INDUSTRI

Kystverket tester vind- og soldrevet overvåking i Arktis

Ny AIS-stasjon på Svalbard.

Sjøtrafikksentralene er bemannet av erfarne skipsførere og overstyrmenn som til enhver tid overvåker skipstrafikken.
Sjøtrafikksentralene er bemannet av erfarne skipsførere og overstyrmenn som til enhver tid overvåker skipstrafikken. Bilde: Bjarne Riesto/Kystverket.
Tore StensvoldTore StensvoldJournalist
14. mars 2016 - 14:12

Prototypen av en svært energieffektiv AIS-base settes opp i juni i år og skal testes fram til sommeren 2017.

AIS-prototypen er utviklet av Kongsberg Seatex og designet for arktiske forhold.

Lavt kraftbehov

Energien fra en vindgenerator og solceller lagres på batteri og skal være nok til å drifte basen, som er utviklet med tanke på mest mulig energieffektivitet og lite vedlikeholdsbehov. 

Stasjonen skal overvåke skipstrafikken til og fra Longyearbyen.

Kystverket mener sjøsikkerheten ved Svalbard vil bli vesentlig bedre og dermed redusere risiko for kollisjoner eller grunnstøting med utslipp av olje. 

Vis mer

40 prosent flere skip

Ifølge Kystverket ble det i 2015 registrert over 600 lospliktige seilaser på Svalbard, av dem var ca. 230 passasjer- og cruiseskip og rundt 180 lasteskip.

Prognoser for skipstrafikken viser en økning på rundt 40 prosent fram mot 2040.

Alle skip over 300 bruttotonn skal ha installert AIS-sender om bord (automatisk skipsidentifikasjonssystem), som sender et signal hvert 10. sekund.

En AIS-base på land eller satellitt fanger opp informasjon om skips-ID, posisjon, fart, kurs og en del annen data.

Glipe i overvåking

Den nye AIS-prototypen er spesielt designet for arktiske forhold. Med vind- og solcelleenergi som energikilde er den energieffektiv og miljøvennlig, og vil kun ha behov for vedlikehold hver sjette måned. <i>Foto: Kystverket</i>
Den nye AIS-prototypen er spesielt designet for arktiske forhold. Med vind- og solcelleenergi som energikilde er den energieffektiv og miljøvennlig, og vil kun ha behov for vedlikehold hver sjette måned. Foto: Kystverket

I dag overvåkes trafikken i nordområdene, inkludert Svalbard, av to AIS-satellitter, AISSat-1 og AISSat-2, men de bruker 90 minutter rundt jorda og dekker området kun noen minutter på hver runde.

Dermed blir ikke farvannet kontinuerlig overvåket. Den batteridrevne stasjonen gir sjøtrafikksentralen (VTS) i Vardø uavbrutt oversikt over skip i farvannet.

Overvåking  i sanntid vil gi VTS i Vardø et viktig verktøy, ifølge fungerende sikkerhetsdirektør Trond Langemyr i Kystverket.

Fem VTS-er overvåker all skipstrafikk i norske farvann.

Kort tid til reaksjon

‒ Sjøtrafikksentralen i Vardø har en viktig forebyggende rolle. I mange tilfeller er det å kunne se trafikksituasjonen i sanntid en kritisk faktor. Erfaringer fra norskekysten viser at ved mange av grunnstøtingsulykkene er tiden mellom motorstopp eller feilnavigering, og til skipet treffer land, som oftest mindre enn en time, og i enkelte tilfeller bare noen få minutter, opplyser Langemyr.

I testperioden skal Kystverket prøve ut ulike scenarioer for optimal overføring av data, deriblant overføring via satellitt eller andre AIS-basestasjoner.

Når AIS-prototypen kommer i stabil drift i 2017 vil den begynne å sende live trafikkdata til sjøtrafikksentralen i Vardø. Dette vil styrke sjøtrafikksentralens overvåking av risikotrafikk utenfor Svalbard. <i>Foto: Bjarne Riesto/Kystverket.</i>
Når AIS-prototypen kommer i stabil drift i 2017 vil den begynne å sende live trafikkdata til sjøtrafikksentralen i Vardø. Dette vil styrke sjøtrafikksentralens overvåking av risikotrafikk utenfor Svalbard. Foto: Bjarne Riesto/Kystverket.

‒ Vi skal også se nærmere på hvordan vi kan optimalisere overvåkingen av batteriene slik at vi får best mulig effekt ut av dem. Under testing vil vi dra nytte av utviklingen som blant annet skjer innen bilindustri for utbedring av batteriteknologi, opplyser senioringeniør Harald Åsheim i Kystverket i en pressemelding.

Svalbard og oljeomlasting

Sjefen for sjøtrafikksentralen i Vardø. Ståle Sveinungsen, opplyser at landbasert AIS på Svalbard vil gi live overvåking på lik linje med resten av norskekysten.

‒ Det gir oss muligheten til å drive havovervåking på en mye bedre måte enn tidligere, spesielt opp mot store passasjerskip og omlastingsskip som opererer kystnært utenfor Svalbard. Vi vil også få bedre oversikt over andre fartøy i området som kan bistå i en eventuell redningsaksjon, sier Sveinungsen.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.