Tirsdag kommer de 4.000 første dosene av Modernas koronavaksine til Norge. Samtlige skal brukes i Oslo og vaksinere eldre i risikogruppen, forteller NTB.
Det er lurt. Oslo er en smittepøl i den grad noe slikt finnes i Norge. Landet er relativt lett rammet av koronaviruset og har ifølge det europeiske instituttet Euromo ikke økt dødelighet.
Fordelingen er likevel stikk i strid med regjeringens retningslinjer. Hver kommune vil etter hvert totalt sett motta vaksinedoser i forhold til antall innbyggere i den aktuelle målgruppen, forklarer Folkehelseinstituttet (FHI). Helseminister Bent Høie understreker også at vaksinene skal fordeles jevnt til alle kommunene, ut fra hvor mange som er i risikogruppene. Årsaken til at Oslo får noen få ekstra doser akkurat i dag, er logisitikk.
Forklaringen burde heller vært analyse av sykdomsdata og bruk av for eksempel prediktiv analyse.
Korona er byproblem
Sykdomsdata viser veldig tydelig at koronaviruset er et byproblem. Vi finner enkelte unntak, som Hyllestad, der det var et stort smitteutbrudd ved Havyard skipsverft og som er den kommunen i landet med høyest andel registrerte smittede totalt sett. Likevel: statistikken er svært tydelig så langt. Det er avdekket smitte i langt større grad i store kommuner, enn i små.
Det er selvsagt riktig som blant annet helseminister Høie tidligere har påpekt, at ingen vet hvor smitten dukker opp neste gang. En utenlandsk basert arbeider kan ankomme en norsk flyplass og reise til sin jobbkommune, omgås mange på kort tid og dermed lede til en kraftig oppblomstring.
Likevel: Vi kan slå fast at det er ganske sannsynlig at storkommunene også framover kommer til å ha de største problemene med korona. Ikke bare i antall, men også som andel av befolkningen. Det er her FHI får størst næring til sin frykt om at pandemien skal komme ut av kontroll, om den ikke er det allerede.
Gir det mening å vaksinere de eldste i Loppa kommune? Det er riktignok en av Norges aller eldste kommuner, med svært høy andel gamle innbyggere. Ut fra kriteriene vil de dermed få flere doser enn selve innbyggertallet skulle tilsi. Men de har ikke registrert ett tilfelle av koronavirus, ti måneder etter at Stortinget og regjeringen iverksatte de nasjonale koronatiltakene. Da er det også inntil videre svært lite sannsynlig at neste smitteutbrudd blir i Loppa. Så lite sannsynlig at det er uproblematisk å sende vaksinene andre steder først.
Ifølge VGs koronaoversikt, har vi de siste 14 dagene registrert 74 tilfeller av korona i de 100 minste kommunene i Norge. Dette er ikke overraskende. Slik har bildet vært hele tiden.
Utdatert styringsmetode
Å fordele en knapp ressurs som det er svært ulikt behov for landet over, nærmest etter folketallet, er en så utdatert styringsmetode at det er lett å forstå at byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo er kritisk. Oslo får ofte kritikk for å få for store ressurser versus andre deler av landet, men i dette tilfellet er det også riktig.
Selv har Johansen ifølge NTB til hensikt å konsentrere innsatsen i bydelene som har høyest smittetall.
– Vi ønsker å bruke denne logikken i Oslo, fordi det er svært mye høyere smittetrykk i Stovner og Søndre Nordstrand enn Holmenkollen. Jeg tror hele Oslo vil skrive under på at det er viktig å beskytte innbyggerne der det er størst sannsynlighet for å bli smittet, sier han.
Prediksjoner er ikke vanskelig
Å bruke prediktiv analyse for å fordele vaksinene, særlig de første hundretusener som bør gå til de som trenger det mest, akkurat nå, burde ikke være spesielt vanskelig. Et datasett over Norges befolkning, alder og smitteprofilen i kommunene er ikke større enn at det passer lett inn i et Excel-ark, om man vil gjøre det superenkelt. Mer avanserte maskinlæringsteknikker vil gi enda bedre treffprosent.
Prediktiv diagnostisering innen helse er ikke noe nytt, men covid-19 er nytt for oss. I en studie publisert i Multimedia Tools and Applications sist uke, anslår en gruppe forskere at prediktive metoder i beste fall kan forutsi utfallet av en koronatest med over 80 prosent nøyaktighet. Stadig flere akademiske artikler dukker opp med dette som tema. Maskinlæring og modellering er ikke perfekt, men modellene vil bare bli bedre. Hvorfor ikke bruke dem også på fordelingen av vaksiner?
Helsedepartementet og FHI har store ressurser til disposisjon, og det ville være enkelt for dem å lage risikomodeller som viser hvor det er mest sannsynlig at vaksinene trengs først. Relativt enkel teknologi kunne antakelig forbedret distribusjonen betydelig. Kanskje er de skremt fra å bruke mer avanserte metoder etter at FHIs modeller bommet fullstendig på behovet for respiratorplasser. Behovet ble mye, mye mindre enn modellene tilsa. Det betyr jo ikke at det var feil å bruke modellen. Prediksjon er sannsynlighetsregning, ikke garantivirksomhet.
Komisk å sende ett glass til 89 kommuner
I stedet får vi en litt komisk situasjon, der 89 kommuner får ett vaksineglass hver denne uka. Det er ekstremt lite effektivt, og det er ikke rart det blir logistikkproblemer av slikt.
En bedre fordeling av vaksinene ville selvsagt nedprioritert periferien
I Danmark, som har en mer sentralisert strategi, er over 115.000 personer vaksinert så langt. Norge har til sammenligning vaksinert 20.000, ifølge NTB mandag.
Vi får håpe ikke beslutningen om å fordele vaksinene ut fra demografisk profil i den enkelte kommune er en rent politisk beslutning for ikke å gi Senterpartiet mer skyts i diskusjonen om sentrum versus periferi – ettersom en bedre fordeling av vaksinene selvsagt ville nedprioritert periferien.
Nye kriser må håndteres annerledes
Denne gangen er det koronavirus som er problemet. Vi kan få liknende situasjoner i framtiden, der myndighetene ikke bruker tilgjengelig – og relativt banal – teknologi for å ta de beste beslutningene. Da kan det være andre deler av landet som vil trenge ekstra innsats. Å gjøre et spørsmål om riktig helsebistand til politikk, er ikke spesielt lurt.
Det er fortsatt ikke for sent å snu. Flere grupper bør vaksineres i de kommunene der det er, og ligger an til å bli, høyt smittetrykk framover. Senere bør vi vaksinere i kommuner der vi ennå ikke har oppdaget korona, eller det knapt har vært smitte på lenge.
Vaksinene som er i bruk er «smartere» enn før, enklere å produsere og med bedre immunitet. Presis vaksinering kan i neste runde kanskje også bidra til at smittetallene synker raskere enn de ellers ville gjort. I så fall kan vi lette på tiltakene, som har en svært høy kostnad for spesielt de som står uten jobb, raskere.
