Teknisk Ukeblads to utsendte er ikke sikkerhetsklarerte, men toppsjefen i Statsbygg, Harald Vaagaasar Nikolaisen tar oss likevel med inn i de sikrede lokalene der det nye regjeringskvartalet nå planlegges.
– Prosjektet nytt regjeringskvartal kjøres under et annet regime enn andre prosjekter fordi noe må være hemmeligstemplet og de som jobber her, må sikkerhetsklareres.
Statsbygg har sin egen sikkerhetsorganisasjon, men i arbeidet med nytt regjeringskvartal forholder også Nikolaisen seg til sikkerhetseksperter hos sin overordnede myndighet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Statsministerens kontor.
– Har sikkerhetskravene også noe med utformingen av byggene å gjøre?
– Til en viss grad, selv om mye er knyttet til ikt-systemer for eksempel. Men det kan dreie seg om valg av materialer og teknologi, for eksempel styrkeberegninger på armeringer, ting som man ikke kan se på bygget utvendig. Det er ikke nødvendigvis detaljene i seg selv som trenger være hemmelige, men den samlede informasjon om man får tilgang til alt, sier Nikolaisen.
Han sitter selv i Prosjektrådet for nytt regjeringskvartal. Det betyr at han sitter tett på alt som skjer med planlegging, riving og bygging.
– Jeg gjør også det ut fra erkjennelsen av at dette er et kontroversielt prosjekt.
– Hva er den største utfordringen nå?
– Det er selve beslutningsprosessen. Vi holder fortsatt på med å kna prosjektet fordi regjeringen har gitt oss i oppdrag å se på hvor mye vi kan skalere ned i omfang og kostnader. Vi ser på hvor mange bygg vi skal starte med og om vi kan klare oss med færre bygg om vi bygger mer i høyden, for eksempel. Det er helt avgjørende at dette skjer i en tidlig fase. Målet er større nytteverdi og lavere kostnader.
I løpet av 2020 skal planleggingen konkretiseres slik at regjeringen kan ta stilling til prosjektet og kostnadene i statsbudsjettet for 2021. Med byggestart samme år.
– Et prosjekt som dette blir alltid for dyrt, ikke sant, men det er opp til politikerne å bestemme, sier Nikolaisen.
Ser ut som et fengsel
Og der er vi ved selve kjernen i mye av Statsbyggs virksomhet. De bygger ofte store signalbygg på politikernes premisser, noe som ofte utløser debatt før byggene reises.
Vi husker hvordan diskusjonen gikk rundt Operaen. I dag brukes den til veldig mye mer enn opera og den er blitt en attraksjon for turister fra hele verden.
Nå snakkes det ofte stygt om byggingen av det nye Nasjonalmuseet ved Aker brygge.
Nasjonalmuseet vil stå seg arkitektonisk. Det ligger pent som en kontrast til alle glassfasadene rundt; som en trapp i byrommet. Og det blir fantastisk flott på innsiden
– Det ser jo ut som et fengsel, sier mange.
– Og jeg møter veldig mange som synes det er pent. Når det er ferdig, er jeg helt sikker på at mange vil like det. Bygget vil stå seg arkitektonisk. Det ligger pent som en kontrast til alle glassfasadene rundt; som en trapp i byrommet. Og det blir fantastisk flott på innsiden. Men smak kan man ikke diskutere, den vil alltid være forskjellig og folk må få lov til å si sin mening om store offentlige bygg.
Statsbygg har flere store prosjekter enn noen gang. For seks år siden var investeringsbudsjettet rundt to milliarder. I år ligger det på over sju milliarder. Etaten har til enhver tid ca. 100 pågående byggeprosjekter der 10–15 startes og ferdigstilles hvert år.
Nytt nasjonalmuseum, nye universitetsbygg med Campus Ås (NMBU) og Campus NTNU i Trondheim, nytt bygg for livsvitenskap ved UiO og nytt regjeringskvartal.
– Vi har fem prosjekter samtidig som alle ligger over fem milliarder i kostnader og det har vi aldri hatt før. I tillegg planlegger vi Ocean Space Centre i Trondheim, rehabilitering og utvidelse av Nationaltheatret og Vikingtidsmuseet. Alt dette er skreddersydde prosjekter som det blir mye debatt om.
– Blir du innimellom frustrert av all diskusjonen?
– Nei, det er slik det må være i denne jobben. Fordi alle våre prosjekter må være transparente vil mye av diskusjonen foregå i det offentlige rom. Og selv om vi utvikler såkalte signalbygg, har vi blitt mye flinkere til å standardisere, slik vi har gjort på de nye fengslene.
Nikolaisen sier de satte seg ned med Kriminalomsorgen for å lage en standardmodell for bygging av fengsler, slik de nå har gjort i Ullersmo, Eidsberg, Mandal og Froland.
– På denne måten kutter vi kostnadene 25 prosent samtidig som vi bygger raskere. Vi pleier derfor nå å spøke med at hvert femte fengsel vi bygger er gratis!
Dele arbeidsplasser
Da vi møter Nikolaisen, har han nettopp kommet hjem fra Arendalsuka der han blant annet har vært med på å diskutere manglende vedlikehold av offentlig infrastruktur – under tittelen «Kommune-Norge råtner på rot».
Statsbygg forvalter en eiendomsmasse på ca. tre millioner kvadratmeter.
– Vi har mellom 40 og 50 milliarder i eiendomsbalanse. Hos oss må brukeren betale husleie som dekker den reelle kostnaden ved bruk og vedlikehold av byggene.
Nikolaisen mener dette også handler om miljø og bærekraft – man må bli flinkere til å ta vare på det man har og staten må gå foran med et godt eksempel. Derfor har han fått laget en database, statenslokaler.no. Den gir detaljert oversikt over hvilke bygg som eies eller leies av staten, hvor mange kvadratmeter som dette utgjør per ansatt og hva det koster.
– Vi mener dette er i ferd med å bli et godt beslutningsverktøy for politikerne. Vi gir også råd til statlige aktører om hvordan de skal gå fram når de skal etablere et leieforhold. En tredjedel av statens lokaler leies hos private aktører.
Jeg vil utfordre flere til å tenke sambruk, dele arbeidsplasser og lokaler
Harald Nikolaisen er president i The Public Real Estate Network, der 23 statsbyggerier i Europa er med. En undersøkelse viste at bare 50 prosent av kontorplassene ble utnyttet, noe som var tema på en stor internasjonal konferanse i Oslo før sommeren.
– Selv sitter jeg på min stol i kontorlandskapet kanskje bare en dag eller to i uka. Jeg vil utfordre flere til å tenke sambruk, dele arbeidsplasser og lokaler. Tenk bare på alle skolene som står tomme om kvelden. Dette handler også om bærekraft i en fremtid da oljeinntektene vil gå ned.
Da Nikolaisen tiltrådte i 2013, uttalte han at Statsbygg skulle lede an med digitalisering og begrepet «papirløs byggeplass».
– Vi har gjennom 10–15 år jobbet med BIM-modeller. Jeg vil påstå at vi har vært verdensledende på å ta slike åpne standarder i bruk, men det har tatt lang tid å få ut gevinsten på det. Nå har vi spart hundrevis av millioner på å bruke BIM på Campus Ås. Gjennom systematisk skanning opp mot BIM kan vi oppdage feil og justere underveis i byggeprosessen.
Et annet område er energieffektivisering. Mer bruk sensorer og data for å styre energibruk basert på temperatur og værforhold. Nikolaisen kan vise til bygg hvor man i løpet av tre-fire år har redusert energibruken med over 50 prosent.
Menneskeskapt lyd stresser laksen og kan hemme utviklingen
Null utslipp
Nå er målet at Statsbyggs prosjekter skal ha null utslipp innen 2030.
– Vi har noen som går i null allerede. Men vi har også mange som aldri kan gå i null. Austråttborgen kan aldri bli et nullutslippsbygg. På den annen side er det veldig klimavennlig siden det har stått i 900 år – til forskjell fra bygg som må rives etter noen tiår. Det har vært altfor mye fokus på hvor mye energi bygget bruker når det er ferdig, men det er en sen besparelse. Vi risikerer jo å drukne alle sammen innen vi har tatt ut den klimaeffekten, sier Nikolaisen.
Han mener det er langt viktigere å se på hva slags materialer man putter inn i bygget, redusere CO2-utslippene i byggeprosessen og viktigst av alt – stille seg spørsmålet om man trenger et helt nytt bygg. Og skal man bygge nytt, må man nøye vurdere hvor man legger bygget.
– Vi har gjort en undersøkelse som viser at staten i 40 prosent av tilfellene ikke følger sine egne retningslinjer for hvor et nytt bygg skal lokaliseres. Typisk feil lokalisering er det nye sykehuset som er lagt mellom Fredrikstad og Sarpsborg.
Han het Harald Kåre Nikolaisen før, men da han giftet seg med Anne Live Vaagaasar, forsker i prosjektledelse ved Handelshøyskolen BI, tok han hennes etternavn som nytt mellomnavn.
–Jeg synes det er litt koselig at de to barna har samme navn som begge foreldrene, sier Nikolaisen. Navnet Vaagaasar peker tilbake på konas familie fra Vågå i Gudbrandsdalen.
Selv vokste Nikolaisen opp på sørspissen av Norge, i Farsund. Faren var maskinsjef på en båt, mens mora jobbet på det lokale sykehuset. Kanskje naturlig da at han rett fra gymnaset i hjembyen flyttet til Trondheim for å studere maskinteknikk og bli sivilingeniør fra NTH.
– Det var ikke noe veldig bevisst valg for jeg visste på det tidspunkt lite om hva slags jobb jeg skulle inn i. Men jeg hadde hørt mye fint om studentmiljøet i Trondheim, sier Nikolaisen som gjorde seg sterkt gjeldende i studentkoret Pirum.
– Jeg har drevet både med revy og korsang. Og hvert år pleier jeg å si at jeg skal begynne igjen, men nå skal det skje, jeg lover.
Startet i Statoil
Etter studiene i 1991 var det krevende tider for utklekkede sivilingeniører. Det var få ledige stillinger. Nikolaisen hadde ertet sine medstudenter på bygg om at de bare kunne regne på ting som sto stille og orienterte seg mer mot offshore enn bygg.
– Som student likte jeg godt å jobbe med prosjekter. Så jeg ble selvfølgelig veldig glad da jeg fikk jobb i utbyggingsavdelingen til Statoil. Det var jo selve drømmejobben den gangen.
Men han fikk en tøff start. Da han skulle ha sin første dag i utbyggingsavdelingen som hadde lokaler på Hamang i Bærum på den tida, var det ingen som kunne ta imot ham. De var alle opptatt av ulykken som hadde skjedd dagen før da understellet til hele Sleipner A-plattformen sank i Gandsfjorden. Nikolaisen fikk et deretter oppleve hvor effektivt Statoil etablerte en prosjektorganisasjon for å håndtere ulykken.
Etter fem år i Statoil hadde Nikolaisen fått nok av reising for en stund. Familiens førstefødte var på vei og de ville bo i Oslo. Derfor ble det prosjektjobbing i NSBs banedivisjon som senere skulle skifte navn til Jernbaneverket der Nikolaisen ble ansatt som utbyggingsdirektør i 2010.
I mellomtida hadde han fått med seg noen år i Dovre International som drev med kvalitetssikring av prosjekter og en periode i Norsk Hydro der han jobbet med selskapets prosjektmodell.
Kanskje ikke så rart at han i denne perioden traff sin andre kone, Anne Live Vaagaasar, som er ekspert på prosjektledelse. De har garantert mye å snakke om.
– Jeg har alltid syntes det har vært vondt å slutte i de jobbene jeg har hatt. Men jeg er nok også lett å overtale til å gå løs på nye prosjekter.
– Nå har du ledet Statsbygg siden 2013 og nettopp fornyet ditt andre seks år lange åremål. Er åremål en grei ordning?
– Jeg er neimen ikke helt sikker på om jeg vil svare et ubetinget ja til det. Det føles som en anakronisme. Dette burde være litt mer situasjonsbestemt. Og det er ikke så mange andre som har det lenger, ikke på vei, bane eller i luftfart.
EU-splittelse om kjernekraft-støtte
Kriminalitet
Som andre store aktører i byggebransjen, sliter Statsbygg med sosial dumping og kriminalitet. Bare på Nasjonalmuseet jobber 26 ulike nasjonaliteter. Og til tross for krav om elektronisk registrering, HMS-kort og andre kontrolltiltak, skjer det for ofte at ansatte ikke får utbetalt det de har krav på i lønn, eller at det bløffes om kompetanse.
– Vi ønsker tilgang på mer digital informasjon for å få bedre kontroll, som f.eks. konkursregistre og firmainformasjon som begrenses av den nye personvernforskriften. Tidligere kunne vi f.eks. se om de fikk utbetalt lønn, nå ser vi bare at de er registrert.
Vi trenger mer samarbeid med arbeidstilsyn, skattemyndigheter og politi, selv om hovedansvaret ligger hos entreprenørene som leier inn mindre utenlandske selskaper i pressede situasjoner.
Om ikke Harald Vaagaasar Nikolaisen hadde ledet Statsbygg, ville han fått godt utløp for sin prosjektkåthet ved å jobbe i Nye Veier der han er styreleder.
– Det har vært utrolig morsomt. Vi har klart å bygge raskere og smartere og fått ned kostnadene med 20 prosent. Det handler om å redusere antall avkjøringer og få opp hastigheten.
– Hastigheten?
– Ja. Vi bygger for 110 km/t. På noen strekninger kunne det sikkert vært 120 km/t, selv om det neppe er realistisk. Men nytteverdien øker når du bygger trafikksikre veier der folk kan kjøre fortere.
– Og alt skal betales med bompenger?
– Vi fikk faktisk vedtatt tre nye store prosjekter midt under den intense bompengedebatten rett før Stortinget tok ferie. Jeg tror ikke det er så kontroversielt med bompenger der de som bruker veien betaler. Diskusjonene kommer i stor grad knyttet til bypakkene som ofte dreier seg om å finansiere mer enn bare veier.
Vedum slakter Nationaltheatrets 10-milliardersdrøm
