Det er tre konsesjonsvilkår for vindkraft som bør prioriteres: et overordnet, et for vindturbiner generelt og et for havvind spesielt.
Overordnet
Etter den negative reaksjonen på NVEs forslag til nasjonal ramme for vindkraft som kom i april 2019, har det vært nærmest stopp for nye konsesjoner. Nå er det rett før regjeringen kommer med høringsforslag til nye regler for vindkraft på land.
Under konsesjonsprosessen må man unngå splittelse og mistrivsel blant berørte innbyggere samt forringelse av fiskefeltene.
Plassering av vindturbiner er svært kontroversielt. Det er ulike meninger om hvorvidt plassering av vindturbiner som fordrer store naturinngrep, det være seg på land eller til havs, kan karakteriseres som naturlige elementer i det grønne skiftet. Det grønne skiftet omfatter enhver forandring i mer miljøvennlig retning.
Vindturbiner generelt
Når vi ser den usedvanlig positive omtalen naturen i Norge har fått, er det klar beskjed om hvilket ansvar vi har i forvaltningen av denne. Amerikanske Huffington Post har hyllet Norge: «Det finnes ikke nok penger i NHO til å betale en slik annonse», skrev Dagbladet for noen år siden.
Vindturbinene sett fra sjøen er en ekstrem forringelse av opplevelsen ved å ferdes langs kysten. For turistnæringen er det helt avgjørende å unngå flere vindturbiner langs kysten.
Jeg oppfordrer myndighetene til å legge følgende kriterium/begrensing inn i konsesjonsbetingelsene:
Vindturbinene skal ikke være synlige fra skipsleden langs norskekysten, verken de på land eller til havs.
Havvindmøller med tårn på 100 m/150 m vil vi kunne se topplanternen på ca. 36 km/50km fra sjøkanten/havnivå.
Havvind
Motivene for havvind er:
- Elektrifisering av plattformene på sokkelen
- Eksport av kraft
- Tilføre mer kraft til fastlands Norge
Det er ulike vurderinger av elektrifisering av sokkelen. I Olje- og energidepartementet uttrykker man usikkerhet om berettigelsen av elektrifisering:
I stortingsmelding 36 (2020 – 2021) Energi til arbeid – langsiktig verdiskaping fra norske energiressurser (side 155) er det gjort en vurdering av den globale klimaeffekten av mer kraft fra land. Der står det:
«Kraft fra land reduserer utslippene fra norsk sokkel. Effektene på utslippene på kort og lang sikt på europeisk og globalt nivå er mer usikre.»
De tidligere sjefene for Yara og Norges Bank kritiserer også elektrifiseringen.
Elektrifisering av petroleumsindustrien fører til mindre utslipp innenfor Norges grenser. Det er vanskelig å se annet enn at utslippene flyttes fra produksjonssted til forbrukerne, med et kunstig skille mellom lokale og globale utslipp som i så tilfelle betyr grønnvasking. Når man slipper å betale for CO2-utslipp og kvoter, er det bare et klimatiltak dersom utslippene ikke dukker opp et annet sted.
Også virkningen kraften til elektrifisering har for globale utslipp ved å påvirke utvekslingskraften, må tas med i beregningene. For hver kWh den reduseres med, øker utslippene med ca. 300g, som er det europeiske CO2-avtrykket for blandingskraft. Dette er det samme både for eksport og import av kraft. Mindre produksjon av blandingskraft i EU ved import fra Norge, mer produksjon av blandingskraft i EU for eksport til Norge.
Ifølge SSB ble det i 2021 brukt 7,8 TWh til elektrifisering av sokkelen/«Utvinning av olje og gass».
Dette bortfallet av kraft fra fastlands-Norge gir en økning i utslippene på ca. 2,34 Mt CO2 (det er ikke tatt hensyn til overføringstap til sokkelen, ei heller ved kraftutveksling). Dersom planene for elektrifisering av petroleumsindustrien med minimum 20TWh innen 2030 blir realisert, tilsvarer det at hver 8. kWh av dagens elproduksjon går med til dette. Kraftutvekslingen reduseres tilsvarende, og man går glipp av en reduksjon i CO2-avtrykket på blandingskraft nær 6Mt, ca.12 prosent av de norske totalutslippene.
Elektrifiseringens skjebne vil prege balansen i den norske elforsyningen i uoverskuelig framtid.
Det er viktig å minne om at det stadig argumenteres for hvor positiv norsk grønn kraft inn i EUs kraftmiks er for å få ned utslippene. I tillegg viser en analyse fra Startnett hvor viktig det er å ikke skusle bort kraft. Det kan bli generell mangel på kraft om relativt kort tid.
Norges hydrogen-planer: – Det virker vanskelig
Nødvendig back-up
Hvis elektrifisering ikke er et reelt klimatiltak, er en logisk slutning at å erstatte landstrøm med vindkraft kanskje heller ikke er det. I utgangspunktet kommer dette noe bedre ut, da det blir mer elkraft til utveksling. På den annen side trekker CO2-avtrykket til produksjon, montering og vedlikehold motsatt vei. Her er det meget komplisert å beregne de reelle konsekvensene for utslippene. Resultatet kan i slike tilfeller påvirkes av hva man ønsker å legge vekt på. Uansett blir utslippene ved produksjon flyttet til forbrukerne (dersom elektrifisering av sokkelen med vindkraft blir realisert).
Dersom leveranseindustrien og andre tilhengere av elektrifisering får realisert konseptet med å elektrifisere sokkelen med vindkraft, må det bli et absolutt krav at eierne av de elektrifiserte plattformene er pliktige til å ha back-up for levering av egenprodusert strøm på basis av gass.
Hvis ikke, blir vår vannkraft belastet med balansekraften i Nordsjøen, noe som ville være katastrofalt for disponering av elkraft i fastlands Norge. Dette skyldes vindkraftens natur. Ved ugunstige værforhold for produksjon av vindkraft måtte det overføres kraft fra land. Innmatingen av elkraft til nettet i Norge ville alltid være belastet med en beredskap for levering av landstrøm tilsvarende hele effektbehovet til plattformene.
Økonomi og mulige miljøkonsekvenser
Økonomien i vindkraft varierer, men for havvind er den etter mitt mening nærmest å regne for risikosport. Dette skyldes meget store investeringer kombinert med paradokset: jo mer vindkraft, jo lavere pris. Dette må myndighetene ta høyde for.
Blåser det i Nordsjøen, blåser det også på vindturbinene til våre naboland. I tillegg er det en viss korrelasjon mellom vindforholdene i Nordsjøen og i EU og England. Resultatet er at når vi har god produksjon, vil det være «dumpingpriser» på elkraft generelt. I slike perioder kan det være aktuelt å produsere hydrogen for lagring av energi som ellers ville gått tapt. Energiutbyttet ved bruk av hydrogen som energilager og -bærer er meget lav, men er et mulig alternativ når energien ellers ville gått til spille.
Ved den enorme europeiske satsingen på utbygging av vindkraft til havs er det rimelig å anta at frekvensen av perioder med overskudd av kraft vil øke. Derfor kan det for Norges del også være rasjonelt å installere flere pumpekraftverk for å bedre fyllingsgraden i magasinene.
I hvilken grad de elektriske feltene rundt kablene knyttet opp mot vindturbinene kan påvirke navigasjonen til fisk og havpattedyr, er ikke endelig kartlagt.
Under visse værforhold blir bladene elektrostatisk ladet og genererer omfangsrike roterende elektriske felt. Det er mulig at disse kan påvirke navigasjonen til maritime arter. Jeg har ikke funnet noen litteratur om dette temaet. At trolig ingen fagmiljø har vurdert denne problemstillingen, kan etter mitt syn vurderes som en forsømmelse.
Etterlyser krafttiltak for olje og gass: – Regjeringen har ikke gjort hjemmeleksen sin
