Kværner ble i forrige uke tildelt en rammekontrakt på seks milliarder kroner som dekker modifikasjons- og oppgraderingsarbeider på anlegget i Aukra kommune på Nordmøre de neste seks år.
Selskapet var – da det het Aker – sentral i bygging av anlegget fra 2003–2004.
Prosjektdirektør Bent Granås i AS Norske Shell er blitt lovet de aller beste og mest erfarne ingeniørene, prosjektlederne og fagarbeiderne fra Kværner til milliardjobben.
– Noe av det mest avgjørende var at Kværner vil bruke nøkkelpersonell som har erfaring både fra oppbyggingen av Nyhamna og fra lignende prosjekter, sier Granås til Teknisk Ukeblad.
Kontinuerlig
Han sier at det til enhver tid vil være mange Kværner-folk i arbeid på anlegget. Det skal bygges ut og gjøres klart for mer gass fra både Ormen Lange og fra andre felt, først og fremst Linnorm og Aasta Hansteen (tidligere Luva).
Konsernsjef Jan Arve Haugan i Kværner er stolt over den første, store kontrakten etter at Kværner ble skilt ut av Aker Solutions.
– Kontrakten bekrefter at det var en riktig beslutning å skille ut denne delen. Men vi skal jobbe tett med Aker Solutions, som blant annet bistår med en del engineering, sier Haugan.
Kontrakten omfatter alt fra engineering, innkjøp, fabrikasjon og ledelse (EPCM) for modifikasjoner og prosjekter på Ormen Lange-anlegget på Nyhamna.
Når prosjektet er fullt mobilisert, forventes over 500 personer i rotasjon å jobbe på anlegget på Nyhamna.
I tillegg vil mer enn 200 personer innen engineering og ledelse jobbe på kontrakten gjennom perioden.
Kompresjon
Utvidelsen av Nyhamna henger ikke minst sammen med økte gassmengder fra Ormen Lange. Shell skal få ut mer gass ved å øke trykket med kompresjon. Spørsmålet er om kompressoranlegget skal stå på havbunnen eller på plattform.
Subsea-løsning er å foretrekke om teknologien holder. Ingen har foreløpig klart å bygge et slikt anlegg under vann, som blir nesten som et komplett prosessanlegg. Det er mye penger å spare på det i lengden
Velger neste år
Pilotanlegget for subsea gasskompresjon, levert av Aker Solutions, har nå gjennomgått omfattende tester med hydrokarboner. Testene lover godt.
– Det er ingenting som så langt skulle tilsi at undervanns gasskompresjon er blitt mindre aktuelt, sier Granås til Teknisk Ukeblad.
Shell vil i løpet av 2013 avgjøre om det blir subsea gasskompresjonsteknologien eller et tørt anlegg på en stasjonær plattform. Subsea-løsningen vil være et teknologisk kvantesprang og bety svært mye for oljeindustrien.
Under modning
Granås er enig i at Statoils valg av subsea gasskompresjon på Åsgard og nå nylig Gullfaks C, viser at teknologien er i ferd med å modnes.
– Dimensjoner og kompleksitet er imidlertid i helt forskjellige divisjoner, sier Granås.
Les også:
Lange brønner skal øke utvinningsgraden
Forlenger levetiden på Gullfaks
