
