Klimakrisen er den nye oljen

Det europeiske parlamentet har nylig erklært klimakrise og satt et nytt mål om utslippskutt på hele 55 prosent innen 2030, ti prosent høyere enn målene i Granavolden-plattformen. Klimanøytralitet skal nås innen 2050. Nå er det alvor. Å tilpasse seg disse målene er ikke bare et moralsk argument, men et finansielt ett. Det er en ren nødvendighet for å kunne konkurrere i fremtidens europeiske markeder.

750 millioner mennesker bor i Europa. Disse utgjør brorparten av vårt kundegrunnlag for eksportering av varer, og marked for import. Når EUs president, Ursula von der Leyen, sier at EU skal lede an kampen mot denne eksistensielle krisen, bør vi med andre ord høre nøye etter. Hva betyr det for norsk næringsliv?

Les også

Ny studie: Jorda blir tregere og dagene blir lengre

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Norge ligger allerede bakpå med utslippskutt

At det kan strupe eksporten vår av gass til kontinentet er en ting, men vi må også huske at hele den norske økonomien ligger milevis bak våre egne naboer når det kommer til både utførte utslippskutt og mål frem mot 2030. Samtidig valgte nettopp den svenske Riksbanken å droppe investeringer i deler av Australia og Canada som følge av dårlige utslippstall. Kan det samme skje med oljenasjonen Norge?

Det må en kunne anta. Dette er en del av begrepet «klimarisiko». Det handler ikke bare om dårlig vær og økologisk kollaps (som så klart vil føre til en uendelig stor kostnad), men også mulige økonomiske tap i næringslivet. Hvis man ikke omstiller seg i tide, vil strammere reguleringer skvise ut norske næringslivsaktører i verdensmarkedet.

Norge har alle muligheter for å kunne lykkes

Hvis vi snur på det, betyr dette også at vi har noen enorme muligheter foran oss. Muligheter til å gjøre verden til et bedre sted, samtidig som vi tjener gode penger på det. Norge har alle muligheter for å lykkes med å finne nye løsninger på utslippskutt, klimatilpasninger og en sirkulær og bærekraftig økonomi.

Klimakrisen er den nye oljen, men næringslivet kan ikke pumpe opp alt uten hjelp. Det trengs langsiktige rammer fra det offentlige, men selve jobben får vi til

Vi har riktignok store vedlikeholdsetterslep i infrastrukturen vår, en lang vei å gå på gjenvinning og fossile næringer som gjør beslag på store deler av både arbeidsstyrken og kompetansen. Men vi har også en kjempehøy grad av tillit i samfunnet, mengder med høyere utdanning, et digitalisert samfunn og ikke minst god velferd. Sistnevnte i form av et pensjonsfond delvis tuftet på enorme utslipp, men først og fremst gode sosiale strukturer.

Er det noen som har et godt grunnlag for å raskt omstille oss om et felles prosjekt med mening, så er det oss. De kommende generasjonene vil jobbe med næringsvirksomhet som ikke ødelegger kloden. Vil man rekruttere de beste hodene, bør man ha en klar strategi på hvordan man skal komme seg dit.

Fremtidens marked vil etterspørre utslippsfrie varer og tjenester. Vil man sikre profitten frem mot 2050, er det disse varene og tjenestene man må skape, fremfor å til stadig åpne nye «rene» oljefelt selv om vi vet at ⅔ av reservene må bli liggende, og man aldri vil kunne gjøre en fossilbil utslippsfri.

Les også

Aker vil lage strøm av verdiløse gassfelt

Klimakrisen er den nye oljen

Klimakrisen er den nye oljen, men næringslivet kan ikke pumpe opp alt uten hjelp. Det trengs langsiktige rammer fra det offentlige, men selve jobben får vi til. Det er utrolig viktig at norsk næringsliv fremover støtter opp om de høye ambisjonene til EU og den norske regjeringen, slik at vi skaper et handlingsrom som gir oss det startskuddet som trengs for å sette i gang. Da kan Norge bli et utstillingsvindu for løsningene på klimakrisen, og leve godt av det.  

Artikkelen er oppdatert etter første publisering: Tallet 750 000 millioner er rettet til 750 millioner.

Les også

Deler ut nær 800 millioner til hydrogenprosjekter