QR står for «Quick response» og er en mosaikkode som har sitt opphav i Japan. Den ble utviklet av det selskapet Denso-Wave i 1994, for å være like rask å skanne som en strekkode, men kunne inneholde mye mer informasjon. Det er dette som gjør teknologien bak QR så spennende. En strekkode har en maks kapasitet på ca. 20 tegn, til sammenligning kan en QR-kode inneholde flere tusen tegn. Den største versjonen (version 40) kan inneholde mer enn 4000 alfanumeriske tegn. Den har faktisk nok tegn til å lagre et enkelt spill!
Starten på QR-reisen
Det var på fabrikker og lager at QR-koden først fikk et bruksområde. Dette for å holde orden på inventar, men det var markedsføringsavdelingene som gjorde denne «firkanten» kjent i form av plakater, produkter og i reklamer. I kjølvannet av iPhone lanseringen i 2007 så man på QR-koden som et moderne og nytt verktøy for enhver markedsavdeling til å tilpasse seg den nye mobile og digitale hverdagen. Det tok ikke lang tid før man hadde QR-koder på det meste innenfor markedsføring, men friksjonen i kundeopplevelsen var for høy. For det første måtte man laste ned en egen app for å kunne skanne kodene, og ofte endte man opp på hjemmesiden til et selskap som ikke engang var mobiloptimalisert. Det var også eksempler på reklameplakater i undergrunnsbanen som ikke var store nok. For å kunne skanne koden måtte man faktisk ta et livsfarlig steg over skinnene!
Bidragsyter husker selv tilbake til 2012 at ingen skannet de nypresset visittkortene med QR-koder på, selv om man på seminar stod forhåpningsfull og ventet. For byggebransjen begynte man å se muligheter for QR-koder i 2017 da FDV-systemer startet en integrasjon av kvitteringsmuligheter med QR-koder.
QR-koder trender
QR-koden har hatt en gradvis vekst i bruk og popularitet siden den gang. Som man kan observere i søkestatistikker som er tilgjengelig fra Google Trends var det tre faser i denne veksten. Den andre fasen kom under krypto-hypen i 2016 og 2017. En krypto-lommebok, eller krypto-konto, har en lang unik streng med bokstaver og tall som er umulig å huske, og det kan bli dyrt om man taster feil. QR-koden ble en yndet redning for å kunne dele og fasilitere krypto-overføringer. Spoler vi frem til 2020 ser vi hvordan korona epidemien har trigget den tredje QR-fasen. Bransjer innenfor uteliv som var hardt rammet måtte finne måter å hindre smittefarer på. Ved å bruke QR-koder kunne man finne riktig mat og drikke, bestille og betale for seg, uten å ha kontakt med andre mennesker i form av kø, meny eller servering. Og mat kan man da også hente i organiserte former der apper pusher meldinger tilbake når de ulike menneskene skal hente sine retter.
I tillegg har vi sett store aktører som Vipps, Whatsapp, Snapchat, Spotify med flere som har tatt QR-koden til seg i form av egne eller mer åpne formater.
Men hvorfor har det tatt så lang tid for QR-kodene til å bli allemannseie? Vel, slik som alltid med ny teknologi, får vi ofte en høy forventning, så nedgangen, for deretter å finne en sin plass. QR-kodene har alltid hatt et stort potensial. Med så mye data, var det utrolig hvor mye man kunne gjøre. Men problemet var at man tenkte ikke på sluttbrukeren og hvordan man skulle tilegne seg denne dataen.
Inntil nylig måtte man gjerne ha en egen app som forstod QR-koden, nå har Apple og de fleste Android versjonene integrert dette i kamerafunksjonen. I tillegg er det en utrolig enkel teknologi å generere – alt man trenger er en «QR-kode generator» som man lett finner på Google. Andre kontaktløse teknologier som «bluetooth beacons» og NFC, som vi blant annet bruker i kontaktløs betaling, krever mer teknologi og investeringer for å ta i bruk.
Helikopteret kan spore en mobil på halvannen mils avstand
Hva kan QR-koder bety for byggene våre?
Nå som alle har fått kjennskap til QR-kodene og ser hvor lett det er å ta i bruk, hvilken plass kommer den kontaktløse teknologien til å få i næringsbyggene våre fremover?
I 2012 trodde Hagenes at alle kom til å skanne de 5000 nye, ferskpressede visittkortene som hadde fått den magiske koden på baksiden. Her ville man automatisk lagre alt info på smarttelefonen. Men sorgen ble stor da det var kun 1 som skannet dette. I 2017 så man noen gnister i FDV-bransjen som aktiverte «kvittering» av arbeidsoppgaver i form av QR-koder. Spoler vi frem til 2020, har de hippeste restaurantene og barer samt alle sparkesykler har fått denne teknologien. Vi håper at byggene våre kan også ta nytte av dette. Kanskje er det QR-koden som gjør at data deles fritt og der brukeropplevelsen er i fokus på en enkel måte?
Vi har prøvd å se hva vi tror kan bli påvirket på kort og litt lengre sikt!
WiFi-tilgang
Visste du at ved en skann av en enkel QR-kode, kan man automatisk gjøre slik at en telefon logger seg inn på riktig trådløst nettverk med riktig passord. Tenk å ha et slikt klistremerke, som også kan ha en logo som en del av QR-koden, og «voilà», det virker hver gang! Aldri mer stor bokstav og tall konflikter. Ifølge sitemanger Therese Hagenes på Proptech Bergen reduserte dette «bistandshjelp» på møterom med 95 %.
Hvordan kan leietakere selv se «sine inneklima data»
Har du noen gang sittet på kontoret ditt og tenkt hva temperatur har jeg egentlig? Hvordan styres dette? Og hvordan kan jeg gi en tilbakemelding om at dette ikke er bra nok? Her er QR-koder også perfekt og selskaper slik som Airthings som har aktivert akkurat denne funksjoner på alle sensorer. Her kan man enkelt skanne en kode som åpner en side som viser inneklima dataene dine og kan enkelt fortelle om du har et godt eller dårlig inneklima.
Geolokalisering
Hva om du holder til i et stort bygg, du ønsker å melde fra om en feil eller ønsker å kjøpe noe mat. Siden QR-koden også kan inneholde denne metadataen, kan informasjon om din lokasjon enkelt være en del av QR-koden. På denne måten vil også mottaker ha nødvendig informasjon. Samme QR-koden kan også gå direkte mot FDV-systemet i bygget, altså systemet man registrer alle avvik for bygget i.
Kort, men overkommelig frist, mener mulig fregattleverandør: – 2029 er nesten i morgen
Forenklet telling av mennesker og romregistrering
Ved å tildele hvert rom en egen QR-kode gir det muligheter til å enkelt registrer renhold. NTNU har nå tatt i bruk QR-koder utenfor lesesaler og forelesningssaler for å forenkle smittesporing. Hvis en student i ettertid får påvist smitte kan man gi beskjed til andre som har stemplet seg inn på rommet i samme tidsperiode.
I motsatt ende har hjemmetjenesten i Kristiansund kommune nylig innført QR-kode på inn og ut skanning hos alle beboere. Dette har skapt mye konflikt blant ansatte som føler seg unødvendig overvåket.
Mange snakker om avanserte sensorer for å telle mennesker på kontorer. Men man kunne egentlig løst hele floken med en QR-kode dersom alle «tar bilde» på vei inn og ut av kontoret sitt. Men det fordrer at man bruker det!
Adgang
Det er flere tilbydere som har kommet med adgangskontroll-løsninger som bytter ut plastkort med mobilen. Dog, ofte er de avhengige av at man er koblet på riktig WiFi nettverk eller har blåtann aktivert. Nye løsninger lar heller brukeren skanne en QR-kode som vises på mobilskjermen mot dør og heisåpnere. Dette kan oppleves mer trygt og sømløst.
Oppsummering
Slik som med all teknologi fikk QR-koden en høy forventning, og få brukte denne i starten. Faktisk ble det laget en egen side som gjorde narr av QR-koden som viste hvor mange som skannet QR -kode i 2012, og her var det ingen poster enda.
Vi tror at nøkkelen for den suksessen vi ser nå er en blanding av teknologiske endringer og ulike kriser opp igjennom. Vi har sett at ved krypto oppganger har QR-koden hatt en markant økning, da QR-koder forenklet bruken av teknologien. Mobilitetsløsning for urbane byer har nok også vært en bidragsyter for QR-koden. I tillegg ser vi når covid-19 krever at vi endrer oss, så tar vi i bruk ny som gammel teknologi. Og nå som telefoner har fått QR-koden innebygd i kamera fikk denne «gamle teknologien» et helt nytt liv ved en sømløs og enkel bruk av dataen.
QR-koder er et kraftig verktøy som vi ser starter å forandre utelivsbransjen. Verden slik vi kjenner den er blitt forandret. Potensial i byggene våre er stort og det blir spennende å se om alle møterom og kontorer vil ha en QR-kode fremover og hva muligheter dette kan gi oss.
Hva kan din bedrift løse med en så simpel og enkel teknologi som samtidig er så kraftig? Er det noe du kan bruke 2 minutter på i dag som kan gi en «wow» følelse på bygget eller spare utallige timer?
Tommy Hagenes er bidragsyter på tu.no og rådgiver for smarte bygg i Energy Control. Martin McGloin er produktsjef Airthings.
Nato kritisk til norsk kjøp: «Forverrer en kritisk mangel for Alliansen»
