Mange flyinteresserte har ventet spent lenge: I slutten av mars skulle etter planen det tidligere Braathens SAFE-flyet av typen Douglas DC-6B gjennomføre sin siste flytur – hjem til Sola lufthavn.
Slik gikk det ikke, og nå ser det stygt ut for det flyhistoriske prosjektet. Som så mye annet i disse dager, har koronaviruset sin del av skylda.
En million mer
– Først ble vi rammet av restriksjonene i luftfarten mellom USA og Europa, som satte en foreløpig stopper for fergeflygingen fra Alaska. Men den virkelige katastrofen kom med dollarkursen, forteller Egil Endresen som er leder i venneforeningen ved Flyhistorisk museum Sola.
Å betale de 400.000 dollarene for flyet koster i dag cirka en million kroner mer enn det gjorde da budsjettet ble satt opp for et år siden.
– Det er en million vi dessverre ikke har, sier Endresen.
Nå er kontrakten hevet. Men det finnes fortsatt et halmstrå. Eieren, Everts Air Cargo i Fairbanks i Alaska, er åpen for å inngå en ny avtale dersom det skulle bli aktuelt.
Flyet forsvinner ikke med det aller første. Ifølge Endresen har det cirka 120 flytimer igjen. Det er nok til en siste ferd til Sola lufthavn, men for lite til at det er aktuelt å ta det i bruk som fraktfly igjen. Alternativet for eieren er å bruke det som delefly for resten av DC-6-flåten som Everts faktisk har tenkt å holde i lufta i ytterligere ti år. Propellflyene er nyttige for å kunne nå enkelte av utpostene som ikke har veiforbindelse og kun korte grusbaner.
Innenriksnett og polarrute
Det 64 år gamle flyet er det siste gjenværende eksemplaret av totalt sju Douglas DC-6B Cloudmaster som Braathens SAFE opererte i perioden 1962-1973. De øvrige flyene er for lengst hugget opp.
Det aktuelle flyet er det første Braathens anskaffet. Det har serienummer 45496 og fløy med registreringa LN-SUB. Det startet sin karriere i 1956 hos Cathay Pacific i Hong Kong, og har etter norgesoppholdet blitt brukt både som vannbombefly og til frakt av drivstoff.
DC-6 ble bygd i mer enn 700 eksemplarer av Douglas Aircraft Company fra 1946 til 1959. Pan Am brukte flytypen til å opprette sine første transatlantiske turistklasseflygninger i starten av 1952.
Flytypen var viktig i oppbyggingen av det norske innenriksnettet, med flygninger fra Oslo til Stavanger, Trondheim og Ålesund, samt charterturer til utlandet. Også SAS benyttet flytypen i perioden 1948 til 1963, da selskapet hadde 20 DC-6/DC-6B i drift. Sju av dem var registrert i Norge. Det var denne flytypen som ble brukt på deres første polarrute i 1954.
Det digre amerikanske transportflyet ble kjent da det ødela dekket på Sola lufthavn
Utsatt på grunn av skogbranner
Hadde det ikke vært for flere store skogbranner i Alaska i fjor sommer, hadde trolig DC-6-flyet befunnet seg på Sola nå. Men overdragelsen måtte utsettes fordi Everts Air Cargo behøvde flyet i arbeidet med å bekjempe skogbrannene.
Det tidligste overdragelsestidspunktet var november, men det ble ansett som ugunstig å fly over Nordpolen i et så gammelt fly. Dermed ble avtalen gjort om til at flygningen fra Alaska til Sømmevågen, etter planen med Everts-sjef Robert Everts som pilot, skulle skje før 1. april. Og så kom altså koronaepidemien.
– Det har vært flere uheldige omstendigheter. Det veldig synd at det ble slik, sier Endresen.
Planen var å lakkere om flyet i Braathens-fargeskjemaet det hadde da det ble satt i drift, stille det ut utenfor hangaren og innrede det med en utstilling som fortalte historien til Braathens SAFE. Fra før har museet to andre utstilte fly som formidler andre deler av selskapets historie: En de Havilland DH 114 Heron og en Fokker F27 Friendship.
Den tekniske hovedbasen på Sola var en hjørnestensbedrift og det er mange tidligere teknikere og personell som er aktive på flymuseet.
Dette er passasjerflyene som aldri har vært involvert i dødsulykker
