SV fikk gjennomslag for å stanse planlagt oljeboring ved iskanten i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett med regjeringspartiene.
Fra regjeringens side var det utlyst tre blokker nær den fysiske iskanten. Disse tre blokkene tas ut etter budsjettforhandlingene mellom Ap, SP og SV.
– De skal ikke gis til oljeselskaper slik at de kan bore etter olje i iskanten. Det gjelder for i år. Det har ikke skjedd før at et miljøparti får gjennomslag for å sette den type grenser for oljeselskapene, slik vi gjør her i dag, sier Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV.
Skuffet
Norsk olje og gass er skuffet over regjeringens grep.
– Det er bra det ikke blir endringer i de midlertidige skatteendringene, men vi er skuffet over at det trekkes tilbake blokker ved neste TFO. Vi står midt i en energikrise hvor Europa skal kvitte seg med all russisk gass. Samtidig ber EU Norge levere så mye gass som mulig. Hvis Norge skal opprettholde et stabilt nivå på gassleveransene til Europa må vi fortsette å lete og finne mer gass. Da er det et uheldig signal å trekke tilbake leteområder på norsk sokkel, sier avdelingsdirektør Torbjørn Giæver Eriksen i Norsk olje og gass.
Fra før finnes det ett felt i Barentshavet som per i dag produserer gass, Snøhvit. Her startet produksjonen nylig opp igjen, etter at Hammerfest LNG kunne åpne etter brannen i 2020. Goliat-feltet produserer i stor grad olje.
Forhandlingspartner Geir Pollestad (Sp) forklarer at det opprinnelig var tenkt utlyst totalt 31 blokker leteblokker i det såkalte TFO-området i årets konsesjonsrunde på norsk sokkel.
Etter budsjettforliket der tre blokker trekkes tilbake, vil det være 28 blokker hvor det åpnes for olje- og gassleting.
– Jeg har forståelse for at SV i forhandlingene prioriterte denne saken, og vi valgte å lytte akkurat på dette punktet, men vi skal nok ikke gjøre dette større enn hva det er når det gjelder den samlede olje- og gasspolitikken. Jeg forstår at SV markerer dette som en stor seier, men det endrer ikke hovedbildet, sier Pollestad
Strid om iskanten
Oljeblokkene som nå tas ut er blokkene 7426 / 10, 11 og 12, og ligger helt nord i det sørlige Barentshavet, litt sør for iskanten, slik den er politisk definert.
Iskanten har i en årrekke vært et stridstema, og senest i 2020 var det en ny runde for å bestemme hva som skal defineres som iskantsonen. Iskanten er et sårbart område, hvor det er enighet om at det ikke skal være petroleumsvirksomhet.
Iskanten er fra 2020 definert som der det er 15 prosent sannsynlighet for isutbredelse i april. Blokkene som nå er tatt ut ligger utenfor denne definisjonen. Hadde man derimot gått for den definisjonen som de fleste miljøfaglige instansene ønsket, 0,5 prosent sannsynlighet for isutbredelse i april, ville blokkene trolig ligget like innenfor. SV er enige i dette synet på iskanten.
Ser du på kartet under, ligger blokkene det er snakk om midt i den nederste hvite streken.
Forslaget til hvilke blokker som skulle lyses ut i årets TFO-ordning har vært på høring i vår, med frist til å sende inn kommentarer i april. Utlysning av nye lisenser i de årlige TFO-rundene kommer gjerne i mai-juni hvert år, med søknadsfrist tidlig høst og tildeling i januar.
Begeistring i miljøbevegelsen
I Greenpeace er leder Frode Pleym svært tilfreds og håper enigheten er første start på en kursendring når det gjelder å bore etter olje- og gass i nordområdene.
– Selv om dette gjennomslaget er midlertidig, er dette noe alle som setter pris på levende natur og et sunt klima kan juble over. Dette må være begynnelsen på en total snuoperasjon i norsk oljepolitikk som prioriterer omstilling og klima. Regjeringen må høre på forskerne, ikke oljelobbyen, sier Pleym.
Også Natur og Ungdom jubler over gjennomslaget fra SV.
– En av de viktigste seirene i dette budsjettet er at oljeblokkene i iskanten ikke lyses ut allikevel. Det er snakk om ekstremt sårbare områder og økonomisk risikable blokker, som ikke har noen fremtid i en verden som holder løftene fra Parisavtalen, sier leder Gina Gylver i Natur og Ungdom.
