BYGG

Krafttak for energibruk

Smartere bruk av bygninger kan gi kjempegevinst for både klima og lommebok. I 2022 oppfordrer vi næringsliv og myndigheter til å dele ambisjonene våre.

Det ganske nye Klimahuset i Botanisk hage er et eksempel på et plusshus, altså et bygg om produserer mer energi enn det forbruker. Men også ved å utnytte eksisterende arealer bedre, drifte dem smartere og gjøre dem mer energieffektive, kan vi oppnå betydelige kutt i både klimautslipp og utgifter, skriver innleggsforfatterne. 
Det ganske nye Klimahuset i Botanisk hage er et eksempel på et plusshus, altså et bygg om produserer mer energi enn det forbruker. Men også ved å utnytte eksisterende arealer bedre, drifte dem smartere og gjøre dem mer energieffektive, kan vi oppnå betydelige kutt i både klimautslipp og utgifter, skriver innleggsforfatterne.  Foto: Sverre Chr. Jarild
Harald Nikolaisen (administrerende direktør i Statsbygg) og Bjørn Kjærand Haugland (administrerende direktør i Skift)
14. jan. 2022 - 13:00

Dette debattinnlegget gir uttrykk for skribentens meninger. Ønsker du selv å bidra i debatten, enten med et debattinnlegg eller en kronikk, les retningslinjene våre her.

Fra fiskemottaket i Lofoten til lærerværelset i Namsos, jernvarehandelen på Gjøvik og kontoret i Oslo sentrum: Uansett hva du gjør i norsk næringsliv eller offentlig sektor, er sjansen stor for at du holder til i et bygg. Sammen utgjør lokalene vi eier og leier, enorme arealer. Ved å utnytte disse arealene bedre, drifte dem smartere og gjøre dem mer energieffektive, kan vi oppnå betydelige kutt i både klimautslipp og utgifter.  

Som medlemmer av det næringslivsdrevne klimainitiativet Skift har vi ambisjoner om å redusere energibruken i bygningsmassen vår med 50 prosent og øke utnyttelsesgraden for arealene våre med 50 prosent innen 2030. 

Med et nytt år og nye muligheter oppfordrer vi nå næringsliv og myndigheter til å dele ambisjonene våre og til å drive skiftet innen bygg og eiendom gjennom følgende hovedprinsipper:

  • Stille klimakrav til arealene våre og dele informasjon om beste praksis
  • Redusere energibruken i arealene 
  • Unytte arealene vi eier eller leier bedre
  • Når vi trenger nye lokaler, vil vi først prøve å bruke arealene vi allerede har
Bruker vi mindre energi i en bygning, betyr det også at denne energien kan brukes til noe annet, skriver Bjørn Haugland (t.v.) og Harald Nikolaisen.
Bruker vi mindre energi i en bygning, betyr det også at denne energien kan brukes til noe annet, skriver Bjørn Haugland (t.v.) og Harald Nikolaisen.

Tettere samarbeid

En tydelig ambisjon er avgjørende for at vi kan etablere en sirkulær og klimapositiv verdikjede innenfor bygg og eiendom. Ved å stille krav til arealene våre kan vi bidra til å øke etterspørselen etter grønne løsninger og fremme grønn konkurransekraft. 

Men ambisjoner er ikke nok. Vi må samarbeide tettere. Det er store gevinster å hente på digitalisering, deling av data og klimagassrapportering. Med digital driftsovervåkning kan vi både utnytte arealene våre bedre og redusere energiforbruket. Statsbygg har beregnet at det er mulig å kutte en fjerdedel av energibruken med automatiske løsninger som styrer og regulerer de tekniske systemene og infrastrukturen i en bygning. 

Energi til andre ting

Bruker vi mindre energi i en bygning, betyr det også at denne energien kan brukes til noe annet. En vesentlig andel av Norges klimagassutslipp kommer fra bruk av fossil energi i transportsektoren, på sokkelen og i industrien på land. En videre elektrifisering er avgjørende for at vi kan nå klimamålene. Hvis vi når ambisjonen vår om en reduksjon på 50 prosent innen bygg og eiendom, vil dette frigi enorm kapasitet – som kan brukes til å gjøre samfunnet vårt mer elektrisk frem mot 2030.  

De seneste månedenes skyhøye strømpriser viser hvor viktig det er å tenke nytt rundt bygningene vi bor og jobber i. Smarte løsninger, tydelige krav og bedre utnyttelse av arealene våre kan gjøre store forskjeller for både bunnlinjen og klimaet.

Paul Romer (t.v.) fikk nobelprisen i økonomi fordi han har implementert teknologiens betydning for økonomisk vekst, mens William D. Nordhaus fikk den for å ta klimaendringene inn i sine beregninger.
Les også

En helt ny logikk for bærekraftig vekst

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.