Regjeringen har lansert en subsidiert fast pris på 40 øre for strøm til husholdninger. Ordningen vil bremse energieffektivisering, slik at det blir enda vanskeligere å nå regjeringens mål om å redusere elforbruket i bygg med 10 TWh til 2030.
Fastpris fjerner alle incentiver til å utvikle kortsiktig forbruksfleksibilitet, for eksempel ved smart lading. Mindre energieffektivisering og fleksibilitet i forbruket vil svekke den grønne omstillingen, gi større naturinngrep, høyere kraftpriser og et dyrere energisystem. Merkostnaden må forbrukerne i siste instans betale.
Les også svaret fra samfunnsøkonom Kjell Roland: Et forsvar for Norgesprisen
Prisforskjellen mellom sommer og vinter ventes å øke i årene som kommer. Det maksimale forbruket en kald vinterdag er nå om lag 25 GW, mer enn dobbelt så stort som sommerforbruket. 25 GW er nær produksjonsevnen i vannkraftsystemet.
Kraftprisene vil variere mer enn før
Med økende forbruk i industri og datasentre, mer strøm til elektrifisering av transport og uendret privat forbruk, vil forbrukstoppene bli klart høyere enn før og oftere stange mot kapasiteten i kraftproduksjonen og i nettet.
Det vil typisk skje i kuldeperioder, særlig når det er liten vindkraftproduksjon i Norge og nabolandene.
Mer solkraft vil bidra til å presse sommerprisene ned. I perioder med mye sol i Nord-Europa har vi allerede hatt en del nullpriser og negative priser.
Hvordan jevne ut svingningene
Hvor store prisforskjeller vi får mellom sommer og vinter, og hvor stor kortsiktig prisvariasjon vi får, avhenger av hvilke tiltak som gjennomføres i kraftsystemet.
Mindre bruk av elektrisitet til oppvarming vil dempe vinterprisene. Økt evne til å lagre vannkraft fra sommer til vinter ved hjelp av pumpekraft kan både gi høyere sommerpriser (pluss mindre tap av energi) og lavere vinterpriser. Økt industriforbruk som er jevnt over året vil gi høyere priser året rundt.
Både strømnett og kraftproduksjon er mest presset i kuldeperioder. Tiltak som kan redusere kraftforbruket i disse periodene har derfor særlig stor verdi – mye større enn besparelser i sommerhalvåret. Markedsprisene vil i stor grad reflektere dette.
Svekker alt fra isolering til nærvarme
Høyere kraftpriser om vinteren – og spesielt i kuldeperioder – vil gi et sterkt insentiv til å redusere bruken av strøm til oppvarming. Det vil frigjøre energi (TWh) og kapasitet i nett og produksjon.
Det handler om etterisolering og varmegjenvinning, flere og bedre varmepumper, bruk av andre energibærere og spillvarme til oppvarming.
Vi kan også utvikle nær- og fjernvarme som kan veksle mellom elektrisitet, bioenergi og varmelager, avhengig av markedsprisen på kraft.
En flat kraftpris over året på 40 øre/kWh vil åpenbart svekke lønnsomheten av slike tiltak.
Jeg kan glemme bergvarme
Jeg bor selv i et hus med vannbåren varme i gulvene og har vurdert å investere i bergvarme. Med en flat kraftpris på 40 øre over året kan jeg bare glemme det.
I en kald vinteruke varierer kraftforbruket i NO1 med i størrelsesorden +/- 13 prosent rundt gjennomsnittet. (Tall fra uke 5, 2021). Flytting av forbruk innenfor døgnet og uka kan redusere forbrukstoppene, hvor prisene også normalt er høyest.
Slik kan vi utnytte strømnettet bedre
Lavere forbrukstopper vil både gi mindre press på nett og kraftproduksjon og bidra til lavere kraftpriser. Forbruk som kan flyttes i tid kan i tillegg spare penger året rundt ved å tilpasse seg variasjonen kraftprisene.
Ingen skrur av forbruk manuelt
I et intervju med Teknisk Ukeblad hevder Kjell Roland at timepriser har liten verdi for forbrukerne og «de som mener variasjonene er nødvendig må komme med empiri, ikke økonomisk teologi».
Det finnes empiri som viser at smart elbillading tilpasses variasjoner i kraftprisen. Denne forskningsartikkelen av Hofmann og Lindberg, som også er omtalt i Gemini, viser dette.
Det skjer altså noe allerede, men det som kan og bør skje på dette området fremover er mye viktigere. Det er her Rolands bommer mest.
Det er knapt noen som tror vi får store tilpasninger i forbruket time for time basert på at folk vil skru av og på forbruk manuelt.
Vil hindre smart-teknologi
Det som kan gi betydelig fleksibilitet i forbruket, er smarte styringssystemer for oppvarming av bygg og tappevann og smartlading av elbiler.
Disse løsningene kommer kun hvis prisvariasjon (og klok utforming av nettleia) gjør det lønnsomt.
Smarte elbilladere styrer ladingen automatisk til timene med lavest kraftpris. Denne teknologien ville ikke blitt utviklet hvis alle hadde fastpris.
Strømforbruket til lading i husholdninger kan etter hvert komme opp mot 6 TWh per år. Forbruket per kilometer er høyere om vinteren på grunn av kulde. Hvis ladingen skjer på natten om vinteren, kan dette øke forbruket om natten med vel 2 GW, og begrense presset på dagtid.
På andre årstider er presset på nettet lite, og verdien av smartlading vil ligge i å utnytte lave kraftpriser. Det gir også mindre fare for spill av energi. (Når prisen er null eller negativ går fornybar energi til spille).
Smart varmtvannstank mister mening
Tappevann i husholdningene krever om lag 6 TWh strøm per år. Ved smart styring kan mer av oppvarmingen skje om natten. Det finnes allerede smarte varmtvannsbereder.
Foreløpig er de en del dyrere, men kostnadene bør kunne komme vesentlig ned. Det er tross alt snakk om sensorer og IKT som blir billigere ved masseproduksjon.
Enova har støttet smarte varmtvannsberedere, men slike beredere gir ikke økonomisk mening hvis strømprisen er den samme hele tiden.
Kan bremse faseskifte-teknologi
Boligoppvarming har ofte nattsenking. Ved å starte oppvarmingen en time eller to tidligere om morgenen, kan man redusere strømkostnaden og presset på kraftsystemet i kuldeperioder – uten å fryse det minste.
Bedre isolerte boliger holder lenger på varmen og kan være mer fleksible. Det forskes på å lagre mer varme på begrenset plass ved faseskifte-teknologier, men heller ikke slike løsninger vil komme hvis strømprisen er konstant.
Felles for alle tiltakene er at IT-løsningene kun utvikles og tas i bruk hvis det er nok variasjon i de kraftprisene forbrukerne står overfor. (Du kan lese mer i rapporten «Fremtiden er nokså elektrisk»).
Folk installerer normalt ladeløsninger når de kjøper elbil. Utskifting av varmtvannsberedere skjer når den gamle går i stykker eller man bygger nytt hus. Når man først har investert i en ikke-smart løsning vil man være bundet til den i mange år.
Flere år med faste priser vil gi tapte muligheter til fleksibilitet. Selv en kort periode nå kan ta knekken på selskaper som utvikler smarte løsninger.
.jpg)
Vil gi høyere spotpris og flere «13-kronerstimer»
