I meir enn hundre år har farmasøytar og kjemikarar leita i laboratoriet etter molekyl som kan brukast som legemiddel mot bestemte sjukdomar. Tolmodig og omstendeleg har dei prøvd og feila medan dei har sirkla inn det eine komande legemiddelet etter det andre.
– Ein pleier å seia at det tek 15 til 20 år og fem milliardar dollar å utvikla eit nytt legemiddel frå idéstadiet til apotek, seier Osman Gani, fyrsteamanuensis ved Farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo (UiO).
– Med berekningsbasert legemiddelkjemi, som det heiter, kan vi kutta drastisk ned på den tidlege fasen av utvikling av nye legemiddel.
Mykje open programvare for legemiddelkjemi
Berekningsbasert legemiddelkjemi er eit ungt fagfelt, som berre har vorte mogleg fordi store datasett vert delte på nettet. Tidlegare har desse datasetta og programvaren vore eigd av dei store farmasøytiske selskapa, som ikkje har vore spesielt interesserte i å dela med seg.
– Men no har det blitt vanleg å setja som krav ved offentleg finansierte screeningprosjekt – for eksempel ChEMBL og PubChem, der ein undersøkjer ei rekkje kandidatar for legemiddel for å sila ut dei mest lovande – at resultata vert gjort tilgjengelege gratis, seier Gani.
– I dag finst det òg mykje programvare for legemiddelkjemi basert på open kjeldekode. Dermed kan kven som helst ta dei i bruk.
Krev store ressursar
Kven som helst vil riktig nok ikkje ha særleg glede av dataa, for Gani legg til at ein treng kompetanse innan både farmasi, programmering, matematikk og statistikk for å kunna nyttiggjera seg dei.
Sjølv er han farmasøyt, og fatta interesse for berekningsbasert legemiddelkjemi undervegs i doktorgradsarbeidet sitt. No er han den fyrste fast vitskapleg tilsette innanfor feltet på Farmasøytisk institutt, og han skal byggja opp ei ny forskingsgruppe.
– Det som er så bra med dei store databasane med screeningresultat som har blitt tilgjengelege dei siste ti åra eller så, er at slike prosessar krev langt større ressursar enn mindre farmasøytiske miljø er i nærleiken av å ha åleine, forklarar Gani.
Tendens til å oversjå sjukdomar
– Skal desse miljøa, som til dømes Farmasøytisk institutt, få gjennomført slik screening, kan det berre skje i samarbeid med industrien. Slike prosessar vert fort tidkrevjande og tungrodde.
Med tilgangen til mengdene av screeningresultat opnar det seg eit vell av moglegheiter for mindre miljø. Gani håpar at det kan føra til legemiddel mot det han kallar neglisjerte sjukdomar.
– Farmasøytisk industri er butikk og har dermed ein tendens til å oversjå sjukdomar som er mest utbreidde i fattigare delar av verda, til dømes malaria, seier han.
– Men no kan mindre akademiske miljø, små oppstartsbedrifter og til og med entusiastiske studentar på eiga hand dukka ned i databasen og prøva å finna moglege legemiddelkandidatar mot desse «gløymde» sjukdomane.
Vil spela ei hovudrolle
Dette unge feltet har spelt ei betydeleg rolle i utviklinga av nye medisinar de siste ti åra eller så. Men Gani ser dei komande åra som endå meir lovande.
– Med kunstig intelligens og framsteg innan maskinlæring vil berekningar bygd på opne databasar og open programvare spela ei hovudrolle i oppdaginga av nye legemiddel, seier han.
– Om fem til ti år har vi kanskje det fyrste stoffet som er laga berre ved hjelp av berekningsbasert medisinsk kjemi, seier han.
Og høyrest ti år lenge ut, minner vi om at det i dag altså er vanleg å bruka 15 til 20 år på å utvikla eit nytt legemiddel.
Artikkelen ble først publisert på Titan.uio.no
Slik kan vi vite hvilke fiskebestander som tåler massedød best
