Selv om stadig flere i ledende stillinger ikke lenger tviler på vitenskapelige konklusjoner om klimaendringer, så er det vel egentlig irrelevant hvem som har rett eller galt?
En enkel konsekvensanalyse viser at dersom vitenskapen har rett, og vi ikke handler, så er det vesentlig verre enn at vi agerer basert på data som finnes og som viser seg å være feil. Så hvorfor ta sjansen?
Mye har skjedd innen klimasmart bedriftsledelse siden jeg, for to år siden, skrev min første og hittil eneste debattartikkel «Släpp sargen och kom i matchen», siden FN avholdt sin 25. klimakonferanse, og en av verdens største investorer, Blackrock, ropte ut. Ikke minst har vår egen Greta beveget en hel verden.
Parallelt har vitenskapen fortsatt å legge frem bevis for at vår generasjons ledere, vår felles livsstil og måten vi har drevet virksomheter på de siste 50 årene, har påvirket klimaet på en måte som er vanskelig å forholde seg til. Det er stor sannsynlighet for at de beslutningene vi tar – eller ikke tar – de neste årene vil komme til å påvirke den eneste, hittil kjente, beboelige planeten for mange generasjoner fremover.
Se mulighetene!
Samtidig oppstår helt enestående forretningsmuligheter i dette grønne skiftet. Det forutsetter jo at vi velger å se, og velger å agere, i stedet for å gjøre det til et politisk spørsmål, tvile på vitenskapen eller en 17-årig svensk jente som har hatt motet til å stå opp for vår generasjons kanskje viktigste spørsmål.
Klimaspørsmålet er rett og slett ikke lengre politisk og forretningsfiendtlig. Det ER en av grunnpilarene i fremtidens bedrifter – uansett om vi tror på vitenskapen eller ikke.
Små og mellomstore bedrifter har en nøkkelrolle
Derfor handler det også om våre nordiske bedrifters konkurransekraft. De store internasjonale selskapene har begynt å innse dette for alvor, men spørsmålet må nå ut til alle våre nordiske lands små og mellomstore bedrifter. Hvis disse bedriftene, som kan omstille seg raskt, får moment i saken, så skjer det ting. Sannheten er at de små og mellomstore bedriftene trenger hjelp.
Tenk om de store selskapene med sin erfaring, kompetanse og ressurser ville prioritert klimaet i dialog med sine underleverandører – til sammenlikning med det som ble gjort på 1990-tallet rundt kvalitet. Da satte man standarder, man stilte krav, utdannet og tilbød verktøy innen 5S, Lean og Kaizen. I det scenarioet skulle ikke bare de store selskapene få et enda sterkere nett av underleverandører.
De små bedriftenes konkurransekraft ville øke, og Nordens markedsposisjon i en globalisert og allment klimabevisst verden, ville bli enda sterkere. Made in Scandinavia 2.0, hvilken eksportmulighet!
Har du møtt «Andre»?
Jeg har fra tid til annen tenkt at dette får noen andre gjøre noe med. Problemet er at jeg aldri har truffet «Andre». Politikerne havner ofte på pidestallen og de har naturligvis en tydelig rolle å spille, men hvor er alle gode arbeidsgiver-, fag- og næringsforeninger? Vi bedriftseiere har, sammen med disse, en minst like viktig rolle å spille i å skape et næringsliv som er relevant i denne sannsynlige «Femte industrielle revolusjonen» (eller er den det første «Eko-revolusjonen» vi står overfor?).
Vi ledere må tørre å stikke oss ut, ta et standpunkt og fremfor alt gi slipp på ideen om at noen andre vil løse det. Vi har bidratt til å skape problemet, og det er vårt ansvar å være en del av løsningen.
Vi er selv langt ifra best i klassen
Til daglig arbeider jeg i et svensk, privat industrikonglomerat som består av et 30-tall små og mellomstore nordiske bedrifter (hvorav seks i Norge), som hver omsetter for 20–300 MNOK. Helt vanlige mennesker i helt vanlige bedrifter uten noen større åpenbar klimapåvirkning.
Da vi begynte å jobbe med spørsmålet for et par år siden, så bestemte vi oss for å bruke det indianske uttrykket: «Hvis du synes du er for liten til å gjøre en forskjell, kan du prøve å sove med en mygg i rommet» som ledestjerne.
Initielt handlet det bare om å ta et standpunkt, men siden da har vi blant annet tatt frem verktøyet «Eco screening tool» og initiert pro-bono eventet «Gothenburg Climate Awareness Initiative» der 400 bedriftseiere fikk muligheten til å lære av Nordens elite på området. Sammen med gode hjelpere i saken, er myggen blitt en bie som har innsett at dette ikke lenger er et filantropisk spørsmål eller egentlig handler om hvor mye mer penger vi kan tjene.
Det er snarere et spørsmål om verdien av selskapene våre, for med mindre vi justerer og finner forretningsmulighetene så vil verdien av dem synke. Dette gjør det til et rent eierspørsmål. Samtidig vil jeg være tydelig. Vi er langt fra de beste i klassen og det er mye som gjenstår. Imidlertid er det i dag en tydelig del av vår sjel, og vi ser allerede nå at den tiltrekker seg mer kompetente ansatte enn vårt selskap i størrelse faktisk fortjener.
Dermed har det blitt et viktig konkurransefortrinn i kampen om de beste hodene. Dette gjør det til et sentralt spørsmål i vår fremtidige konkurranseevne.
Behov for en reality-check
Avslutningsvis vil jeg dele en av de fineste tilbakemeldingene jeg har fått, men også en vesentlig mindre flatterende «reality check». Det var under en tale der 300 bedriftsledere var invitert. Blant publikum var det også noen ungdommer. Etterpå fikk jeg en tilbakemelding via en gjest som pratet med en av dem; «Vi var der inne og hørte på han konsernsjefen, Pontus. Det var superbra! Trodde ikke at sjefer brydde seg om miljøet. På skolen snakker vi mest om at bedriftene bare kjører på uten å bry seg om miljøet, men sånn virker det ikke som det er i det hele tatt».
Hvis dette er bildet neste generasjon har av oss ledere så har vi ikke bare et åpenbart imageproblem, vi burde også spørre oss selv hvordan våre bedrifter i fremtiden kommer til å være relevante arbeidsplasser for neste generasjon. Dette er et spørsmål som enhver toppleder må spørre seg selv om, og som ikke kan delegeres.
