Forskning på klimavennlig betong har stått på dagsordenen i flere år, og er blant produktene der bygg- og anleggsbransjen har mest å hente for å få ned CO2-avtrykket. Årlig står betongproduksjon for 5-7 prosent av de globale klimagassutslippene i verden.
Nå har to av de største bransjeaktørene gått nye veier i miljøarbeidet, og lanserer i disse dager markedets mest miljøvennlige sprøytebetong uten forringede bruksegenskaper. Bak utviklingen står AF Gruppens Miljøpark på Rimol i Trondheim og Betong Øst.
Det skriver AF Gruppen i en pressemelding.
– I betongen brukes tilslag produsert av gjenvunnede gravemasser. Med det får vi både en massiv reduksjon i uttak av naturressurser, og problemmassene som ellers ville havnet på deponi får vi inn i kretsløpet igjen. Summen av dette har stor betydning for CO2-avtrykket. Vi jobber nå sammen med EPD Norge, som sitter på den fremste kompetansen på området, for å sikre oss EPD-gevinsten av å skape en ressurs fra et avfall. Dette er en gamechanger for bransjen, sier Magnus Stedenfeldt, avdelingsdirektør Miljøpark i AF Gruppen, i meldingen.
E18 Vestkorridoren: Vegvesenet tester ut avfallsprodukt i betong
Pionerprosjekt i Trondheim
Miljøparken i Trondheim har lang erfaring med å rense og resirkulere masser, og kan i dag gjenvinne opptil 80 prosent av de forurensede massene som tas inn i anlegget.
Det finnes ingen tilsvarende metoder for gjenvinning i dag. Renseteknologien har derfor fått stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, og i 2017 ble Miljøparken nominert til Byggenæringens Innovasjonspris for sitt bidrag til en mer bærekraftig byggenæring.
– I mange sammenhenger betyr gjerne miljøvennlige byggevarer at enkelte egenskaper endrer seg, men ikke nødvendigvis til det positive. Betongen som vi nå har utviklet sammen med AFs Miljøparker endrer ingen egenskaper, og tilfredsstiller alle krav på lik linje som betong produsert med natursand eller maskinsand. Her foreligger CE Ytelseserklæring for tilslaget, og prøveomfang- og hyppighet er langt større enn for tilslag produsert fra jomfruelige masser. Denne kvalitetskontrollen gir trygghet for at sluttproduktet blir av minst like høy kvalitet som tidligere, men er uten tvil langt mer bærekraftig, sier Stefan Skjæret, Teknologisjef i Betong Øst.
Analyse: Sol og vind langt billigere enn atomkraft. Men fornybar energi holder ikke
Mål om nullutslippsbetong
Daglig leder i Betong Øst, Øystein Bækkelien, beskriver samarbeidet med AF som nybrottsarbeid innen sirkulær økonomi.
– Det snakkes om sirkulærøkonomi i mange sammenhenger og ofte opplever vi dette som kreativ føring av miljøregnskap. Det hjelper eksempelvis lite på miljøet at betongpumpen står på utsiden av byggeplassen og pumper betong fordi man skal ha en fossilfri byggeplass. I dette tilfellet blander vi betong av vaskede og gjenvunnede masser som graves ut av byggegropene der byggene skal realiseres. I praksis betyr dette at vi noen uker etter at «problemmassene» er tatt ut av byggegropen, produserer ferdigbetong av varene og leverer det tilbake på samme lokasjon. Dette samarbeidet og nybrottsarbeidet må være skoleeksemplet på sirkulærøkonomi, sier han.
Bækkelien forteller at ferdigbetongbransjen stadig jobber for å redusere CO2-utslippet, og at samarbeidet er et viktig steg på veien mot et nullutslippsprodukt.
– Med mange gjennomførte, og ikke minst kommende tiltak, så har det skjedd svært mye positivt de siste årene. Vi er svært stolte av dette samarbeidsprosjektet, og vi vil fortsette aktivt i bransjearbeidet med implementering av miljøvennlige tiltak som gir verdens mest brukte byggemateriale et grønnere avtrykk til glede for våre kommende generasjoner, sier Øystein Bækkelien, daglig leder i Betong Øst.
– Når sementprodusenten Norcem har ferdigstilt sitt karbonfangstanlegg i 2024, vil betongens fotavtrykk bli redusert til et minimum. Betongen vil dermed ta et kvantesteg mot bransjens ambisiøse mål om å levere et karbonnøytralt produkt. Når vi som ferdigbetongprodusent kan ta i bruk denne sementen sammen med gjenvunnet gravemasse fra AF sine miljøparker som tilslag vil vi sitte igjen med en betong som sannsynligvis er den mest bærekraftige man kan produsere på verdensbasis, sier han.
Da motorveibruene ble bygget ble ikke veiene saltet. Nå spiser saltet seg inn i armeringen
