Det er et dystert bakteppe som former utviklingen av Forsvaret, skriver Forsvarets forskningsinstitutt i sin nye forsvarsanalyse som ble presentert i dag.
Helgens sikkerhetskonferanse i München gjorde bildet enda dystrere enn da analysen ble avsluttet 19. desember i fjor. Og enda mer kaotisk.
Hadde analysen hatt deadline i dag, måtte forfatterne ha skrevet et nytt kapittel om en ny usikkerhet.
Når lederen for sikkerhetskonferansen i München avslutter med å gå gråtende av scenen, er det et bilde på alvoret.
«Gjør rett – frykt intet» var tittelen på forsvarssjefens referat fra sikkerhetskonferansen der han deltok sammen med en rekke andre forsvarssjefer:
– Oppsummert var det en konferanse med kontraster. På den ene siden var det en konferanse preget av sprikende budskap og usikkerhet. På den andre siden opplevde jeg en stor enighet om viktigheten av Nato og felles syn på utfordringer blant oss militære.
Europa holdes utenfor
Det er jo betryggende. Men mediene forteller om økende usikkerhet. Donald Trump og Vladimir Putin er enige om å forhandle. I dag møtes utenriksministrene fra USA og Russland for å diskutere hvordan toppmøtet skal foregå. Målet er en våpenhvile eller fredsavtale, men verken Ukraina eller EU skal få delta - ennå.
I går møttes europeiske ledere til krisemøte i Paris. De må finne mottrekk til en ny dramatisk utvikling etter sikkerhetskonferansen. USA vil ha svar på hvilke land som vil sende fredsbevarende styrker til Ukraina og hvordan de vil svare på et eventuelt russisk angrep.
Økte milliardkostnader
Årets forsvarsanalyse er mer konkret enn fjorårets – blant annet fordi den beskriver hva som kreves for å følge opp langtidsplanen for Forsvaret de neste ti årene.
FFI-forskerne konkluderer med at den krever større bevilgninger. Kostnadene vil bli høyere enn de 611 milliardene som ble vedtatt som økonomisk ramme av alle partiene på Stortinget i juni i fjor.
Forsvaret skal investere i fem nye fregatter, seks nye ubåter og en styrking av langtrekkende luftvern for å beskytte Oslo og omegn.
FFI-forskerne mener Forsvaret nå må komme med tydelige prioriteringer av sine operative kapasiteter. Det er nødvendig for å fjerne svakheter og stå sterkere rustet til det forfatterne kaller «høyintensiv strid i nord», altså krigshandlinger.
Nordisk Nato-enhet
Styrkingen av Forsvaret må skje i tett samarbeid svenske og finske forsvarsplaner. Nylig påpekte sjefen for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), brigader Anders Jernberg, at forsyningslinjene mellom de tre landene ikke er gode nok. Her trengs flere grensekryssende veier og mer jernbane.
Analysen sier at Forsvaret må samarbeide tettere med sivile myndigheter og næringsliv. Det handler om alt fra beskyttelse av havner mot sabotasje og militære angrep til hvordan evakuering av sivilbefolkningen kan foregå raskt og kontrollert.
Her vises det til erfaringer fra Ukraina der det i okkuperte områder hersker lovløse tilstander for sivilbefolkningen. Å opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner vil bli avgjørende for Norges forsvarsevne og muligheter til å ivareta befolkningens humanitære behov.
Forsvarsforsker: Har ingen tro på Trumps utspill om å avslutte Ukraina-krigen
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) fikk i fjor oppdraget med å utvikle et sivilt beskyttelseskonsept i krig – det innebærer også evakueringsplaner. Konseptet skal være ferdig i år.
Elektromagnetisk krigføring
FFI-forskerne mener det kreves mer forskning for å avklare om Forsvaret har tilstrekkelig evne til logistikk, sikker kommunikasjon og elektromagnetisk krigføring. Det siste, kalt EK, er utstyr for å forstyrre og hindre kommunikasjon, som jamming, eller det kan være noe så konkret som strimler med aluminium sluppet fra fly for å ødelegge radarer og sensorer.
Erfaringer fra Ukraina har vist at bruk av kunstig intelligens og ubemannede systemer, som dronesvermer, er noe av det viktigste av ny teknologi. Her kreves flere ressurser og mer trening.
Luftvern er det aller viktigste for å forsvare seg, og selv en dobling av antall Nasams-batterier som langtidsplanen legger opp til, vil ikke dekke behovet.
Mer makt til forsvarssjefen
Det viktigste punktet for Forsvarets strategiske utvikling er større handlefrihet til å forvalte langtidsplanen. Også forsvarssjefen har understreket at det haster å styrke Forsvaret.
Etterretningstjenesten i Danmark skrev i sin trusselvurdering 11. februar at Russland i løpet av fem år kan starte en storskalakrig i Europa hvis Nato-landene ikke gjennomfører en opprustning. Det andre premisset var at landet ikke samtidig hadde en krig gående i Ukraina.
Russland har tredoblet sitt forsvarsbudsjett i løpet av tre år og mobilisert forsvarsindustrien med flere fabrikker, flere produksjonslinjer og flere skift.
Den norske E-tjenesten konkluderte kun med fare for russisk sabotasje i Norge. Heller ikke FFI nevner faren for storskalakrig i den ugraderte delen av analysen.
Putin misunnelig på Trump
Men tilbake til spørsmålet: Kan vi stole på Nato når vi ikke stoler på Trump?
I løpet av en måned som president opptrer han som en politisk leder som besitter all makt. Det er definisjonen på en diktator. Trump kjører over Europa og har fått jublende omtale av russiske politikere. Putin har instruert russiske medier om at de må omtale forhandlingene om fred som en seier for ham.
Forsvarssjef Eirik Kristoffersen må jo stole på Nato:
– Vi har erkjent alvoret, og vi skal gjøre de riktige grepene. Da kommer vi til «å stå han av» som vi sier i nord og bygge et enda sterkere fellesskap med Ukraina og våre allierte i Nato, skriver han.
Så da bør vi stole på ham. Eller?
FFI-slakt: Forsvaret mangler penger, folk og gjennomføringsevne
