I januar 2021 lyste Statens vegvesen ut konkurransen for en driftskontrakt for elektriske anlegg på riksveiene i Innlandet og nordre del av Viken. Verdien var anslått til 45 millioner kroner, men da som felleskontrakt med fylkeskommunen.
Ved fristens utløp hadde disse tre gitt pris:
- Otera Traftec: 21.653.733 kr
- Mesta: 28.973.934 kr
- Laje Nettservice: 30.382.189 kr
Otera Traftec ble tildelt oppdraget 26. mars.
Laje Nettservice (som nå heter Laje Innlandet, og heretter kalles Laje) klaget på tildelingen, og en konsekvens var at Otera Traftec ble bedt om å redegjøre nærmere for sitt tilbud. Det gjorde firmaet noen dager senere.
Men også med de nye opplysningene så avviste Vegvesenet klagen, og etaten inngikk kontrakt med Otera Traftec i mai.
Men i høst ble saken klaget inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa).
Oslo: Vinterens snøkaos koster 103 millioner ekstra
«Åpenbart misforhold»
Laje mente at Otera Traftecs tilbud innebar et åpenbart misforhold mellom enhetsprisen og det enhetsprisen skal dekke. Firmaet viste til konkurransegrunnlaget, hvor det var beskrevet et forbud mot taktisk prising. Otera skulle vært avvist, mente Laje.
Og videre: Mye av anskaffelsen gjelder innkjøp av materiell, og der er det trolig ikke store forskjeller på innkjøpskostnadene til de forskjellige leverandørene imellom. Laje syntes heller ikke at det er merkbare forskjeller i lønnsnivået hos de to firmaene. Otera Traftecs tilbud var rundt ni millioner kroner lavere enn Laje sitt, og Laje mente at konkurrentens tilbud ikke ville gi store nok inntekter til å dekke kostnadene for gjennomføringen av kontrakten.
.jpg)
Og når det gjaldt Vegvesenets behandling av klagen: Her var det ikke gjort en konkret vurdering av om Otera Traftecs tilbud var i strid med forbudet mot taktisk prising. Ifølge Laje hadde Vegvesenet «ikke gjort forsøk på å stille kritiske spørsmål til valgte leverandør. Det må være klart at en ren henvisning til at valgte leverandørs tilbud er i samsvar med tilsvarende løpende kontrakter ikke oppfyller de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4.» står det i Kofas referat, og det fortsetter slik:
«Valgte leverandørs redegjørelse er intetsigende. Det er oppsiktsvekkende at detaljene og kalkylene ikke blir konkretisert og angitt, dette viser at forbudet mot taktisk prising er overtrådt. Valgte leverandørs påstand om synergieffekter er umulig å forholde seg til når det ikke er konkretisert hva disse synergiene består av.»
Vurderer rettssak: Kommune ble ilagt gebyr etter strid om brøytekontrakt
Ingen misforhold, mente Vegvesenet
Men Vegvesenet kjøper ikke argumentasjonen. Etaten hadde verken rett eller plikt til å avvise Otera Traftec sitt tilbud, siden tilbudet var priset ut fra retningslinjene i konkurransegrunnlaget.
Deler av bestemmelsen som handler om taktisk prising tar opp emnet, men stiller ikke opp noen selvstendig avvisningsrett eller -plikt.
Kort sagt: Selv om laveste tilbud har lavere pris enn de andre tilbudene, så inneholder det ikke avvik fra konkurransegrunnlaget og framstår ikke som unormalt lavt, mener Vegvesenet. Etaten har ikke funnet noen misforhold - verken åpenbare eller andre - mellom Otera Traftecs enhetspriser og det enhetsprisene skal dekke. Tilbudet kan ikke anses som unormalt lavt, og kan i tilstrekkelig grad forklares.
Ble advart mot kun el-oppvarming: Pekes på som en viktig årsak til busskaoset i Oslo
Eventuelt brudd er reparert
Klagenemnda bemerker først at tilbudet fra Otera Traftec er cirka 25 prosent lavere enn nest laveste tilbud, og på under halvparten av anslått verdi. Det indikerer at tilbudet virker unormalt lavt i forhold til ytelsen. I et slikt tilfelle skal oppdragsgiver be leverandøren redegjøre for tilbudets sammensetning. Vegvesenet ba ikke om en slik redegjørelse før leverandør ble valgt, men, sier Kofa: «Et eventuelt brudd på § 24-9 er imidlertid reparert ved at innklagede i forbindelse med klagebehandlingen har bedt valgte leverandør om en redegjørelse for tilbudets sammensetning.»
Kofa viser her til paragrafer i anskaffelsesforskriften, og trekker også fram § 24-8, som skiller mellom avvisningsplikt og avvisningsrett. Her framgår det når oppdragsgiver skal avvise et unormalt lavt tilbud. Bestemmelsen viser til tilfeller hvor tilbudet er unormalt lavt fordi det ikke oppfyller bestemmelser om miljø, arbeidsforhold og sosiale forhold. Men: Bestemmelsen hindrer ikke oppdragsgiver i å anta tilbud som betyr at leverandøren ikke går med overskudd.
Kofa sier: «Det er derfor uten betydning at klager mener at valgte leverandør ikke kan ha fortjeneste på kontrakten så lenge leverandør har bekreftet å ha ordnede personalforhold, tariffavtale, og at foretaket ikke mottar offentlig støtte til sin drift.»
Etter forskriften kan oppdragsgiver også avvise et unormalt lavt tilbud av andre grunner, som når tilbudet gjør det usikkert om leverandøren evner å gjennomføre kontrakten. Men et viktig ord i den sammenhengen er «kan». Oppdragsgiver har rett til å avvise slike tilbud, men ingen plikt. Kofa sier: «Det er ikke i strid med forskriften å velge et tilbud som kunne vært avvist.»
Klagenemnda oppsummerer det slik: «Slik klagenemnda forstår klager, anføres det at konkurransegrunnlaget punkt B3, sett i sammenheng med de grunnleggende prinsippene i anskaffelsesloven § 4, medfører at innklagede har en avvisningsplikt der det åpenbart er et misforhold mellom enhetsprisen og det enhetsprisen skal dekke. Nemnda er ikke enig i dette, og kan ikke se at formuleringen i konkurransegrunnlaget går lenger enn bestemmelsen i forskriften § 24-8 (2).»
Kofas kjennelse fra 16. desember i år: Statens vegvesen har ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser.
Klaget inn Vegvesenet – ga seg etter at de fikk «loser's fee»
