Samtidig polariseres nyhetene – vårt vindu til verden, i møtet med den store usikkerheten.
Vi skremmes av OUS-lege Gunhild Alvik Nyborgs dystre spådommer. Og vi lurer på hvorfor Sverige, landet vi elsker å sammenlikne oss med, ikke stenger skoler og barnehager, slik som oss. Sverige snakker om flokkimmunitet. Det høres smart ut, burde ikke vi gjøre det samme?
Denne analysen er et forsøk på å gjøre krisesituasjonen litt mer forståelig. Egentlig kan den forklares med en litt modifisert utgave av spillklassikeren Snake.
Husker du ikke Snake? Se her:
Krisen vi så komme
Bare så vi er enige: Vi befinner oss midt i en krisesituasjon. Den har klare trekk med de fleste definisjoner på en krise, for eksempel den Direktoratet for sikkerhet og beredskap (DSB) bruker: «En krise er en hendelse som har et potensial til å true viktige verdier og svekke en virksomhets evne til å utføre sine samfunnsfunksjoner.»
Viruset truer ikke bare helsa til den som smittes, den truer også kapasiteten i helsevesenet vårt. Tiltakene mot viruset truer sågar også andre viktige samfunnsverdier og -funksjoner.
Når det er sagt, har vi sett denne krisen komme lenge. DSB har siden 2011 analysert alvorlige hendelser som kan ramme Norge. Gang på gang trekkes pandemi fram som det scenarioet med størst konsekvens og sannsynlighet for Norge:
Den uønskede hendelsen
Myndighetene stengte ikke grensene da smitten begynte å spre seg i andre land. De regnet derimot med at smitten ville komme hit.
Det er fordi deres uønskede hendelse ikke er at én nordmann blir smittet. De har definert den uønskede hendelsen til følgende: Vi får så mange smittede at helsevesenet kollapser. Dette kan vi illustrere med en litt bearbeidet versjon av et enkelt sløyfediagram.
Sløyfediagrammet ser vanligvis slik ut:
Her går trusselen fra venstre mot høyre, til vi får den uønskede hendelsen med påfølgende konsekvenser og begrensning av skader.
Her er vår versjon, tilpasset myndighetenes håndtering:
Må kutte ansatte og studier: – Svært dramatisk for NTNU
Kun én type barriere
Myndighetene ønsker minst mulig nærkontakt fordi Covid-19 nettopp spres ved nærkontakt. Sprer viruset seg for raskt, vil man kunne få så mange sykehusinnleggelser at helsevesenet ikke har kapasitet til å behandle alle, og dødeligheten går opp.
Vanligvis har vi en mange ulike barrierer som beskytter oss mot en trussel, illustrert i James T. Reasons ikoniske sveitserostmodell. Her er hver osteskive én barriere, som også har sine svakheter (hull):
Mot dette viruset har vi per dags dato verken vaksiner, naturlig immunitet eller andre effektive barrierer. Avstand og fysiske skiller mellom folk er stort sett den eneste barrieren som finnes.
Vi kunne ha illustrert denne barrieren som en osteskive uten hull, ettersom den ikke har særlige svakheter dersom den blir fulgt. I og med at avstandsbarrieren rett som det er ikke blir fulgt, har vi likevel valgt en osteskive med hull i:
Faren ved krypende kriser
Statsminister Erna Solberg sier til VG at hun «Trodde vi hadde mye mer tid enn vi fikk» da smitten kom til Norge.
Det har sammenheng med typen krise vi befinner oss i. Man kan kategorisere kriser ved å betrakte hvor raskt de eskalerer og hvor fort de løser seg. En krypende krise kjennetegnes av en langsom opptrapping og nedtrapping. Koronaviruset sprer seg raskt, men i en krisesammenheng likner det mest på en krypende krise.
Risikoen er at folk ikke oppfatter den langsomt eskalerende krisen før den er uhåndterlig og får katastrofale konsekvenser.
Dagens situasjon er lett å putte inn i en slik kontekst. De første som ble smittet var ikke klar over risikoen de utsatte seg for, og tok dermed ikke sine forholdsregler. De brakte smitten videre, gjerne uvitende, til andre. Solberg og co. har samme utfordring: Jo seinere tiltak settes inn, jo mer omfattende må de være. Ofte er tiltakene også mindre effektive dersom de settes inn seinere.
Risikopersepsjon
I dag ser man fortsatt, tross myndighetenes anbefalinger, alt folk samles. Her spiller enkeltindividets risikopersepsjon inn. Hver person oppfatter og vurderer risiko ulikt. De har kanskje hørt om viruset og myndighetenes oppfordring, men likevel har de ikke gått i krisemodus og unngått folkemengdene. Årsakene kan være flere: De frykter muligens ikke for sin egen helse, og/eller vurderer at de positive sidene av aktiviteten mer enn veier opp for risikoen de utsetter seg og samfunnet for.
Her er en forenklet fremstilling av hvordan en persons risikopersepsjon kan gjøre at personen ikke følger rådene som følger for den krypende krisen:
Den uvitende blir selv en trussel
Dersom denne personen skulle bli smittet av viruset, vil den ikke bare risikere å bli syk selv, men den forvandles også til en vandrende trussel for samfunnet. Hvis vi tenker tilbake på sveitserost-modellen, representerer ikke denne person bare et hull i osteskiva – den blir også en trusselpil:
Får vi nok trusselpiler, kan vi overbelaste helsevesenet slik at det kollapser og dødeligheten øker.
Smitteberegningene blir bedre i neste pandemi
Mobilspillklassikeren
Det er her vi kommer til vår kjære mobilspillklassiker Snake. La oss forestille oss at viruset er slangen Snake: Da er det om å gjøre for menneskene å holde seg langt nok unna til at man ikke blir spist opp.
Dersom man blir spist opp (altså smittet), gjør man kjeften til Snake større og farligere (ja, vi vet at det er lengden og ikke kjeften til Snake som endres i mobilspillet når slangen spiser, men enkelte friheter må vi få lov til å ta. Slangens lengde kommer vi tilbake til).
Følgende illustrasjon viser hvordan slangen vokser seg større og større for hvert måltid, og trives best der folk samles. De som er i eget hjem er til gjengjeld trygge:
Den største faren er at Snake får så stor kjeft at den omringer og sluker hele helsevesenet, illustrert her:
Flokkimmunitet – når Snake kolliderer med egen hale
Dersom de fleste av oss derimot klarer å holde seg unna Snakes bitt, vil vi også klare å slakke slangens fart. Da vil den aldri utgjøre noen fare for helsevesenet, for kjeften blir ikke stor nok.
De som blir smittet, får et sykdomsforløp og blir friske igjen, blir immune. Dersom mange nok blir immune, får vi en flokkimmunitet som etter hvert kan bremse og stoppe spredningen av viruset. Da er det samtidig viktig at smittespredningen går sakte nok til at alle smittede får behandlingen de trenger.
Her kan vi skjele tilbake til Snake igjen: Dersom slangen sakte, men sikkert spiser, kan vi forestille oss at den blir lengre, uten å få større kjeft. Til slutt vil Snake være så lang at den kolliderer med sin egen hale – akkurat som i mobilspillet:
Alle spiller Snake
Når OUS-lege Nyborg ber alle som ikke har samfunnskritiske funksjoner om å isolere seg, er det fordi hun mener det må til for å bremse Snake ned nok til at slangen ikke klarer å sluke helsevesenet vårt. Nyborg snakker også om muligheten for utrydde viruset ved isolasjon, altså å sulte i hjel Snake. Hun er samtidig klar over at dette krever at alle land i verden gjør det samme samtidig.
Svenskene mener deres tiltak er de mest effektive for å sulte slangen tilstrekkelig. De argumenterer med flokkimmunitet-tanken, altså at Snake kan kollidere med sin egen hale.
Norske myndigheter gjør en mellomting mellom tiltakene foreslått av svenskene og Nyborg: De vil slakke ned Snakes fortæring, samtidig som de tenker at flokkimmunitet også vil bremse spredningen etter hvert.
Tiden vil vise hvilke tiltak som er proporsjonale med trusselen.
Så lenge folk følger tiltakene, da. I dag vet vi så lite om selve viruset at det er stor usikkerhet rundt hvilke tiltak som fungerer. Det kan gjøre det vanskelig å få gjennomført de mest inngripende tiltakene: De er utfordrende å rettferdiggjøre, ettersom man ikke vet om man må gjennomføre dem for å få bukt med krisa.
Med dagens strømpriser er det veldig mange som vil spare på dette
