.jpg)
Strømpolitikken er i endring. Etter lanseringen av norgespris har flere partier kommet med egne strømpakker. Innvendingene har vært mange, men gjengangerne er at en fastpris senker insentivet for strømsparing, gjør enøk-tiltak mindre attraktive, overser næringslivet og på sikt øker behovet for nettutbygging og dermed nettleien.
Siden har statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presisert at markedssignaler skal beholdes i ordningen for å beholde spareinsentiver.
En oppdatert «Norgespris» bør fortsette den markedsstyrte modellen for strømsalg. I over 30 år har den tjent oss godt. Den har gjort de nordiske landene i stand til å balansere kraftproduksjon og forbruket.
Prissignalet har balansert tilbud og etterspørsel, gitt mer effektiv ressursanvendelse og gitt oss lave og stabile priser. Det har også gitt insentiver til gradvis utbygging av ny kraftproduksjon i Norge og til å utvikle nettinfrastruktur som fordeler kraften.
En grunnleggende antagelse er at noen er villig til å betale «den prisen» som markedet setter. De seneste årene har denne antagelsen blitt satt på prøve, noe strømkrisen i 2021 og 2022 viste oss.
Energiomstillingen gir oss et stadig mer væravhengig kraftsystem. Det gir prissvingninger i et kraftsystem som opplever manglende kraftproduksjon og kapasitet. Da oppstår behovet for forbrukerfleksibilitet som motiverer til strømsparing og jevner ut toppene.
Kinderegget
Vi står nå overfor en mulighet for å legge til rette for et forbrukerbasert kapasitetsmarked – også kalt fleksibilitetsmarked. Her premieres husholdninger, næringsliv og industri som er villig til å utsette eller nedprioritere forbruk på strøm (fleksibilitet) eller også investere i varige kapasitetsøkende tiltak.
På veien må vi unngå å straffe strømforbrukere og heller premiere tiltak som styrker utvikling av forbrukerfleksibilitet. Vi trenger at positive og kostnadseffektive insentivløsninger gjør flere forbrukere til aktive bidragsytere i omstillingen.
Tiltak som bidrar er lokal energiproduksjon, lokal energilagring eller lokale energioptimeringsløsninger. Solceller, varmepumper, små vindturbiner, batterier og dynamisk lastbalansering av el-billading og optimering av energibruk i husholdningene.
Skattefradrag bør vurderes
Da trenger vi målrettede finansielle insentiver og støtteordninger. Enova-støtten må økes og gå til moden teknologi. Skattefradrag må vurderes. Og det må stilles krav om implementering av fleksibilitetsressurser til nybygg og i etablering av ny industri.
I tillegg gir fastpris muligheter til å videreutvikle nettleiemodellen. Derfor kan de lokale nettselskapene få et utvidet mandat til løse lokale kapasitetsutfordringer i nettet, i tettere samarbeid med lokalt næringsliv og husholdninger. Strømsalgsselskapene kan utvikle insentiver som premierer kunder som flytter forbruk.
Ikke minst må vi lykkes med å skape en felles nasjonal markedsplass for fleksibilitetshandel og optimere insentivstrukturen knyttet til effektiv nettdrift. Mange spennende norske kraftaktører og -selskaper utvikler løsninger som kan realisere et slik marked.
Og det er ikke rart – fleksibilitet er et kinderegg.
Nytt kapittel i stolt norsk krafthistorie
Hvorfor det? Jo, argumentene er mange: Fleksibilitet utnytter strømnettet mer effektivt, reduserer behovet for nettutbygging og -drift, sparer natur, bedrer balanseringen av forbruk og produksjon og gjør det lettere å integrere mer variabel kraft. I en mer urolig verden bidrar det til at kraftsystemets robusthet og nettets driftssikkerhet styrkes.
Det spiller videre på en norsk krafthistorie som er stolt, unik og fornybar. Den har vært kjennetegnet av fremsynte politikere, sterke lokalsamfunn, en tett kobling mellom kraft og industri og at vi stadig har evnet å ta i bruk ny teknologi.
Nå kan Norge lede an i utviklingen av et fleksibilitetsmarked, slik vi også ledet an i utviklingen av det integrerte nordiske kraftmarkedet. Da trenger vi igjen tydelige politiske signaler.
Med en flat kraftpris på 40 øre kan jeg bare glemme bergvarme
