Murer, kunstige øyer og drenering av vannstrømmer. Forskere legger fram forslag for tekniske inngrep i stor skala for å forsinke nedsmelting av isbreer i Antarktis og på Grønland.
Innlandsisen er den største kilden til fremtidige stigninger av havnivået. Økte havnivåer gjør at ekstreme værfenomener som kraftige stormer og orkaner får større effekt. Det kan forårsake at flomvern oversvømmes eller blir ødelagte.
Steder som ligger ved kystene i utviklingsland er spesielt utsatte, siden de ofte allerede i dag mangler tilstrekkelig vern mot oversvømmelser. Nå er ikke en fullstendig nedsmelting rett rundt hjørnet, men også små økninger av havnivået påvirker oss kraftig.
For å forsinke nedsmelting av isen, har forskerne John C. Moore, Rupert Gladstone, Thomas Zwinger og Michael Wolovick ved Lapplands universitet i Finland tatt fram forslag til storskala tekniske inngrep ved hjelp av geoengineering. Dette skriver forskerne selv på nettstedet til det vitendkapelige tidsskriftet Nature.
Geoengineering er en kontroversiell metode for å håndtere den globale oppvarmingen. Den går ut på å manipulere jordens klimasystem med den hensikten å unngå negative effekter av klimaendringer.
- Denne skal ligge i Nordsjøen: Enorme falske øyer kan spare vindindustrien for milliarder (TU Ekstra)
Tre forslag for å redde isbreer
De tre forskerne i Finland presenterer tre ideer for å forsinke nedsmeltingen av isbreer.
1. Blokkere varmt vann med en mur
Isbreen Jakobshavn på Grønland er en isbre som er én av faktorene bak havnivåøkning. Varmt vann fra Atlanteren renner ned i isbreens underjordiske ganger slik at smeltingen setter fart, både på innsiden og på utsiden.
En murlignende sperre, en voll, opp mot 100 meter høy, skal stenge det varme vannet ute fra isbreen. Muren bygges forslagsvis fem kilometer lang og har sider med 15-45 graders helning. Størrelsen på prosjektet kan sammenlignes med flere store ingeniørprosjekter.
Å bygge en slik vegg kunne kanskje gi svar på om geoengineering for isbreer kan gi resultater. Men dette prosjektet ville bare ha en liten innvirkning på økningen av havnivået. I Antarktis måtte man trenge større prosjekter for å forsinke nedsmeltingen tilstrekkelig.
- Les mer hos svenske NyTeknik: Havnivåene stiger fortere enn vi trodde
2. Støtte opp isflakene
Nedsmeltingen av isbreene The Pine Island og Thwaites i vestlige Antarktis er den største årsaken til havnivåøkning i verdenshavene de neste to århundrene. Begge isbreene har blitt lavere i løpet av de siste tiårene, og undersøkelser viser at denne store innlandsisen kan smelte ti ganger raskere enn nå. I år 2150 kan vann fra isbreene øke havnivået med fire centimeter per år.
For å unngå dette presenterer forskere en idé om å bygge kunstige øyer som hindrer isflakene i å gli ut i havet. Øyene skal være ankret opp i havbunnen. Ved Pine Island finnes en grunnere havbunn, og der er det tenkt at øya skal plasseres.
3. Tørke ut subglasiale strømmer
Is som glir over isbreunderlaget er opptil 90 prosent av årsaken til at is havner i vannet og smelter. Når isen glir langs isbreen, dannes friksjonsvarme, og vannet fungerer som et smøremiddel som framskynder smeltingen. Hvis man kunne drenere bort disse strømmene, ville isen tykne til. Dette er vanskelig, siden man må ta seg inn under en kilometer is for å komme til strømmene, men det har blitt gjort tidligere.
Teleskopet Ice Cube, som er konstruert for å oppdage nøytriner, har tidligere blitt brukt til å bore hull i isbreen Engabreen i Norge ved hjelp av varmtvannsstråler. Hullene hadde en dybde på 1500–2500 meter. På denne måten ble det dannet tunneler der 30–40 kubikkmeter smeltevann ble ført fra isbreen til et vannkraftverk. Kostnaden for prosjektet var 500 millioner dollar.
Forskerne skriver at glasiologer og ingeniører burde se på den vitenskapelige lønnsomheten i prosjektet, samt gjennomføre feltarbeider og teste dem i datamodeller. Risikoer som finnes, er at uventede konsekvenser kan inntreffe, skriver de. For eksempel om vann i isbrelommer tappes ut. Resultatet kunne bli at man påskynder nedsmeltingen i stedet for at den reduseres.
Artikkelen ble først publisert i NyTeknik.se
- Se brutårnet rase: Mistenker at brokollaps skyldes manglende armering
