Norsk bergverksmuseum er ikke bare om gruvedrift, men også et museum over Kongsberg Våpenfabrikks og nå Kongsberg Gruppens historie.
Her har Walter Qvam vært flere ganger. Det er her arnestedet ligger. Det er her kongsbergkulturens opphav ligger. Det er her han tar imot Teknisk Ukeblad sammen med museumsdirektør Alfhild Skaardal.
Walter Qvam:Ingeniører fra hele Norden kommer hit for videreutdanning Han er Kongsberg Gruppens svar på Reodor Felgen
Mer enn geografi
– Kongsbergkulturen er noe spesielt. Men den fornyes og er i utvikling og berikes hele tida etter hvert som vi ekspanderer. Når vi kjøper eller overtar selskaper passer vi på å enes om kjerneverdier. Kongsbergkulturen blir noe mye mer enn bare et geografisk betinget begrep, sier Qvam.
Museumsdirektøren viser rundt. Her er verdens fineste trådsølv, utstilt i montre som selv er klare for museum.
– Vi skal fornye, sier Skaardal, og går videre til en monter med sølvklumper som ser ut som figurer.
– Der har vi en Pingvin også, sier Qvam og tenker på en av Kongsbergs store teknologiske suksesser – Pingvin-raketten.
I Teknisk avdeling ligger mye av forklaringen på hvordan kongsbergindustrien utviklet seg til å bli et viktig miljø for mekanisk industri.
– Mye springer ut av kunnskapen om verktøy og utstyr til sølvutvinningen. Kompetansen ble bygget opp i mange ledd, fra smed til logistikk og transport. Det er her denne grunnkompetansen ble bygget opp, sier Qvam.
Sølv ble funnet i 1623. Kongsberg, grunnlagt av Christian 4., vokste og var i en periode Norges nest største by. I sølvgruvenes glanstid på 1770-tallet var det 4000 ansatte i sølvverket. Ut over på begynnelsen av 1800-tallet ble det mindre og mindre sølv å utvinne.
Gruvesjef Poul Steenstrup var ikke bare med på Eidsvoll og grunnlovforsamlingen, han grunnla også Kongsbergs tekstilindustri, jernverk og fra 1814 også Kongsberg Våpenfabrikk.
Les også: Her lager Forsvaret sine hemmelige gadgets
Første fabrikk
– Det var første gang ordet «fabrikk» ble brukt i Norge, forteller Skaardal.
Qvam legger til:
– Det viser hvilken framtidsrettet mann det var. Det peker mot framstilling av flere enheter, ikke bare en og en.
Våpenfabrikken laget både dolker, pistoler og børser før Krag og Jørgensen utviklet det som for mange er synonymt med Kongsberg Våpenfabrikk: Krag-Jørgensen-riflen. Skjønt rifle i entall er feil. Det finnes et utall varianter. De henger på museet. Qvam blir stående lenge og dvele med det som var Norges første store industrielle eksportsuksess. Det var i mange år amerikanske hærs enhetsvåpen og ble laget på lisens.
– Krag-Jørgensen var Bonnie og Clydes favorittvåpen på grunn av sin presisjon, sier Qvam.
– Jeg hører fortsatt offiserer som bruker uttrykket « It shoots like a Krag». Det er kvalitetsstempel!
Les også: Slik blir USAs nye militærhelikoptre
Trinn og trær
Qvam snakker om industriutvikling, og hva som gjør Kongsberg og Norge til et unikt sted for å utvikle høyteknologi som kan hevde seg på verdensmarkedet.
– Vi har ingeniører og ansatte som kommer med ideer, tar initiativ og er innovative. Vi kombinerer kunnskap, setter i system. Med flat og lite hierarkisk struktur er det kort vei til realisering.
– Vi har ikke så stort hjemmemarked, likevel har vi klart å bli verdensledende på en rekke områder; skipsteknologi, olje og gass, romfart og forsvarsteknologi, sier Qvam. Derfor er han tilhenger av satsing på kunnskaps- og kompetanseoppbygging.
– Akademia og myndigheter må gå sammen med industrien og bygge videre på high-tech-industrien vår. Det er det vi kan leve av i et høykostland, sier Qvam.
Han ser på teknologiutviklingen på Kongsberg som et teknologisk tre. Det sprang opprinnelig ut av forsvarsvirksomheten. På museet går turen fra pistol og sabler i 1820 til muskett 5–6 år seinere, til gevær på 1890-tallet og via harpun til den mest sofistikerte forsvarsteknologi.
– Det er ikke lenger bare ballistikk, sier Qvam og viser én av de nyeste suksesshistoriene – våpenstasjonen Protector som er verdensledende i sitt segment, og basert på fjernstyrt teknologi som gir soldatbeskyttelse. Her er det kombinert alt mulig av sensorer og elektronikk.
– Av og til får du greiner som vokser seg tjukkere enn den opprinnelige stammen, sier Qvam, og bruker Kongsberg Maritime som eksempel.
Les også: Kongsberg-AUV på leting etter MH370
Lange perspektiv
Når vi spør om hvordan Kongsberg-konsernet vil se ut om 5 og 10 år, smiler han i sitt todagersskjegg.
– Det er kortsiktig. Da gjør vi mye av det samme som i dag. Kongsberg vil fortsatt ha fysiske produkter, men med større innslag av automatisering og robotisering, mer bruk av droner og førerløse fartøy, enten det er til vanns, luft eller på land, sier Qvam.
Stadig mer av Kongsbergs produkter får innebygget (embedded) datakraft og software. Big data – eller store informasjonsmengder både fra egne produkter og andres – vil også utnyttes og benyttes til blant annet styring, kontroll, oppfølging, service og produktutvikling og -forbedring.
Men det er nåtid.
– Mye av det jeg bruker tid og krefter på nå, vil vi ikke se resultater av før jeg sitter og mater ender. Om jeg fortsatt er i live, sier han med en anelse ettertenksomhet.
Poenget er imidlertid klart. Kongsberg Gruppen driver ikke med døgnflueprodukter. Qvam viser til utviklingen av Penguin-raketten og nå NSM (Naval Strike Missile) og JSM (Joint Strike Missile). Utviklingen startet for mange tiår siden med Penguin, og med NSM og JSM er den ikke avsluttet. Produktene bygger på hverandre.
– Det er et utviklingstre, sier Qvam.
LEDER: Kongsberg Gruppen er viktig for Norge
Topografi og nødvendighet
Penguin-raketten og sjømålsmissiler er eksempel på hvordan særegne norske forhold tvang fram nye ideer.
– Norsk topografi, lang kystlinje og behov for å ha et våpen som kan nå langt, gå over sjø, holmer og åsrygger og så gjenkjenne fartøy, medførte at vi utviklet det mest avanserte rakettsystemet, sier Qvam.
Nød og nødvendighet. Det har vært pådriver for mye teknologiutvikling – og spin-off. I dag er Kongsberg Gruppen verdensledende på dynamisk posisjonering av skip og rigger, såkalt DP. Med motorkraft og propeller kan et fartøy holde seg på dønn nøyaktig posisjon over lang tid. I 1974 fikk Kongsberg gjennombrudd med teknologien for skip og rigger, som ifølge Qvam har bidratt sterkt til at norsk offshorenæring er en suksess av format.
– Det begynte med at vi skulle utvikle et system for at ubåter kunne ligge stille på en gitt dybde og posisjon under vann, forteller Qvam og viser et kontrollsystem for ubåter i Kobben-klassen fra 70–80-tallet. Når Norge og andre land skal fornye ubåtflåten, skal Kongsberg være der med det mest avanserte systemet. Det er ikke snakk om å børste støv av gamle kunster.
– Vi jobber kontinuerlig med utvikling av systemene. Det vi vil tilby er det beste og mest oppdaterte, sier Qvam.
Les også: Denne kan inneholde Kongsbergs nye forsvarsteknologi
Voksne døtre
I Bergverksmuseet er det en egen avdeling om Kongsberg-industrien der flere av selskapene som ble solgt ut i 1987 har fått en plass.
Det er Dresser Rand og gassturbinene, GKN Aerospace som lager flymotordeler, Kongsberg Automotive med bildeler, Esco Graphics som laget tegnemaskinene som skapte trøbbel på grunn av eksportrestriksjoner under den kalde krigen. Kongsberg Offshore står det på et skilt – med undertekst om at det er en del av amerikanske FMC Technologies.
– Hvis du kunne skrudd klokka tilbake til 1987, ville du ønsket å beholde det som nå er FMC Technologies’ subseadivisjon?
– Jeg kan ikke skru klokka tilbake, sier Qvam kontant og smiler.
– Det er ikke relevant. Det som skjedde i 1987 var helt nødvendig. Resultatene til de forskjellige Kongsberg-bedriftene viser jo at mye må ha vært gjort riktig. KV-systemet var så mangslungent, besto av så mye forskjellig at det ikke var lett å ha oversikt og gi nok fokus til de ulike delene. De fire områdene vi har i dag henger bedre sammen sier Qvam.
Les også: Fullstapper Natos nye spionfly med norsk teknologi
Solas gang
Vi har forlatt Bergverksmuseet og er kommet inn i nåtid og en smule framtid.
«Follow the sun» har Kongsberg Gruppen kalt sitt servicesenter for maritimt utstyr som betjener over 17.000 installasjoner over hele verden.
Support manager Oddvar Næss forklarer hvordan kundene bare har ett servicepunkt å forholde seg til. Der sitter det eksperter på Kongsberg-gruppens produkter og kan hjelpe til med en gang. Når teamet på Kongsberg går hjem, overtar tilsvarende senter i New Orleans, som igjen overlater til Singapore når dagen er over.
– Vi har «live» kontakt med senteret – såkalte «hand – over»-møter slik at de kan følge opp sakene videre. Da får kundene bedre og raskere service, og av hele team med eksperter, sier Næss.
Walter Qvam smiler fornøyd.
– Dette er en forsmak på framtida og Big Data. Vi får inn en mengde informasjon. Her er vi helt i forkant. Vi kan tilby kundene å overta ansvaret for service og vedlikehold. Vi kan integrere mot tredjeparts utstyr og tilby service også for dette utstyret, sier Qvam.
Les også: Slik bygger den norske forsvarsindustrien relasjoner til Pentagon
Svar i havrommet
Kongsberg-sjefen ser store muligheter for videre teknologi- og markedsmuligheter. Norge har et forsprang på mange felt. Posisjonen må ikke bare forsvares, men kan også tas på nye områder.
– Verden trenger mer energi, mat og mineraler, og vi må ta vare på miljøet. I havet og på havbunnen, på store dyp finner vi mange muligheter og svar. Vi må få virkeliggjort et Ocean Space Centre for å forske på og forstå mer av havrommet, påpeker Qvam.
Les også:
Dette er teknostudentenes drømmearbeidsgivere
