Professor Martin Rypdal og kollegene ved Institutt for matematikk og statistikk på Universitetet i Tromsø (UiT) jobber med matematiske modeller for spredning av smittsomme sykdommer.
I et webinar i regi av Norges Tekniske Vitenskapsakademi forklarer Rypdal hvordan individbaserte modeller kan være nyttige når myndighetene skal lage strategier for testing, overvåkning og intervensjoner.
Nærmere bestemt skal han ta for seg hvordan individ-basert modellering kan brukes til å studere effekten av skoleåpning.
– Vi modellerer smitte for hvert enkelt menneske i stedet for en gruppe. Det er en god modell for å studere tiltak, for man kan se på nettverk og hvordan mennesker er koblet sammen. Skal man studere et tiltak som å stenge og åpne skoler, kan man ikke se på store grupper mennesker, sier Rypdal.
Lite smitte: et matematisk problem
Helt sentralt i alle slike beregninger er R-tallet, altså hvor mange en person med covid-19 smitter. Men selv om det er tre uker siden barnehagene åpnet igjen, er det fortsatt ikke mulig å si hvordan det påvirket R-tallet i Norge.
– De sikreste tallene er innleggelser på sykehus. Men først går det tid fra man blir smittet til man blir syk, deretter går det en tid fra man blir syk til man kommer på sykehus. Summen av forsinkelsene gjør at det tar en stund før vi vet noe.
– Dessuten er det lite smitte i Norge nå. Da blir tallgrunnlaget lite og vanskelig å måle. Det er bra for Norge, men et matematisk problem, sier Rypdal.
Ville trekke lodd om skoleåpning
Selv om man ikke ser noen konsekvenser av barnehage- og skoleåpningen enda, kan man heller ikke utelukke noe.
– Det er utfordringen: vi har dårlig kontroll på effekten av det vi gjør, mener Rypdal.
Han viser til at Folkehelseinstituttet ønsket å trekke lodd om hvilke skoler som skulle åpne først, så de kunne studere effekten av skolestengningen.
– Problemstillingen nå er at vi gjenåpner skolene, men vi må spørre oss selv hva vi har lært. Kan vi si noe om smittsomheten blant barn, som er et stort spørsmål i denne epidemien? Jeg tror ikke det, på grunn av måten dette er gjennomført på.
Blir vanskelig å få gode data
Rypdal tror heller ikke at vi kan lære noe av gjenåpningen i andre europeiske land, med mindre de åpner noen skoler og holder andre stengt.
– Vi vet at summen av tiltak hadde effekt, men hva skjedde da vi åpnet? Det har vi ikke data på ennå. Hvis vi ikke ser noen endring, kan vi da trekke slutning? Jeg er ikke optimistisk, sier Rypdal.
Én utfordring er at barn ofte har få eller ingen symptomer på covid-19, og dermed ikke fanges opp i statistikken.
– Barnehagene og 1.-4. klasse er dessuten ikke en stor andel av befolkningen, så selv om de bidrar litt til smitte, er det ikke sikkert at det er nok til å få resultater, sier Rypdal.
Vil du delta på webinaret i Zoom, kan du klikke her.
.png){kind=logo}
Godt nytt for klimaet: Alger kan leve med minimalt sollys
