Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er klare i sitt syn på denne kontrakten om vinterdrift for Kristiansand kommune: Kommunen brøt regelverket fordi et firma fikk anledning til å endre sitt tilbud etter at fristen var ute.
Ja, Kofa stiller faktisk spørsmål om hvorvidt hele konkurransen – vinterdrift av over 100 roder med kommunale veier – er gjennomført på en forsvarlig måte.
Det startet slik: Kristiansand kommune i Agder kunngjorde 1. april 2020 en åpen anbudskonkurranse for vintervedlikehold av veiene i kommunen. Avtalene skulle gjelde i to år, med opsjon på ytterligere to år.
Kommunen beskrev kontraktene som en avtale om «vintervedlikehold; brøyting, strøing, salting og rydding av snø og is på kommunale veier og plasser». Kommunen ville inngå avtale med flere leverandører, og det var altså snakk om over 100 roder.
Entreprenørene skulle ikke gi tilbud på spesifikke roder, men de kunne ønske seg roder, eller ta forbehold om et område.
Tilbudsfrist var 21. mai 2020.
– Hvis russerne skal komme, må de komme mellom mandag og torsdag ettermiddag
Pris og utstyr telte likt
I konkurransen skulle de to tildelingskriteriene pris og utstyr telle med 50 prosent
hver. I priskriteriet ville fastgodtgjørelse telle 50 prosent, og gjennomsnittlig timepris ville telle 50 prosent. For utstyrskriteriet ville kommunen vurdere hvor egnet utstyret var på de forskjellige rodene.
Et prisskjema lå ved konkurransegrunnlaget, og her skulle leverandørene oppgi en timepris for brøyting, timepris med fres, timepris for strøing og timepris for salting. Dessuten skulle de oppgi pris for fast godtgjørelse.
I konkurransegrunnlaget sto det også at oppdragsgiver, altså kommunen, ikke hadde anledning til å be om ettersending av tilbudsdokumenter. Kommunen mente at de ville trenge å avklare de innleverte tilbudene. Det var på forhånd uklart hvor kompleks fordelingen av rodene ville bli, og det virker som om kommunen mente at de måtte motta og gjennomgå tilbudene før de hadde full oversikt.
Flere entreprenører ga tilbud, og blant dem var de to firmaene Songdalen Pyrmosenter Tor Wikne og Terje Haraldstad. Sogndalen tok forbehold om at tilbudet bare gjaldt for området Finsland.
I slutten av august 2020 ble Songdalen og Terje Haraldstad tildelt avtale for vintervedlikehold av hver sin rode i Finsland. Songdalens avtale gjaldt både brøyting og strøing.
I Haraldstad sitt tilbud var det ikke oppgitt timepris for strøing.
Så ble det kontraktsmøte mellom Kristiansand kommune og Haraldstad. Der ble det enighet om at Haraldstad også skulle strø på roden han var tildelt. Timeprisen skulle være den samme som for brøyting. Det ble også avtalt at Haraldstad skulle leie nødvendig utstyr til strøingen fra kommunen.
Haraldstad og kommunen inngikk kontrakt 14. september 2020, men i januar 2021 klaget Songdalen saken inn til Kofa.
Hærsjefen krever missiler med rekkevidde som USA har avslått
I realiteten: En utvidet tilbudsfrist
Songdalen mente at Kristiansand kommune hadde brutt anskaffelsesregelverket ved å gå i forhandlinger med Haraldstad etter tilbudsfristen. Fordi: Kommunen hadde akseptert et endret tilbud som inkluderte strøing. Ved tilbudsfristen hadde Haraldstad, i motsetning til flere andre leverandører, ikke levert et tilbud som inkluderte strøing. Haraldstad hadde i utgangspunktet ikke tenkt å levere strøtjenester, og fikk i realiteten en utvidet tilbudsfrist. Kontakten mellom Haraldstad og kommunen var heller ikke å regne som en avklaring av tilbud. Dialogen og kontraktsinngåelsen med Haraldstad var i strid med prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet, mente Songdalen, slik Kofa beskriver det.
Kommunen svarte slik på disse påstandene, ifølge Kofas referat:
Rent generelt så mente såklart Kristiansand kommune at den ikke hadde brutt anskaffelsesreglene ved å inngå kontrakt med Haraldstad. Kommunen begrunner det blant annet med den noe merkelige påstand at brøyting og strøing ikke er vintervedlikehold. For som kommunen sier det i Kofas referat: «Leverandørene leverte tilbud for vintervedlikehold – ikke for brøyting eller strøing. Valgte leverandør hadde ikke oppgitt timepris for strøing, og i forbindelse med kontraktsmøtet ble det derfor foretatt en avklaring av om han også kunne tilby strøing, og det til samme timepris som oppført for brøyting. Dette var å regne som en avklaring – ikke et nytt tilbud. Enigheten mellom innklagede og valgte leverandør ble ansett å være uproblematisk, ettersom det opprinnelige tilbudet kunne omfatte alle delene av de etterspurte vintervedlikeholdstjenestene.»
Kommunen viste også til at konkurransegrunnlaget beskrev at det mest sannsynlig ville bli behov for å avklare forhold ved tilbudene.
Kommunen mente videre at avklaringen ikke har hatt betydning for klageren, altså Songdalen, av følgende årsak: I utkantområder av kommunen vil det ikke være aktuelt å tildele alle rodene i et område til én leverandør. Songdalen ville ikke fått tildelt strøing av den aktuelle roden dersom Haraldstad ikke hadde fått den.
Mener vindkraften går på helsa løs: – Ble helt skrekkslagne
Er dette i tråd med regelverket?
Kofas klare konklusjon er at hele anskaffelsen er temmelig klønete håndtert av Kristiansand kommune.
Det har seg jo slik: Haraldstad oppga ikke pris på strøing i sitt tilbud. Ingen bestrider det.
Men: Kommunen tildelte likevel en kontrakt om vintervedlikehold til Haraldstad før kommunen visste om denne leverandøren kunne levere strøtjenester, og eventuelt til hvilken pris. Når det så ble inngått kontrakt om strøing etter at kommunen hadde
tilbudt Haraldstad å få låne utstyr for strøing, og at partene hadde avtalt at samme
pris skulle gjelde for brøyting som for strøing, så utgjorde det etter Kofas mening en klar endring av tilbudet og ikke en avklaring.
Kristiansand kommune har i og med dette driti på draget – som det heter. Og ikke nok med det.
Kofa beskriver videre en temmelig sjaskete framgangsmåte fra kommunens side, og spør seg om hele konkurransen kan være lovlig gjennomført: «Slik konkurransegrunnlaget er utformet, kan det stilles spørsmål ved om det overhodet var mulig å få inn sammenlignbare tilbud i konkurransen. Det kan her vises til manglende opplysninger i konkurransegrunnlaget både om hvilke roder anskaffelsen ville bli inndelt i, og om hvordan tildelingen ville finne sted. Priskriteriet la også opp til at leverandørene skulle oppgi en pris for fast godtgjørelse, uten at leverandørene visste hvilke roder de kunne få tildelt. Tildelingskriteriet utstyr som skulle vurderes ut fra «vi vil evaluere utstyret på egnethet opp mot rodene, etter vår oppfatning» var vektet 50 %. Samtidig
kunne leverandørene låne utstyr fra kommunen for å utføre kontrakten. Ifølge innklagede var det mange som lånte utstyr. Hvilket utstyr som ble utlevert fra kommunen til den enkelte leverandør ble i hvert fall for valgte leverandør fastsatt etter tildeling av kontrakt. Hvorvidt denne måten å gjennomføre konkurransen på er i tråd med regelverket, ligger imidlertid utenfor klagers anførsler. Klagenemnda går derfor ikke nærmere inn på dette.»
Klagenemndas avgjørelse fra 30. juni 2021 ser slik ut: «Kristiansand kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved å tillate en endring i valgte leverandørs tilbud etter tilbudsfristen.»
Fikk en lys idé – sparte 47 tonn CO₂
