ÅLESUND: Tiltroen til norsk verftsindustri er stor under Verftskonferansen i Ålesund.
Sjeføkonom Nicolai Hansteen fra Pareto mener konkurransen kan bli tøffere fra noen kvalitetsverft i andre land, men har likevel stor tro på at det som kjennetegner norske verft vil sikre høy aktivitet også i årene framover.
– Internasjonalt bygges verftskapasiteten ned på grunn av svikt i andre shippingsegmenter enn den offshorebaserte. Noen prøver å komme inn på offshore, men kun noen få vil klare det, sier Hansteen til Teknisk Ukeblad.
Spansk nødløsning
Adm.dir. Anne Jorun Møkster i Møkster Shipping måtte for noen år siden gå til et spansk verft etter konkurs ved Flekkefjord Verft.
Andre norske verft hadde ikke kapasitet. Ved Godan i Spania fant hun de kvaliteter som hun mener er viktig: Yrkestradisjon og faglig stolthet.
– Det er helt vesentlig at vi har en trygghet for at verftet vet hva de gjør og holder ord. Verft som har holdt på i generasjoner, har bygget inn kvalitet og stolthet. Pris er ikke uviktig. Vi foretrekker å bygge i Norge, men vet at vi også finner det i utlandet, sa hun på konferansen.
Norsk Industri: Langer ut mot vikarbyrådirektivet
Norsk løsning
Styreleder Per Sævik i Havyard forteller at et indisk rederi har bestilt flere skip fra Havyard i Norge.
Rederiet var ikke ute etter å bygge billig, men valgte norsk på grunn av kvalitet og leveringssikkerhet som var avgjørende for valget.
Nicolai Hansteen er imponert over levedyktigheten og innovasjonsevnen i det norske maritime klusteret. Han tror det blir redningen.
– Klyngen har vist en ekstrem tilpasningsdyktighet som mange bør være stolte av, sier Hansteen.
Om trender i internasjonal skipsfart, sier han at flere rederier er opptatt av å bygge ved kvalitetsverft. Under skipsbyggingsboomen midt på 2000-tallet, eksploderte kapasiteten. Nå bygges den ned. Mange dårlige verft stenger portene.
Kinesisk avvikling
Kina har offisielt 900 verft, men antakelig bare 90 i drift. Hansteen tror det i praksis er færre og at Kina bygger ned kapasiteten i høy fart.
De kan ikke subsidiere ulønnsomme verft i lengden. Kvaliteten stilles det også spørsmål ved.
– Miljøkrav- og fokus på energieffektivitet betyr at rederiene må gå til verft som kan levere kvalitet og ny design, påpeker han.
Han tror også at LNG, dyrere bunkers og strengere krav til utslipp, vil prege både rederier, verft og utstyrsindustrien framover.
Les også: Wärtsilä flytter ut produksjonen
Kapitalmangel
Overkapasitet på verftssiden internasjonalt gir noen av kvalitetsaktørene mulighet til å bestille energieffektive skip. Et hovedproblem er finansiering. Bankene er strikte.
Han tror imidlertid at flere aktører vil ordne finansiering i obligasjonsmarkedet gjennom privat prosjektfinansiering (private equity).
– Gode eksportkredittordninger er viktige for norske aktører, sier han.
Les også:
– Det aller viktigste er å få staten til å bruke mindre penger
– Skipsfarten skal ikke slippe ut klimagasser
