LO, NHO, Norsk Industri, Industri og Energi og Fellesforbundet legger nå et sterkt press på regjeringen for å slutte seg til EUs karbontoll eller «karbon grensejusteringsmekanisme» (CBAM) som er det offisielle EU-navnet. I et felles brev, som Energi og Klima har fått tilgang til, ber de om at regjeringen snarest sier ja.
Uenighet i regjeringen
I Regjeringen pågår det nå en dragkamp om flere av de store klima- og energisakene i den såkalte «Fit for 55-pakken» som EU har vedtatt. Nesten alt er i utgangspunktet merket EØS-relevant. Et spørsmål som er omstridt ,er om Norge skal slutte seg til CBAM.
Efta-landene Norge, Island og Liechtenstein skal på selvstendig grunnlag vurdere om de mener lovene skal inn i EØS-avtalen. Deretter skal dette avklares med EU. Det pågår nå en prosess med EU hvor partene skal møtes senere denne måneden.
CBAM er en avgift som skal ilegges import av stål, jern, kunstgjødsel, aluminium, hydrogen og strøm produsert i land som har slappere klimapolitikk enn EU og EØS. Denne avgiften skal trappes gradvis opp, samtidig som frikvotene fases ut. Målet er å hindre såkalt karbonlekkasje, det vil si at industri flytter produksjon til områder i verden med slapp klimapolitikk.
Nå frykter industrien at uenighet i regjeringen skal forsinke prosessen.
Organisasjonene fra næringsliv og fagbevegelse er engstelige for at et nei til CBAM vil undergrave Norges deltagelse i EUS kvotehandelssystem (ETS).
Sp rikker seg ikke om EUs energipakke
Si ja nå
«For forutsigbarheten og tryggheten for norske industriarbeidsplasser haster det å få avgjort om CBAM-forordningen er EØS-relevant. Vår bekymring er at norsk deltagelse i EU ETS vil bli svært krevende uten samtidig deltagelse i CBAM. Klimapartnerskapet med EU er viktig for å sikre arbeidsplasser og industrien virkemidler og forutsigbarhet på linje med europeiske konkurrenter, og for å realisere det grønne skiftet,» heter det i brevet.
Norge kan velge å slutte seg til CBAM, selv om det mener den ikke er EØS-relevant. Det er det brevskriverne ønsker.
De oppfordrer «myndighetene til å gjøre en strategisk, helhetlig vurdering av risikoene ved å stå utenfor CBAM, og minner om at Norge har mulighet til å slutte seg til EUs regelverk på klimaområdet gjennom frivillig samarbeid slik det tidligere har blitt gjort blant annet i klimaavtalen om utslippskutt innen 2030.»
Tidligere har norsk industri og fagbevegelsen vært skeptisk til deler av CBAM, fordi ordningen ville ramme eksport fra EU/EØS til tredje land. Det vil si at industri i EU/EØS ikke vil få frikvoter for denne eksporten, slik de har i dag.
Nå viser brevskriverne til at «innen 2026 vil Europakommisjonen vurdere risiko for karbonlekkasje for disse varene og eventuelt foreslå̊ tiltak.»
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
Beholder strømstøtten
I brevet vises det også til at såkalt «indirekte kompensasjon forblir innenfor rammen av ETS ut tiåret, hvilket er sentralt for norske bedrifter.»
Dette punktet vises til den såkalte CO2-kompensasjonsordningen. Den kompensere det strømprisen øker med som følge av kvotehandel og prisdynamikk i kraftmarkedet. Kraft fra kull eller gass bestemmer prisen på kraften, mens CO₂-kostnaden kommer i tillegg. El-produsentene velter kostnadene ved CO2-utslippene over på for eksempel aluminiumsprodusentene, men de kan ikke sende denne ekstrakostnaden videre til sine kunder i et globalt marked.
Kostnadene ved ordningen for den norske staten er ventet å øke mye i årene fremover. Estimater viser at kostnadene kan overstige 100 milliarder kroner fram mot 2030. Regjeringen foreslo nylig visse begrensninger i ordningen som skal redusere kostnadene noe.
Bør med fra start
CBAM skal igangsettes med prøve kjøring fra oktober i år. Finansdepartementet, som er ansvarlig departement, har alt sagt at Norge ikke blir med fra starten. Det vil si da en skal teste systemet og registrere import, men uten å hverken kreve inn avgift eller reduser kvoter. Det skal først skje fra 2026. Men i brevet ber organisasjonene om at myndighetene «bør forberede det nødvendige rapporteringssystemet nå, samtidig som EØS-relevans avklares.»
Brevet som ble sendt sent i mai kommer mens det pågår en dragkamp innad i regjeringen om flere av de tunge klima- og energidirektivene. Brevet er stilet til finansminister Trygve Slagsvold Vedum som har ansvaret for CBAM, Næringsminister Jan Christan Vestre, klimaminister Espen Barth Eide og utenriksminister Anniken Huitfeldt. Det er underskrevet av Are Tomasgård (LO),Anikken Hauglie (NHO), Stein Lier-Hansen (Norsk Industri), Frode Alfheim (Industri og Energi) og Jørn Eggum (Fellesforbundet).
Artikkelen ble først publisert hos Energi og klima.
Norge alene om motstand mot EUs fornybardirektiv
