.jpg)
Selv mener han at han er heldig som har hatt mange spennende jobber som har gitt mye, verdifull erfaring.
– Denne erfaringen er jeg opptatt av å bruke på en god måte for å nå de høye målene vi har for norsk maritim næring, sier han.
Harald Solberg ruver med sine nesten to meter på sokkelesten. Rederiforbundets administrerende direktør har ikke tenkt å liste seg rundt. På vegne av sine medlemmer vil han reise flagget og gjøre norsk, miljøvennlig og kvalitetsskipsfart godt synlig i verden.
Så får medlemmene håpe at han ikke får enda flere gode jobbtilbud. Han har fått en del, og sagt mye ja.
– Hehe, det er litt tilfeldig at det har blitt slik, sier han.
Han kommer på ett unntak.
– I 1999 søkte jeg jobb. Et vikariat i KrFs stortingsgruppe, forteller han.
Nå sitter han på et moderne og lyst kontor i Rådhusgata 25 – noen båtlengder fra sjøen.
– Vi har stort behov for ny kompetanse, sier han.
Med smil og latter viser han viser rundt i Rederiforbundets lokaler. Han er litt usikker på om bilder fra deler av bygget er det rette for å friste unge, kule mennesker.
– Jeg tror ikke foto av meg i noen av våre mest ærverdige lokaler bidrar til å lokke unge mennesker til oss, sier Solberg med et smil.
Han har rett. Tunge og litt mørke eiketrepanelte rom med gullglinsende lysekroner, en monumental klebersteinspeis og malerier av tidligere presidenter. Med ett unntak, alle menn.
Han er både stolt og fylt med ærefrykt for historien.
- Kystverket skjønner ikke hvorfor Hurtigruten vil droppe Stad skipstunnel: – Argumentene skurrer
Vidsyn til et eventyr
Han tar oss opp til «tårnet» – en skjult perle. Trang og bratt trapp ender opp i en liten dør med skipsglugger. Harald nærmest bretter seg sammen og kryper ut.
– Herfra har vi god utsikt og kan se helt til Gaustatoppen i godt vær, sier han.
Vidsyn.
Et passende begrep og en egenskap Harald Solberg trenger i jobben.
– Ingen andre nasjoner har en så komplett maritim klynge som Norge. Ingen andre har kommet så langt på miljøvennlig og grønn skipsfart. Ingen andre har kommet så langt på autonomi og digitalisering. Gjør vi tingene riktig framover og posisjonerer oss fornuftig, kan maritim og havromsteknologi bli et nytt industrieventyr, sier han med innlevelse.
- Milepæl for Yara Birkeland: Byggingen er i gang
Gårdsdrøm
Harald Solberg har beina solid plantet på jorda. Jobbet på gårdsbruk i ungdommen og drømte om å bli bonde. Ikke ingeniør.
– Jeg har vokst opp med Teknisk Ukeblad, sier han opprømt.
Teknologioptimist er han i hvert fall, selv om faren ikke fikk se sønnen gå i hans ingeniørfotspor.
– Han ble nok litt skuffet, må 42-åringen fra Re i Vestfold innrømme.
Derimot lot unge Harald sitt politiske engasjement styre seg inn i ungdomspolitikk, samfunnsvitenskapelige studier og etter hvert voksenpolitikk. Oppvokst i et kristent miljø, ble det KrFU for ham fra første året i videregående.
.jpg)
– Jeg har hele tiden hatt et stort samfunnsengasjement, sier 42-åringen, som togpendler til jobben.
– En deilig tid. Da får jeg jobbet, sier han.
Skjønt. Togreisen fra Holmestrand til Oslo tar han de gangene han faktisk har mulighet til å være på kontoret. Ofte går togreisen videre til Gardermoen.
En ting den teknologiglade Solberg ikke skjønner, er hvordan NSB sliter med å tilby god nettforbindelse på landjorda når fly i 800 kilometer i timen, flere kilometer over bakken og cruiseskip tusenvis av kilometer fra land har stabilt internett.
– Det irriterer meg, sier Solberg, som har godt over 100 reisedøgn i året.
- Enova vil endre støtten til landstrøm: Åpner for å gi til infrastruktur
Ingen andre nasjoner har en så komplett maritim klynge som Norge. Ingen andre har kommet så langt på miljøvennlig og grønn skipsfart.
Slottsavbrekk
Riktig så mye var det ikke i forrige jobb. På slottet. Ikke som gardist, tross den solide høyden.
– Jeg har ikke en gang vært i militæret, sier han litt tilforlatelig.
I 2015 forlot Harald Solberg det alle trodde var en lysende karriere i Rederiforbundet. I krokene ble det hvisket «kronprinsen».
Men Harald Solberg fikk et tilbud fra Harald Rex. Om å bli leder av Det kongelige sekretariat ved Det kongelige Hoff.
Kongepuddel hadde han allerede.
– Den fikk vi i 2012. På grunn av allergi hadde vi få valg når det gjaldt hunderase. Blant pudler måtte det bli den største. Jeg kunne ikke gå på tur med en minihund, sier Solberg.
Som er 1,98 meter høy. Og 25 kilo lettere etter at han begynte å jogge.
– Det går dobbelt så fort å lufte bikkja om jeg løper.
Med rak rygg forlot han stillingen som viseadministrerende direktør i Rederiforbundet.
– Jeg fikk et tilbud jeg ikke klarte å takke nei til, sier Solberg.
Dermed slapp han i høst å ta stilling til om KrF skulle velge blå, rød eller gul kurs framover.
– Jeg meldte meg ut av partiet da jeg begynte på Slottet, sier han og forklarer at han i arbeidet for kongehuset ikke syntes det var naturlig å være medlem i et politisk parti.
- Svenske MAN Cryo: Utvikler system for å fylle flytende hydrogen på norsk ferge
Nok et fristende tilbud
Også for den jobben han trådte inn i 1. januar 2018 er det ryddig ikke å ha noen partibok på innerlomma.
– Det passer bra. Her skal vi også være politisk fargeblinde, sier han og innrømmer at hjertet fortsatt banker for KrF. Harald Solberg forteller lite om tiden på Slottet, bortsett fra at han stortrivdes. Han hadde ingen planer om å slutte.
Men så skjedde det igjen. Han fikk et fristende tilbud. En jobb han ikke klarte å si nei til.
Da administrerende direktør Sturla Henriksen i Rederiforbundet ga styret beskjed om at han ville takke for seg ved utgangen av 2017, ble det satt i gang en liten leteaksjon. Den endte på Slottet.
Sturla Henriksen hadde Solberg som favoritt.
– Harald er usedvanlig reflektert og kunnskapsrik og har stor arbeidskapasitet. Han kjenner næringen godt og er veldig opptatt av samspillet mellom næringen, samfunnet rundt og politikk. Han er genuint opptatt av at shipping skal bidra til en grønnere verden, sier Henriksen til TU.
Harald Solberg var ikke så vond å be.
.jpg)
Det var større og flere kvaler første gang han fikk tilbud fra Rederiforbundet. I 2011. Da jobbet han som administrerende direktør i Dagsavisen. Mediemann ble han i 2005. Han ble hentet inn til Vårt Land og etter hvert Mentor Medier.
Unge Solberg sto uten jobb da den borgerlige regjeringen mistet makten i 2005. Da hadde han allerede rukket å være politisk rådgiver på Statsministerens kontor for Bondevik og statssekretær for finansminister Per Kristian Foss.
Mediebransjen var ny og spennende for statsviteren med stålkontroll på økonomi. Høsten 2009 ble han satt til å rydde opp i økonomien til Dagsavisen.
- De fire siste årene har det skjedd mer innen skipsteknologi enn i de 40 foregående: – Det er smått utrolig at et lite land som Norge skal dominere autonomifeltet
Det som trigget meg var politikken. Ikke den partipolitiske, men den storpolitiske, globale og næringspolitiske.
Global arena
Den jobben gjorde han sammen med Eirik Lysholm, da utviklingsdirektør, nå redaktør.
– Harald er typen som alltid trives på jobben. Han blir lett engasjert og går «all in», forteller Lysholm, som sier at Harald er typen som ikke etterlater seg noen uvenner.
Heller ikke da han forlot Dagsavisen i 2011 for å begynne i Rederiforbundet.
– Det som trigget meg var politikken. Ikke den partipolitiske, men den storpolitiske, globale og næringspolitiske. Shipping er så viktig for alt. Over 90 prosent av verdens varehandel fraktes på skip. Selv om de bare står for tre prosent av verdens menneskeskapte klimagassutslipp, er det likevel veldig mye å ta tak i for å redusere utslippene ytterligere.
Han mener det er avgjørende at shipping tar sin del av ansvaret for oppfølgingen av klimaavtalen i Paris, selv om shipping ikke er en del av avtaleteksten. Uten at FNs sjøfartsorganisasjon IMO selv tar tak i det, vil EU, USA og andre regioner innføre egne krav.
– Det går ikke i en næring hvor skipene seiler fra land til land, kontinent til kontinent. Vi må ha felles spilleregler, like vilkår for alle, sier Solberg.
- Roald Amundsen er seks måneder forsinket: Dette er årsakene
Kina-avtale
Han stortrives på den globale arena. Han var blant annet med til Kina i halefølget til sin forrige arbeidsgiver. Det ga resultater.
Shipping står overfor store utfordringer. Vi skal flytte stadig mer varer, samtidig med at klimaavtrykket skal bli mindre.
– Vi fikk en samarbeidsavtale om grønn skipsfart med det kinesiske rederiforbundet, sier han stolt.
Alle statlige rederier i Kina er med i rederiforbundet.
Solberg ser på muligheten til å «forkynne norsk fortreffelighet» på teknologi- og løsninger.
– COSCO alene har en flåte på over 100 millioner dødvekttonn. De disponerer fem ganger mer enn den samlede norske utenriksflåten. Det er store planer for investeringer i skip framover, sier Solberg.
Selv om handelskrig med USA setter en viss demper på utviklingen, er det fortsatt stor aktivitet både i handel og vareflytting på kjøl, samt skipsbygging. Rundt 40 prosent av norskontrollert utenriksflåte bygges ved kinesiske verft.
Solberg vil bidra til at Norges grønne posisjon og synlighet styrkes.
– Shipping står overfor store utfordringer. Vi skal flytte stadig mer varer, samtidig med at klimaavtrykket skal bli mindre.
Han er stolt over den innsatsen Norge gjorde i IMO med mål om 50 prosent CO2-kutt fra shipping innen 2050. Delmålet er 40 prosent innen 2030.
Han sier at Norges delegasjon med fagdirektør Sveinung Oftedal fra Klima- og miljødepartementet i spissen har gjort en formidabel innsats.
– Utfordringen nå blir at de kortsiktige tiltak blir langsiktige. Skip som bestilles i 2020 kommer til å være med i beregningene i 2030 og 2050. Vi har ikke god tid, og vi har ingen «quick fix», sier Solberg.
- Her sitter kaptein Matti Pöyli og gjør ingenting: Fergen Falco kjører helt av seg selv
Batteribonanza
Solberg tror Norge har mye å lære bort.
– Først nå er LNG i ferd med å bli akseptert som et mer miljøvennlig drivstoff. Vi er allerede gått videre, påpeker han.
LNG, batterier og hydrogen er ikke er nok til å nå IMOs ambisiøse 2050-mål. Nye drivstofftyper og energibærere trengs. Men også noe annet.
– Digitalisering kan lett bli et «buzz-ord». Men digitalisering betyr også muligheter for logistikkstyring og transportplanlegging som vil gjøre varetransporten til sjøs mer effektiv, sier Solberg.
Ruteplanlegging, vareflyt i havner og å unngå å seile med tomme skip kan få ned utslippene vel så effektivt som et nytt drivstoff.
Solberg tror ikke det vil skje uten å tiltrekke seg ny kompetanse.
– Vi må få fatt i tech-kidsa. Men vi er ikke synlig på radaren deres, sier han med et lite sukk.
Det er nå han viser oss opp i tårnet for å ta bilder. Ikke foran den mannshøye peisen med gull-lampetter på veggen ved siden av.
– Profileringsarbeidet vårt er viktig. Vi må vise at vi er en framtidsrettet industri.
- MS Fridtjof Nansen skal ferdes i spektakulære farvann: Her sjøsetter Hurtigruten sitt andre hybriddrevne ekspedisjonscruiseskip
