Når vi nå følger opp NVEs initiativ fra mai i fjor om å dele grunnundersøkelsesdata, er det fordi vi mener at åpen tilgang vil gi mange gevinster:
- Sikre raskt tilgjengelig informasjon i en krisesituasjon, slik som Gjerdrum-skredet.
- Redusere kostnader ved å unngå dobbeltarbeid og unødvendig duplisering av data.
- Åpen tilgang gir mulighet for å kombinere og bruke data på nye måter og danne grunnlag for nye løsninger gjennom forskning, utvikling og innovasjon.
Ni år siden forslag om plikt
Det er nå ni år siden Stortinget i stortingsmelding 15 (2011–12) «Hvordan leve med farene – om flom og skred» foreslo å vurdere leveringsplikt av grunnundersøkelsesdata og fareutredninger til et offentlig register for å redusere risiko knyttet til naturfare og skred. Registeret, NADAG, driftes i dag av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Her er det ikke innført innmeldingsplikt.
De store offentlige bestillerne av grunnundersøkelser, slik som Statens vegvesen, Statsbygg, Bane NOR og NVE, samarbeider om å sende sine data til NADAG og har også innført innmeldingsplikt i sine kontrakter.
Det er likevel store hull i NADAG-databasen fordi mange private bestillere enten ikke ønsker å levere fra seg data eller ikke har rutiner for dette. Det er også mange bestillere som ikke har kunnskap om muligheten for å registrere grunnundersøkelsesdata og fareutredninger.
Norges største arkiv
Skal vi komplettere databasen for grunnundersøkelser, må vi finne løsninger knyttet til eiendomsrett til historiske data. NGI har Norges største arkiv med grunnundersøkelser med data tilbake fra 1950-tallet fra fastlandet og norsk sokkel. Dataene har vi produsert for mange ulike kunder, private og offentlige, og kontraktstype og regulering varierer. I noen tilfeller vil datasett være beskyttet av konfidensialitetsbestemmelser i kontraktene.
NADAG-løsningen til NGU er nå en del år gammel, den er ikke skybasert og har ikke generell støtte for automatisk maskinlesning for opplasting og nedlastning. Det er derfor behov for å utvikle en teknisk løsning slik at det blir en moderne digital plattform med støtte for automatisk maskinlesning begge veier basert på standardiserte og åpne formater.
Vi ser en rekke muligheter for hvordan geotekniske data kan forvaltes bedre ved åpne, digitale utvekslingsformater. Historiske data er i svært mange ulike formater, og lite av dette er i dag digitalisert på en måte som gjør at det enkelt kan lastes opp i en felles digital plattform. NGI utvikler nå en skyløsning med maskinlesbart grensesnitt (API-er) for registrering og forvaltning av geodata. Denne løsningen vil ha metadatahåndtering og støtte automatisert overføring av data til for eksempel NADAG. Dette vil gjøre deling med andre aktører enklere og kunne gi verdi for hele Norge.
Støtte til fem hydrogenprosjekter: – Jeg blir helt rørt
I hovedsak rådata
Innmeldingsplikt bør i hovedsak kun gjelde rådata og datasett som danner et grunnlag for vurderinger, tolkninger og rapporter. Rapporter som inneholder vurderinger og tolkninger er «ferskvare» og er utført for et bestemt formål med gjeldende metodikk og verktøy. På denne måten unngår man at tolkninger utført for et bestemt formål blir liggende som et felles datagrunnlag for alle.
Ved registrering av rene rådata må man være oppmerksom på at dataene som er produsert for et bestemt formål, er av varierende kvalitet og kan inneholde store feil. Slike feil kan ligge i feil i utstyr, utførelsesmetode eller metode for å overføre data til digitalt format. Brukerne av datasett må derfor bli gjort oppmerksom på svakheter. Viktig også er det at de som benytter dataene har kompetanse til å tolke geotekniske datasett.
Farevurderinger for skred og andre naturfarer bør likevel gjøres åpne på grunn av det store hensynet til redusert risiko og samfunnsnytte. Men også fareutredninger for skred og andre naturfarer, har en «utløpsdato». En risikovurdering utført i 2010 er ikke nødvendigvis gyldig i 2020.
Risikobildet kan endres
Over tid kan endringer i topografi som følge av for eksempel utbygginger og infrastruktur endre både risikobildet og konsekvensen av et mulig skred. I tillegg kommer endringer i vannføring, flom, overvann og erosjon som følge av at klimaet er i endring. Gjøres dataene åpent tilgjengelig vil det derfor være viktig å ha en dynamisk tilnærming til risikovurderinger. I forbindelse med nye byggesaker bør det dessuten være krav om å oppdatere vurderingene.
Skal åpen tilgang gjennom en nasjonal digital plattform være til hjelp fremfor å være kilde til feil bruk og feil tolkninger, må vi som bransje ha løpende diskusjoner om svakheter i data, kunnskap for å tolke informasjon og hvor lenge dataene er gyldige. Sammen må vi også finne løsninger på spørsmål om eiendomsrett og konfidensialitet. La oss derfor starte dialogen mellom oss aktører som utfører og forvalter grunnundersøkelser og de offentlige interessentene. Samfunnet vil tjene på at vi gjør alle typer rådata fra grunnundersøkelser tilgjengelig for alle.
Innlegget ble først publisert i Teknisk Ukeblads månedsmagasin, 3/2021.
.png){kind=logo}
Kan snart måle effekten av kreftbehandling uten inngrep
