I dag får David Charbonneau og Sara Seager Kavliprisen i astrofysikk for oppdagelsen av eksoplaneter og beskrivelsen av disse planetenes atmosfære. Eksoplaneter er planeter som går i bane rundt andre stjerner enn vår sol, og det er hittil registrert mer enn 5000 av dem.
– De to prisvinnerne står bak betydelige bidrag i utviklingen av instrumenter og metoder for å finne eksoplaneter som er mindre og mindre i størrelse og som har mer og mer spennende atmosfærer, sier professor Stephanie Werner ved Institutt for geofag på Universitetet i Oslo.
Werner er en av lederne ved Senter for planetær beboelighet (PHAB), et senter for fremragende forskning (SFF) der forskerne jobber for å snevre inn antallet eksoplaneter som kan være kandidater for mulig liv. De er helt avhengige av slike fremskritt i teknologien for å kunne teste hypotesene sine.
– For det første må vi finne objekter som har den riktige størrelsen som kan ha potensial for å ligne vår jord. For det andre må vi kunne observere atmosfæriske trekk som viser eller antyder at det foregår noe mer enn ikke-levende kjemiske prosesser, sier Werner til Titan.uio.no.
Ser etter kjemisk ubalanse
Sara Seager er professor ved Massachusetts Institute for Technology, mens David Charbonneau er professor ved Harvard. Ifølge Kavli-juryens begrunnelse har de vært pionerer i å utvikle metoder for å påvise sammensetningen av grunnstoffer i atmosfærene til planeter langt, langt unna vår.
Charbonneau var en av de første som brukte rombaserte observatorier til å studere atmosfæren til gasskjemper utenfor vårt solsystem. Seager er en foregangsforsker innen teoretiske studier av planeters atmosfære og forutså at det ville finnes atomer og molekyler der som kunne oppdages ved hjelp av formørkelsesspektroskopi. Blant annet.
For Stephanie Werner og kollegaene hennes ved Universitetet i Oslo – og for alle andre som forsker på mulig utenomjordisk liv – er det viktig å snevre inn antallet planeter som er verdt å se nærmere på. 5000 eksoplaneter er for mye, særlig når man tenker på at det stadig oppdages nye.
– Vi kan ikke se på hver eneste stjerne. Vi må finne ut hva som kan være indikatorer på at vi har å gjøre med en atmosfære med en kjemisk ubalanse når vi sammenligner med den likevekten vi kjenner fra livløse planeter, sier Werner.
Godt plantet på jorda
Ved Senter for planetær beboelighet tar de blant annet utgangspunkt i det vi vet om de geologiske forholdene på jorda før de retter blikket ut i verdensrommet. De får også hjelp av kunnskapen vi har om planetene i vårt solsystem.
– Vi er geologer og geofysikere. Dette handler ikke om hva som er opprinnelsen til livet, men om hva som er grunnforutsetningene geologisk og temperaturmessig for at liv kunne bli utviklet, har senterleder Trond Torsvik tidligere uttalt til Titan.uio.no.
Forskningen til Seager og Charbonneau er viktig for at de skal kunne rette blikket lenger utover.
– Uten bidragene fra de to prisvinnerne ville vi ikke kunnet teste modellene våre. Vi kan bare sammenligne med jorda, Mars og Venus, og det er kanskje ikke det samme som om vi hadde en planet rundt en helt annen stjerne, sier Stephanie Werner.
Seager og Charbonneau er blant spydspissene i forskningen på eksoplaneter. Og det er mange som bidrar i jakten på mulig liv. Stephanie Werner håper å vekke nysgjerrigheten hos prisvinnerne når de kommer til Oslo.
– Hele fellesskapet av eksoplanetforskere ønsker å finne en ny jord, og jeg tror det er her vi kan bidra. Vårt mål på Senter for planetær beboelighet er å kunne si hvilke kriterier som er de viktigste når man velger hvilke objekter man bør studere nærmere. Vi håper at vi kan fortelle at dette objektet er mer lovende enn det objektet, sier Werner.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
