Kofa: Omfattende klage på brøytekontrakter fikk medhold på bare ett punkt

I oktober 2020 gikk Lindesnes kommune i Agder ut med en åpen anbudskonkurranse om 15 kontrakter for brøyting, rydding, strøing og stikkesetting i utvalgte roder. Avtalene skulle vare i tre sesonger, med mulighet for inntil to ekstra sesonger, totalt en varighet på rundt fire og et halvt år. I konkurransegrunnlaget var de omtalt som rammeavtaler.

Verdien av kontraktene var anslått til 33 millioner kroner eks. mva. Tilbudsfrist var 2. november 2020.

I konkurransegrunnlaget skrev kommunen at den skulle inngå avtaler med én leverandør per rode. Hele anskaffelsen var delt inn i 15 delkontrakter, og leverandørene kunne levere tilbud på én eller flere roder.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

I kvalifikasjonskravene sto det blant annet: «Tilbyder skal disponere over tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å utføre oppdrag på delkontrakter tilbyder leverer tilbud på».

Hele anskaffelsen har endt som klagesak i Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser).

Les også

Campus Ekeberg-saken: Erstatningskrav på flere hundre millioner mot Oslo kommune

Ett firma fikk seks roder

Først litt om selve anbudsprosessen: Firmaene Nils Frode Larsen og Tånevik Anlegg var blant de som leverte tilbud på delkontraktene 3 til 11, totalt ni delkontrakter. Kofa skriver at det ikke er opplyst om totalt antall leverandører som deltok i konkurransen.

4. november ba kommunen Tånevik Anlegg om ganske raskt å dokumentere tilgjengelige tekniske ressurser for gjennomføring av kontraktarbeidet. Bedriften leverte en oversikt over maskinparken innen fristen.

En drøy uke senere meldte kommunen at den aktet å inngå avtaler med en rekke leverandører for de forskjellige rodene. Delkontraktene 5, 6, 8, 9, 10 og 11 ble tildelt Tånevik Anlegg. Og kommunen signerte kontrakt med de utvalgte leverandørene for alle de 15 delkontraktene i slutten av november.

Firmaet Nils Frode Larsen klaget raskt saken inn for Kofa.

Les også

Mener vindkraften går på helsa løs: – Ble helt skrekkslagne

Mye å pirke på

Nils Frode Larsen mente i sin klage at det var mye feil med denne konkurransen:

1. Kommunen hadde plikt til å avlyse konkurransen, siden den var gjennomført med mangelfullt og uklart konkurransegrunnlag. Konkret: Uklare kvalifikasjonskrav for leverandørenes kapasitet og kompetanse. Mulige leverandører kan dermed ha avstått fra å levere tilbud, og kommunen hadde en avlysningsplikt.
2. Kommunen har heller ikke vist til at det finnes særlige forhold som grunnlag for en varighet av rammeavtalen som overskrider fire år. Konkurransen har derfor vært konkurransevridende. Kommunen hadde også av denne grunn plikt til å avlyse konkurransen.
3. Kommunen har ellers brutt regelverket ved ikke å avvise Tånevik Anlegg. Dokumentasjonen som Tånevik har levert er en ren oversikt over leverandørens ansatte, og gir ingen opplysninger om organisering og bemanning av personell for utførelsen av kontrakten. Tånevik oppfyller derfor ikke kvalifikasjonskravene om kompetanse og kapasitet.
4. Kommunens etterfølgende avklaringer med Tånevik Anlegg er i strid med forskriften. Firmaets ettersendelse av dokumentasjon for å oppfylle kvalifikasjonskravet har gitt mulighet for å utvide og forbedre sitt tilbud. Det er ulovlig.
5. Tånevik Anlegg har ikke vist at tilbudet oppfyller minimumskravet om avgasskrav trinn II. Dette er et vesentlig avvik. Kommunen har brutt regelverket ved ikke å avvise tilbudet.
6. Kommunen har også brutt regelverket ved ikke å undersøke den unormalt lave prisen på Tånevik Anlegg sitt tilbud.
7. Kommunens evalueringsmetoden er uegnet til å identifisere det beste tilbudet. Det er ulovlig. Kommunens evaluering av pris har gjort de øvrige tildelingskriteriene ubetydelige, og det strider mot reglene.
8. Og til sist: kommunen har gjort en ulovlig direkte anskaffelse, siden den ikke har håndhevet sentrale krav i anskaffelsesdokumentene. Det er i praksis en vesentlig endring av rammeavtalen.

Så langt Nils Frode Larsen.

Les også

Raset på Nordlandsbanen: Opphevet saktekjøring på strekningen for tre år siden

Lindesnes kommune avviste alt

Kommunen avviste det hele, og svarte slik på de forskjellige delene av klagen:

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Schneider Electric lanserer ny elbillader

1. Kvalifikasjonskravene er klare nok. Det forelå ingen avlysningsplikt.
2. Særlige forhold tilsa at det var nødvendig med en varighet på fem sesonger, eller fire og et halvt år. For mulige leverandører ville det innebære en betydelig investering å kjøpe til dels spesialisert utstyr for å kunne delta i konkurransen. Det var derfor nødvendig med en noe lengre varighet på avtalen for å sikre økt konkurranse. Det var heller ikke ønskelig å skifte leverandør midt i en brøytesesong.
3. Det er dokumentert at Tånevik har tilgjengelig personell med tilstrekkelig kompetanse for å gjennomføre oppdraget. Tånevik har også dokumentert at nødvendige tekniske ressurser er tilgjengelig.
4. Ettersending av dokumentasjon er ikke en ulovlig forbedring av tilbudet. Dokumentasjonen er brukt for å bekrefte oppfyllelse av kvalifikasjonskravet knyttet til kapasitet, samt for å bekrefte opplysninger som allerede fremgikk av tilbudet.
5. Tånevik har dokumentert at firmaet oppfyller kravet om avgassutslipp. Det foreligger ikke et vesentlig avvik i tilbudet.
6. Om unormalt lav pris: Vurderingen må baseres på tjenestene som etterspørres, og ikke på andre inngitte tilbud i konkurransen. Kommunens gjennomgang av prisene til Tånevik ga ingen indikasjoner på at enhetsprisene var unormalt lave.
7. Evalueringsmodellen er lovlig. Ettersom «Pris» og «Responstid og miljø» var vektet henholdsvis 80 og 20 prosent, var det ikke mulig å vinne så lenge tilbudet med den laveste prisen oppfylte minstekravene i konkurransen. Evalueringsmodellen fremgikk av konkurransegrunnlaget, og var derfor forutberegnelig.
8. Kommunen har ikke gjort noen vesentlig endring av kontrakten. Den 1. februar 2021 brukte Tånevik en hjullaster som ikke oppfyller det fastsatte minstekravet til utslipp av avgasser i kravspesifikasjonen punkt 5.3.

Ikke mye medhold å få

Kofa vurderer det hele slik:

Uklare kvalifikasjonskrav, avvisning av valgte leverandør og avklaringer: Klagenemnda kan ikke se at det foreligger rettslige mangler ved utøvelsen av kommunens innkjøpsfaglige skjønn.

Om Tånevik oppfylte kravet til kapasitet: Det er riktig at Tånevik ga tilbud på ni delkontrakter, men bare hadde fem traktorer tilgjengelig. Men ut fra omfanget på rodene ville det være tilstrekkelig. Heller ikke her finner Kofa mangler ved kommunens skjønn. Og nemnda kan dermed heller ikke se at kommunen skulle ha avvist Tånevik fra konkurransen. Nils Frode Larsens klage gir heller ikke grunnlag for å si at kvalifikasjonskravet er uklart utformet, eller at ettersending av dokumentasjon brøt med avklaringsadgangen.

Avtalens varighet: Klagenemnda finner at det forelå «særlige forhold» i denne avtalen, og at kommunen dermed kunne inngå avtaler med en mulig varighet på fire og et halvt år. Men: Kunngjøringen inneholdt ikke en redegjørelse for de særlige forholdene som tilsier lengre løpetid enn fire år. Dermed har kommune brutt forskriften på dette punktet.

Unormalt lavt pristilbud: Klager mente at kommunen brøt regelverket når den ikke gjorde nærmere undersøkelser av tilbudet til Tånevik. Kofa sier at klagen ikke kan føre fram.

Valg av evalueringsmodell: Ifølge Kofa kan valget av evalueringsmodell bare til en viss grad overprøves rettslig. Temaet er ikke om framgangsmåten er optimal, men om den er lovlig. Klagenemnda finner ikke at evalueringsmetoden er uegnet til å identifisere tilbudet med det beste forholdet mellom pris og kvalitet i denne konkurransen. Modellen var gjort kjent for leverandørene i konkurransegrunnlaget, og det var dermed forutberegnelig at stor prisdifferanse fra det rimeligste tilbudet ville gi store utslag i poenggivingen for priskriteriet.

Om det foreligger en ulovlig direkte anskaffelse: 1. februar 2021 skal Tånevik ha brukt en hjullaster som ikke oppfyller det fastsatte minstekravet til utslipp i kravspesifikasjonen. Spørsmålet er da om dette er en vesentlig endring av kontrakten eller et kontraktsbrudd, siden kommunen ikke skal ha krevd prisavslag for dette tilfellet. Kofas kommentar: «Klagenemnda finner ikke grunn til å ta stilling til om et kontraktsbrudd som det foreliggende gir innklagede en rett til prisavslag etter kontrakten. Klagenemnda kan heller ikke se at unnlatelsen innebærer at kontrakten er vesentlig endret i form av at innklagedes rett til å kreve prisavslag ved eventuelle fremtidige mislighold har falt bort.»

Og dermed blir Kofas konklusjon fra 24. juni i år som følger: «Lindesnes kommune har brutt regelverket for offentlige anskaffelser ved ikke å redegjøre for de særlige forhold som begrunner en avtalevarighet på over fire år i kunngjøringen.

Klagers øvrige anførsler har ikke ført frem.»

Les også

Krise for vindkraft på norsk jord