06010514360601061100.jpg)
Statistisk sentralbyrå (SSB) har hentet inn nye og lavere usikkerhetsberegninger.
Disse tallene erstatter gamle aktivitetsdata og utslippsfaktorer som tidligere har bidratt mye til den totale usikkerheten i landets utslippsregnskap.
I tillegg har SSB og Statens forurensningstilsyn (SFT) økt kvaliteten på utslippsregnskapet ved å forbedre beregningsmetodene.
Dermed skal Norge, ifølge SSB, ha et bedre redskap for å bestemme hvilke tiltak som bør iverksettes for å redusere klimagassutslippene.
En tredjedel
I en usikkerhetsanalyse gjennomført av SSB i 2000, var usikkerheten for nivået av de totale nasjonale utslippene av klimagasser i 1990 beregnet å være ±21 prosent. Nå er nivå-usikkerheten redusert til en tredjedel av dette. Det viser en ny analyse SSB har utført med bidrag fra SFT.
Utslippsberegningene er en del av et utslippsregnskap, som skal vise om Norge overholder forpliktelsene i Kyoto-protokollen. Alle land som har godkjent protokollen, er pålagt å rapportere usikkerhetene rundt sine utslipp av ulike klimagasser.
Den viktigste reduksjonen for Norges del, ligger i den beregnede usikkerheten i N2O-utslippene fra jordbruk. Denne usikkerheten er i den nye analysen betydelig redusert.
Metallproduksjon i endring
Størst endring i usikkerhetsestimatet mellom 1990 og 2004 er det for SF6-utslippene, som har økt fra ±2 til ±15 prosent av estimert utslipp. Årsaken til økningen er at utslipp fra metallproduksjon har gått sterkt ned. Det samlede bidraget fra SF6 til usikkerheten i klimagassutslipp er imidlertid redusert.
Det nasjonale klimagassregnskapet er sammensatt av rapporterte utslippstall fra de største industribedriftene, og utslipp beregnet ved hjelp av informasjon om aktivitetsdata og utslippsfaktorer.
