Fredag avga transport- og kommunikasjonskomiteen sin innstilling om bevilgninger på statsbudsjettet 2010. I innstillingen ryddet de plass til et helt kapittel om høyhastighetsbane.
– Dette er et viktig skritt fremover, og mye tydeligere enn nasjonal transportplan, sier daglig leder Jørg Westermann i Norsk Bane.
Fjerner tvilen
Årsaken til at høyhastighetsforkjemperen er så positiv, er i hovedsak at komiteen har fjernet tvilen og forbeholdene fra formuleringene:
– Istedenfor "skal vurdere" skriver de "vi skal". De skriver at det haster, og at det må settes av betydelige ressurser til arbeidet. Jeg ser på dette som en smekk over fingrene til det forrige Samferdselsdepartementet, og som nyttig presisering av hva som er viktig nå og i årene fremover, sier Westermann.
Ingen tidsplan
– Hva er sjansen for at regjeringen hører på komiteen og legger merknadene inn i budsjettet?
– Den er stor. Med disse formuleringene går det ikke an å lure seg unna, fordi det står konkret. Det er veldig bra. Samtidig har de fortsatt med litt slingringsmonn hva tid og penger angår. "Betydelig summer" kan jo tolkes på forskjellige måter, sier Westermann.
Alternative traseer
Han er glad transportkomiteen satser ved å si at hastighetsdimensjoneringen for nye linjer og strekninger som kan tenkes å inngå i et framtidig høyhastighetsnett, skal være minimum 250 km/t.
Som et eksempel bruker de strekningen Oslo - Ski, som for øyeblikket planlegges.
– De spesifiserer helt klart at de vil ha en helhetlig strategi for å unngå kurvatur og unødvendige fartsavgrensninger, og at linjenettet skal være dimensjonert for minimum 250 km/t. Dermed krever de også at man ser på alternative traseer der det ikke er mulig å dimensjonere opp dagens linje, noe som er tilfellet sør for Ski stasjon, sier Westermann.
Ny prosjektorganisasjon
I innstillingen står det: "Flertallet vil understreke viktigheten av å gjennomføre utredningene raskt, slik at man har et godt beslutningsgrunnlag i god tid før neste rullering av NTP i 2013. Flertallet vil i denne sammenheng vise til erfaringer fra så vel store norske- og nordiske planprosjekt, som gjerne organiseres i en egen prosjektorganisasjon. Dette for å sikre maksimal fremdrift uavhengig av andre oppgaver, og for på en egnet måte bedre å kunne nyttiggjøre seg ekstern kompetanse bedre."
– Jeg skulle ønske de var mer presise på dette punktet, men de ser jo tydeligvis nødvendigheten av en egen prosjektorganisasjon for å sikre fremdriften i utbygginger. Mellom linjene tolker jeg det som at de bekrefter at Jernbaneverket ikke har tilstrekkelig kompetanse og at en driftsorgansisasjon ikke egner seg for å planlegge Norges framtid. Det håper jeg de gjør alvor av, så vi ikke må bruke flere unødige milliarder på flaskehalsprosjekter, sier Westermann.
