Siden nyttår har Kystvakten hatt det operative ansvaret for den nasjonale slepebåtberedskapen i hele Norge.
Det er mulig ved å ta i bruk to nye fartøy som stiller resten av flåten i skyggen når det gjelder slepekraft.
Der ytelseskravet er minst 100 tonn, som er omtrent nivået de andre fire skipene ligger på, har KV «Bison» og KV «Jarl» en bollard pull på henholdsvis 275 og 267 tonn.
Fem innleide skip
Onsdag inviterte Forsvaret presse om bord i KV «Bison» for å seile fra Øygarden til Bergen sentrum og vise fram det nye kystvaktskipet offentlig for første gang. Fredag skal fartøyet delta i en slepeøvelse i Ytre Oslofjord.
«Bison» og søsterskipet «Jarl» ble levert i 2014 og 2015 og hadde noen sivile år før de nå går på vakt i ny, kystvaktgrå drakt.
Det er inngått en femårig leieavtale med BOA Offshore, med mulighet for forlengelse. Etter en periode med klargjøring, utrustning og trening, har de operert som ordinære kystvaktfartøy siden mars.
Om bord er det 39 sengeplasser som foreløpig brukes av både sivilt og militært personell. I løpet av et par år skal besetningen bli helmilitær, bestående av 12 offiserer og befal og 10 vernepliktige.
De to fartøyene supplerer KV «Harstad», og de tre fartøyene i Barentshavklassen: KV «Barentshav», KV «Bergen» og KV «Sortland» som siden 2009-2010 er leid inn fra Remøy Management på 15-årskontrakt. Tidligere besto slepebåtberedskapen av fire slepefartøy, to i sør og to i nord.
Samarbeid
– Kystvakten er til stede i norske farvann hver dag, hele året. Tilførselen av KV «Jarl» og KV «Bison», samt ansvaret for slepebåtberedskapen, øker Kystvaktens tilstedeværelse, beredskap og operative tilgjengelighet for alle som ferdes sjøveien i norske farvann, sier sjef for Kystvakten, flaggkommandør Oliver Berdal, i ei melding fra Forsvaret.
Fartøyene skal bidra til å forebygge eller redusere faren for akutt forurensing ved slep og gi annen assistanse til fartøy, i tillegg til å drive vanlige kystvaktoperasjoner.
Det er Kystverket som har det faglige ansvaret og er ansvarlig myndighet for den statlige slepeberedskapen, mens Kystvakten har ansvaret for den operative utførelsen. Ifølge Kystverket innebærer samarbeidet blant annet en mer dynamisk, risikobasert tilnærming til posisjonering og mobilisering av statlige slepekapasiteter enn tidligere.
– Sammen med Sintef er det utviklet et analyseverktøy som veldig forenklet forklart kombinerer en rekke værdata og informasjon om skipstrafikk, og gir et dag-til-dag risikobilde som Kystverkets sjøtrafikksentral i Vardø og Kystvakta bruker til å avgjøre hvor fartøyene i slepeberedskapen til enhver tid bør befinne seg, skriver Kystverket.
Bollard pull-rekorder
Teknisk Ukeblad var til stede da ankerhåndteringsskipet, som den gang het BOA Jarl, skulle gjennomgå de siste testene på anlegget til Vard Langsten i Vestnes før levering fra verftet Noryard Fosen i juni 2015.
Dette inkluderte testing av slepekraft, og vi fikk føle på kroppen de enorme kreftene som er i sving med maksimal effekt som er 19 megawatt eller cirka 25.500 hestekrefter. Dette besørges av to Wärtsilä W32V16, hver på 8.000 kW, og to Caterpillar hjelpemotorer som i «boost-modus» supplerer med 3.000 kW på akslingene.
På testingen ble det målt 267 tonn, mens søsterskipet har en bollard pull på 275 tonn. Ifølge prosjektledelsen skyldes forskjellen i trekkraft at Jarl har isklasse ICE 1C og derfor noe buttere og tyngre propeller som er laget for å gå i is.
For øvrig ble skipet «Far Samson» testet på samme sted i 2009, og trekkraften ble målt til 423 tonn. I fjor høst var det ankerhåndterings- og installasjonsfartøyet «Island Victory» som på Vard Langsten-anlegget satte uoffisiell verdensrekord i slepekraft med DNV-sertifisert bollard pull på hele 477 tonn, det vil si at den er holdt konstant i minst ti minutter. Dette skipet er 127 meter langt, 25 meter bredt og designet av Kongsberg Maritime (eks Rolls-Royce/Ulstein) med betegnelsen UT 797 CX.
.png){kind=logo}
De to siste tilskuddene til Kystvakten er designet av Wärtsilä med betegnelsen VS VS491 CD. De er 91 meter lange, 22 meter brede og er på 4.250 dødvekttonn. Her er fulle spesifikasjoner for «Bison».
«Maud»-besetningen fikk fri i Flåm før de må gjennom en viktig eksamen
Økende tekniske utfordringer
Kystvakten håndterte den nasjonale slepeberedskapen for Nord-Norge i 2019, og overtok beredskapen også for Sør-Norge fra 1. januar 2020.
Den nye kapasiteten ble trukket fram av sjøforsvarssjefen i hans årsmelding for 2019. I oppsummeringen fra i vår skriver han at Kystvakten har levert gjennom hele 2019, til tross for økende tekniske utfordringer på aldrende struktur og presset personellstatus.
– De økende tekniske utfordringene, spesielt tilknyttet de helikopterbærende ytre kystvaktfartøyene, er en tiltakende bekymring, skrev kontreadmiral Nils Andreas Stensønes som siden den gang har overtatt som sjef for Etterretningstjenesten.
Apropos helikopter, opplyste luftforsvarssjef Tonje Skinnarland i forrige uke at det nå pågår et nytt arbeid som ser på hva som realistisk er mulig å få ut av flytimer på NH90. De 14 helikoptrene er for vedlikeholdskrevende til å yte nok for både fregattene og kystvaktskipene.
Om et par år skal det første av tre nye kystvaktskip, som skal erstatte trioen av 40-åringer i Nordkapp-klassen, sjøsettes.
Det er i overkant av to år siden Forsvaret bestilte de nye kystvaktskipene som skal bygges ved verftet Vard Langsten. Kontrakten har en samlet verdi på 6,8 milliarder kroner, og de tre skipene skal etter planen leveres til Forsvaret i perioden 2022–2024.
KNM Maud klarer ikke å utføre sin viktigste oppgave – må repareres i Nederland
