Siv Jensen trakk fram Borregaard-besøket i Finanstalen i Stortinget da forslaget til Statsbudsjett ble lagt fram.
– Det å se hvilken innovasjonskraft, nytenking og gjennomføringsevne som eksisterte i den bedriften, var egnet til å skape begeistring hos noen og enhver. Dette vil Regjeringen gjerne ser mer av, og budsjettet legger godt til rette for det, sa Jensen i talen.
Ut for å lære
Næringsrettet forsking og kommersialisering, marin forskning, mineralnæringen og forenkling er blant hovedprioriteringene i Nærings- og fiskeridepartementets forslag til budsjett for 2015.
Norsk Industri mener at finansministeren og andre i regjeringen har hatt godt av å komme ut og snakke med bedriftsledere.
Riktig tempo
– Forslagene om å styrke blant annet Brukerstyrt innovasjonsarena, Skattefunn og miljøteknologiordninger er tre viktige og riktige områder. De er næringsrettede og kan gi raske resultater, sier Knut E. Sunde, industripolitisk direktør i Norsk Industri til teknisk Ukeblad.
Han synes størrelsene på økningene også er fornuftige.
– Det er en styrt opptrapping i takt med etterspørsel og behov. Øker de med for mye, vil de bare sitte igjen med masse ubrukte midler ved årsslutt, sier Sunde.
Les også: Norske forskere vil lagre CO2 i mikroalger
Skattefunn
Det er stor begeistring for å gjøre Skattefunn-ordningen bedre. Beløpsgrensen for fradraget til egenutført FoU økes fra 8 til 15 millioner kroner og beløpsgrensen for innkjøpt FoU utvides fra 22 til 33 millioner kroner.
Summen av egenutført og innkjøpt FoU kan etter forslaget ikke overstige 33 millioner kroner.
– Dette åpner for at større prosjekter kan komme inn under ordningen. For en del bedrifter kan man velge Skatefunn-ordningen for å realisere prosjekter raskt, sier Sunde.
Styreleder i maritim bransjeforening i Norsk Industri, Kjersti Kleven, sier at Skattefunn er viktig både for det maritime klusteret og for industribedrifter generelt.
-Det er viktig å ha ordninger som gjør dørstokken mellom bedriftene og forskningsmiljøene lavere. Det er også viktig for bedriftenes innovasjonsevne og for å stimulere forsking med praktisk relevans for industrien, sier Kleven til Teknisk Ukeblad.
Norsk Industri ser også på endring i formuesskatten som positivt for næringsutvikling.
– Vi erfarer at utbytte i familieeide bedrifter brukes til investering og økt aktivitet dersom de ikke må brukes til å betale formueskatt, sier Sunde.
Selvopplevd
Kjersti Kleven, som er medeier i familiebedriften Kleven AS, er blant dem som gleder seg både privat og på vegne av mange i maritim bransje over at formuesskatten reduseres.
– Det gjør at investorer som oss kan investere mer og dermed bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i samfunnet, sier Kleven.
Hun sier at eiere i familiebedrifter ikke har andre kilder til å betale formuesskatten enn å ta verdier ut fra selskapene.
Tapper bedrifter
– I og med at formuesskatten også må betalast i år med negative resultat, fører det til uttak av utbytte også i år der en rent forretningsmessig ikke burde gjøre det, sier hun.
Kleven mener også at formuesskatten er konkurransevridande i og med at utanlandske eiere, naturlig nok, ikke betaler denne skatten.
– I maritim bransje er det mange familieeide bedrifter som nå får redusert si konkurranseulempe.
Les også: Det går så det gviner for maritim næring på Mørekysten
Maritime verdier
Maritim næring gir i dag arbeid til over 105 000 personer i Norge og skaper verdier for til sammen 160 milliarder kroner, ifølge en Menon-rapport.
Fra 2004 til 2012 økte antall sysselsatte i maritim næring i Norge med over 25 000 personer, og den samlede verdiskapingen ble mer enn doblet.
Innen maritim satsing, trekkes Maroff-programmet fram som det viktigste området.
Ocean Space Center
Regjeringen lover også å sette av nok midler i 2015 til å bringe planen om Ocean Space Center fram til en avgjørelse av omfang og tekniske løsninger.
Satsingen på forskning og innovasjon i tall:
- 110 millioner kroner – styrke ordninga for etableringstilskudd i Innovasjon Norge
- 70 millioner kroner – styrke Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) i Norges forskingsråd
- 50 millioner kroner – øke miljøteknologiordning i Innovasjon Norge
- 30 millioner kroner – styrke de teknisk-industrielle instituttene
- 20 millioner kroner – styrke forskingsprogrammet Forny2020 i Norges forskingsråd
- 10 millioner kroner – styrke program for teknologier som har en bred samfunnsmessig betydning (muliggjørende teknologier)
Les også:
Ny Borregaard-teknologi hadde ikke kommet ut av laboratoriet uten offentlig støtte
