.jpg){kind=small}
Flere hundre familier måtte flytte ut da OBOS ble nødt til å rive 284 splitter nye bad i Kværnerbyen.
Prosjektet ble bygget av konkursrammede Reinertsen. OBOS forsøker derfor å få igjen penger av den italienske underleverandøren.
Om snaue to uker møter de Bathsystem Spa, den italienske leverandøren av de prefabrikerte badene, i Oslo tingrett.
OBOS krever nå 60,7 millioner kroner fra det italienske selskapet.
- Skal unngå byggefeil: Vil overvåke byggeplassen med droner
Flisene begynte å løsne
Byggetabben med de splitter nye badene ble først omtalt av Nettavisen i 2017. Feilen ble oppdaget i forbindelse med at det ble klaget på manglende gulvvarme på badene.
Et av borettslagene beskriver problemene slik på nettsiden deres:
«Badene manglet adekvat gulvvarme samt at flisene begynte å løsne på grunn av rust i stålrammen under disse.»
Resultatet var at badene måtte rives og bygges opp på ny.
Kostnaden per bad var nær 214.000 kroner, dersom man deler OBOS krav på antall bad.
- Uløste problemer: Den vriene matematiske kunsten å legge fliser er fortsatt ikke helt løst
– Konstruksjonsfeil
OBOS vil ikke uttale seg om saken. De saksøkte Bathsystem i mai i fjor.
– Saken verserer nå for domstolene og vi ønsker derfor ikke å kommentere den, svarer Åge Pettersen, kommunikasjonsdirektør i OBOS.
I sluttinnlegget som de nylig sendte retten, kommer imidlertid flere tekniske detaljer om baderomskrangelen frem.
«For det første foreligger det en konstruksjonsfeil i form av en korroderende stålramme og tynn og utett membran som fører til at fliser løsner og at membranen er, eller har stor risiko for å bli, utett», skriver boligselskapets advokat til retten.
«For det andre er det utelatt varmekabler på deler av baderomsgulvet i strid med avtalte krav», fortsetter advokaten.
I 2017 beskrev OBOS problemene slik overfor Byggeindustrien:
– Undersøkelser viser at stålkonstruksjoner i dusjhjørnene ruster, og når de utvider seg, blir det setningsskader i leilighetene.
Uenige om årsak til rust
Italienske Bathsystem mener de må frifinnes i saken.
De mener prosjektering og utførelse av stålrammen i badekabinen er gjort som avtalt.
OBOS og Bathsystem er uenige om hva korrosjonen skyldes. Den italienske leverandøren mener lagringen på byggeplassen kan være årsak.
«For de modulene som er oppbevart på byggeplass i strid med Bathsystems instruks, anfører Bathsystem at dette er helt eller delvis årsak til korrosjon», skriver selskapets advokat til retten.
De mener de også har levert gulvvarme og membran på gulv som avtalt. Leverandøren mener også at OBOS har reklamert for sent.
Dersom retten kommer til at det er mangler ved badene, så mener leverandøren at kravet er tapt fordi de ikke fikk sjanse til å rette opp i dette selv.
De mener også at dersom retten vurderer saken dit hen at det var mangler ved dusjsonen på badene, så hadde det kun vært nødvendig med en mindre utbedring her, og ikke en totalrenovering av samtlige bad.
«En slik utbedring ville vært langt rimeligere og tatt kortere tid», skriver advokaten til retten.
Heller ikke Bathsystem vil kommentere saken.
– Vi har ingen kommentarer, svarer Bathsystems prosessfullmektig Hanne Heum Karlsen i Advokatfirma SGB Storløkken.
Saken starter i Oslo tingrett 4. februar.
- Byggefeil: Den kjente arkitekten tegnet for forretningsadvokatene. Nå må han og firmaet ut med 2,8 millioner
Ikke Sintef-godkjent
Sintef har i dag godkjent flere prefabrikerte bad. Bathsystem leverer to moduler som har denne godkjenningen.
Varianten av badene som Bathsystem leverte til Kværnerbyen, manglet imidlertid teknisk godkjenning fra Sintef.
Årsaken var at baderomsmodulene som ble levert til Kværnerbyen har innlagte stålprofiler i gulvene.
«Disse stålprofilene har forårsaket et korrosjonsproblem som følge av fuktlekkasje. Den varianten av baderomsmodul som har SINTEF Teknisk Godkjenning har ikke denne løsningen med stålprofiler som utgjør problemet på badene i Kværnerbyen», skrev Sintef i en pressemelding.
- Boret ett hull feil: Blikkenslager må betale 7,5 mill. i erstatning
– Kvaliteten er god
Bruk av prefabrikerte bad er blitt svært vanlig i Norge. Ifølge Sintefs tall ble det levert omtrent 13.000 slike bad til Norge i 2017.
I Teknisk Ukeblad i 2005 ble slike baderomsmoduler omtalt som tikkende utgiftsbomber for uvitende huseiere. Omtrent på samme tidspunkt begynte Sintef å teste slike bad.
– De første modulene vi fikk inn til testing hadde mye feil, og bestod ikke prøvene, forteller Lars-Erik Fiskum, forskningsleder hos Sintef Byggforsk.
Han uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.
Siden den gang har en rekke moduler fått teknisk godkjenning av Sintef etter at de har testet modulene. Se listen her.
– Vi ser at aktørene blir bedre og bedre. Kvaliteten på det vi får inn til prøving i dag er god, forteller han.
Mindre risiko enn plassbygget bad
Ifølge Sintef er det flere fordeler med prefabrikerte bad. Mindre risiko for feil utførelse og lavere pris blir trukket frem.
– Det er en mer robust konstruksjon, med mindre risiko for fukt- og vannskader. Modulene er bygget opp av godkjente membraner, forteller Fiskum.
Han sier at det i teorien er større risiko ved et plassbygget bad.
– På et plassbygget bad får vi ikke testet hvor godt håndverkeren gjorde jobben, sier Fiskum.
Han sier at det er «et lite men» ved prefabrikerte bad. Sintef godkjenner en standardversjon av baderomsmodulen.
– Produsenten kan gjøre den større eller mindre. Vi har merket oss at enkelte byggherrer vil gjøre så store variasjoner at produsenten må avvike fra det som har teknisk godkjenning. Men leverandøren er ivrig etter å selge, og vil imøtegå byggherren, sier han.
En annen utfordring er der en arkitekt eller byggherre har bestilt moduler fra en leverandør, men ikke har prosjektert dem inn i byggverket sitt.
– For eksempel ved at utenpåliggende WC-sisterner ikke blir vendt mot en sjakt, men inn i veggen, sier han.
Han legger også til at kravene er ulike fra land til land, og at Norge er blant landene som stiller strengest krav til tetthet.
