Kystlinjen langs staten Louisiana i USA krymper i et enormt tempo på grunn av stigende havnivå. Det siste århundret har delstaten mistet mer enn 5000 kvadratkilometer med land, ifølge NPR. Det jobber delstaten iherdig med å forhindre.
For dersom ingenting gjøres kommer det bare til å fortsette og nærmere 6000 kvadratkilometer vil forsvinne de neste 50 årene.
Tidligere har man bygget diker for å holde vannet unna, men dette har hatt noen negative effekter.
Et prosjekt som nå er under planlegging går i stedet for ut på å bruke vannmasser fra Mississippielven til å bygge opp landområder, skriver World Economic Forum.
- Forskere vil ta grep: 3 kunstige metoder for å bremse det stigende havnivået
Våtmarkene brytes ned
Våtmarkene i Louisiana går i oppløsning, og tempoet ser bare ut til å øke. De består av brakkvann og ferskvann og brytes ned av en kombinasjon av saltvann som trenger inn, redusert tilførsel av ferskvann, endringer i områdets naturlige vannkretsløp og manglende tilførsel av sedimenter, ifølge organisasjonen Restore the Mississippi River Delta.
Delstaten har vært rammet av orkaner og tropiske stormer de siste årene, noe som også kan påvirke hastigheten. Et eksempel er orkanen Katrina som traff New Orleans i 2005, hvor brudd i dikene førte til oversvømmelser i hele byen, og gjorde området til et katastrofeområde i lang tid.
På grunn av stigende havnivå vil mer enn en halv million mennesker måtte flytte fra New Orleans i løpet av dette århundret, ifølge en studie fra University of Georgia.
Det høres kanskje ikke helt logisk ut å bruke vannmasser til å redde landområder fra nettopp stigende vann, men det er det man nå vil forsøke å få til i Louisiana.
På grunn av regelmessig flom har våtmarkene rundt naturlig fått sedimenter fra elven, som har lagt grunnlaget for myrområdene og dyrelivet som finnes her. Diker og andre typer flomsikring bygget langs Mississippielven hindrer nå vannet fra å fordele sedimentene utover våtmarkene, noe som altså bidrar til delstatens tap av landområder.
- Satelittbilder: Slik så det ut etter at orkanen Katrina herjet
90 millioner tonn sedimenter i året
Derfor vil de nå forsøke å dele dikene opp i seksjoner, slik at noe av vannet fra Mississippielven kan gå gjennom våtmarkene, samtidig som de er tilstrekkelig beskyttet mot flom.
Elven er full av sand og sedimenter, hvert år passerer omkring 90 millioner tonn med sedimenter gjennom Louisiana. Dette tilsvarer en stor lastebil med sand i sekundet. Ved ved å dirigere vannet til spesifikke områder vil sedimentene kunne bygge opp og skape land.
Prosjektet vil med andre ord koble sammen elven med våtmarkene og slik etterligne naturlig forhold, prosesser som har bygget opp landområder rundt elven over tid.
Ved å lede sedimenter, næringsstoffer og ferskvann, vil det bygges nytt land, i tillegg til at de opprettholder de eksisterende myrene og øker områdets motstandsdyktighet mot stigende havnivåer og stormflo.
- Bildekk er den største kilden til mikroplast i Norge: – Det beste tiltaket er å ikke kjøre bil
Haster
Delstaten har, sammen med Louisiana State University's senter for elvestudier, nå bygget en større modell for å teste metoden med å avlede vannet.
Et dypt spor med vann i krysser den diagonalt, og modellerer Mississippielven. Målet er å se på elvens evne til å transportere sand med vannet. Ifølge NPR er ingeniørene overbevist om at det vil fungere. Spørsmålet handler om det vil fungere raskt nok.
Ifølge en studie fra Tulane University forsvinner landområdene fem ganger raskere enn elven vil kunne bygge opp nye.
Til tross for all innsatsen delstaten legger inn i å redde landområdene, vil det likevel trolig ende med et netto tap. Mest sannsynlig vil det heller ikke være mulig å reparere alle ødeleggelsene av våtmarkene. Derfor haster det også å få i gang prosjektet.
Louisiana planlegger å bruke 1,3 milliarder dollar til prosjektet, med navnet Mid-Barataria Diversion, som er den første av flere planlagte slike prosjekter. Målet er å starte arbeidet med å tilføre våtmarkene sedimenter i 2025.
Sedimentprosjektet skal gjennomføres langs vestsiden av Mississippielven, nær Myrtle Grove, sør for New Orleans.
- Utbygging på naturens premisser: Her jobber tre miljørådgivere på fulltid sammen med ingeniørene
Norske våtmarker også truet
Også våtmarkene i Norge er truet, viser en ny rapport. Men her er det ikke stigende havnivå som er problemet, men utbygging og tørrlegging, melder Klima- og miljødepartementet.
Våtmarkene dekker omlag 10 prosent av Norge, og er viktige for overlevelsen til mange arter i naturen. De lagrer også store mengder klimagasser og kan blant annet bidra til å dempe flom og tørke.
Områdene blir oversvømt og fylt med vann deler av året, men har også har tørrere perioder der vannet trekker seg tilbake eller tørker. Denne vekslingen mellom vann og tørt land skiller våtmark fra elver og innsjøer.
– Våtmarkene er viktige leveområder for blant annet mange planter, fugler og amfibier. Samtidig trues våtmarkene av intensivt jordbruk og skogbruk, av bygging av veier og annen infrastruktur og av byer og tettsteder som krever mer plass. Vi vil nå se nærmere på forslagene i rapporten til hvordan vi kan ta bedre vare på Norges våtmarker, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen i meldingen.
Våtmarkene er dessuten viktige for å bevare goder og tjenester vi får fra naturen, som fisk, bær og sopp, brensel, demping av flom, vannrensing, lagring av karbon og naturopplevelser.
- Dette brukes den til: Tunnelboremaskinene har gravd ut seks millioner tonn masse
