Hareide har lest Vegvesenets rapport om mengdebruk for sesongen 2011/2012. Med en nedgang i vegsaltingen på 13,9 prosent fra forrige vinter er han ikke fornøyd.
– Vi er tilbake på nivået fra 2008/2009, sier han.
– Det betyr egentlig bare at veksten har stoppet opp, og det er ikke imponerende, forklarer Hareide.
– Saltproblematikken bør tydeligere fram på dagsorden i fagmiljøene, mener han.
Høring i fjor om salt
I mai 2011 gjennomførte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité en høring omkring saltbruken på norske veger.
Knut Arild Hareide er komitéleder.
– Det var en konstruktiv runde i Stortinget, hvor vi fikk satt oss inn i en problemstilling som vi ikke var bevisst. Det var bra at Fremskrittspartiet tok opp saken, sier han.
– Saken fikk en viss oppmerksomhet i komiteen. Det var interesse hos alle partier, og en positiv nysgjerrighet i en komité som vil sette press på Vegvesenet for å få fram endringer. Utviklingen bekymrer oss, sier han.
– Alle tenker og antar at vegsalting er det sikreste. Men så kommer det fram informasjon som gjør at vi kan stille spørsmål ved akkurat det. Vær- og føreforhold, og hvordan sjåførene kjører. Trygghetstanken omkring salting fikk noen sprekker. Vi fikk en opplevelse av at salting ikke kan sies å være det desidert tryggeste.
– Framkommelighet er et viktig poeng, sier Vegvesenet?
– Det er riktig for noen strekninger, men det er nok ikke riktig for alle veger som saltes. Jeg nekter å tro at framkommeligheten på alle de vegene som saltes i dag er et stort poeng. De mest trafikkerte vegene skal være saltet, men for mange andre veger tror jeg det kan være riktig med en reell diskusjon omkring virkemidlene. Jeg opplever at formlene for salting på noen veger også gjennomføres på andre veger uten at de har det samme behovet. Og om vi ser på de historiske tallene for saltforbruk: Var framkommeligheten i 2002 virkelig så dårlig? spør Hareide.
Det kloke og viktige
– Hva er så det kloke og viktige å gjøre framover? Der har ikke veg-Norge gitt oss noe tydelig svar ennå. Jeg er glad for nedgangen vi ser i saltingen. Men vi vil ha videre nedgang og tydeligere konklusjoner, sier han.
– Jeg er generelt kritisk til utviklingen. Fagetaten har fått styre dette alene i mange år. Nå ser vi en utvikling som gir grunn for en del spørsmål. Skal vi legge oss på eksisterende nivå for salting, så må Statens vegvesen legge fram mye bedre tall og dokumentasjon. Ellers vil vi kreve endringer, mener han.
– Jeg tror det er bra for Vegvesenet å få dette presset på seg. Det er mange dyktige folk der, men de har en tendens til å kjøre hardt på når de har bestemt seg, sier Hareide.
– Så hva venter du deg av Statens vegvesen framover?
– Jeg venter i hvert fall at statsråden presenterer tall og statistikk på en bedre og langt tydeligere måte enn departementet klarte for et år siden. Ikke alt kan gjennomføres på et år, men to år fram i tid venter jeg en helt annen dokumentasjon og faktabase rundt politikken som blir ført. Da må vi vite hvor vi vil på dette området, basert på reell dokumentasjon for flere områder som sikkerhet, vedlikehold og miljø, sier Hareide.
– Jeg er positiv til prosjekter som Saltsmart, selv om resultatene ikke har vært gode nok. Men det er viktig at beina vet hva armene holder på med. Vi kan ikke la utviklingen bare gå og gå. Det er bra at ny teknologi brukes til å tenkte nytt. Men je
