– Vi har sagt det før, og budskapet er verdt å gjenta. Klimaomstillingen må speedes opp! Denne rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan utslippene kan kuttes, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.
Onsdag leverte hun en rapport til regjeringen, der Miljødirektoratet presenterer klimatiltak i alle sektorer som kan bidra til at utslippene av klimagasser blir 63 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990.
Med dagens politikk forventes utslippene å bli redusert med 27 prosent i 2035.
Så langt har Norge lent seg tungt på å kjøpe seg fri fra dyre utslippskutt hjemme gjennom å betale for billigere utslippskutt andre steder i Europa. Det er miljødirektøren tydelig på at ikke vil lønne seg i framtiden.
– Kjøp av utslippsreduksjoner i andre land har vært et rimelig alternativ så langt, men har gitt lite nasjonal omstilling. Framover skal alle land skjerpe sine klimamål og kutte utslipp. Det kan bli både dyrt og vanskelig å få kjøpt utslippskutt fra andre land, sier Hambro.
Pisk til bilister
Karbonfangs- og lagring, i tillegg til bruk av biomasse og grønt hydrogen i industriprosesser, gir ifølge analysen store utslippskutt.
Det er også behov for store mengder utslippsfri energi som kan erstatte den fossile energien vi bruker. Dersom alle tiltakene i rapporten blir gjennomført, vil etterspørselen etter kraft kunne øke med opp mot 43 terawattimer i 2035, sammenlignet med 2021.
Høyt på listen over direktoratets forslag til tiltak står også virkemidler som skal gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil.
– For å få folk til å ta tog, buss eller sykle og gå istedenfor å bruke bilen, er det behov for en kombinasjon av pisk og gulrot, skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.
Virkemidler som gjør sykkel, gange og kollektivt mer attraktivt, bør altså kombineres med restriktive tiltak som færre parkeringsplasser, lavere fartsgrenser, og at bilvei gjøres om til fortau, sykkelvei eller kollektivfelt.
Fremskrittspartiet raser
Forslaget om bilrestriktive virkemidler får Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann, Frank Sve, til å rase.
– Selvsagt blir det mindre biltrafikk om veien fjernes. Dette føyer seg inn i et system der regjeringen vil piske folk på plass med symbolske klimatiltak. 86 prosent av persontransport er med bil, og dette er forslag for å hindre folk i å bevege seg, sier Sve.
Han frykter at forslagene blir en realitet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering.
For å spare miljøet har regjeringen allerede varslet at de vil bygge nye motorveier med to felt, heller enn fire. Sve mener dette er nok et forslag som føyer seg inn i regjeringens kamp mot bilen.
– Denne typen forslag viser viktigheten av at Frp får en hånd på rattet, så vi igjen kan begynne å folks behov foran symbolske klimatiltak.
– Trengs ny regjering
I 2050 skal utslippene i Norge ifølge klimaloven være kuttet med minst 90 prosent. Miljødirektoratet er tydelig på at virkemidlene som foreslås må komme raskt på plass for å nå utslippsreduksjonspotensialet som rapporten legger opp til.
Venstre-nestleder og tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier at 63 prosent kutt i 2035 kan høres bra ut.
– Men når vi vet at EU-kommisjonen nylig foreslo et vitenskapelig basert mål om 90 prosent kutt av klimagassutslipp innen 2040, er det ikke nok. Vi må kutte mer raskere, og skal vi klare det så trengs det en ny regjering i 2025, sier Rotevatn til NTB.
Han mener regjeringen har svekket klimaarbeidet på en rekke områder, blant annet ved å kutte i tiltak for å elektrifisere transportsektoren.
Det er han ikke alene om å mene, også Høyres Mathilde Tybring-Gjedde peker på at regjeringen har økt klimamålene, men ikke levert på klimatiltak.
– Rapporten viser at klimaomstillingen går for sakte. Norge mangler fornybar kraft, nett og en troverdig klimaplan. Det trengs et løft for å få mer fornybar kraft raskere, økt elektrifisering av transportsektoren og større utslippskutt fra industrien, sier Tybring-Gjedde.
SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener rapporten understreker viktigheten av å få på plass en reell plan for avviklingen av norsk oljeproduksjon.
– I en verden hvor man skal kutte utslipp, er det ikke noen framtid for norsk oljenæring.
Miljøministeren: – Vi når målene
Rapporten som ble overrakt til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) onsdag, bygger videre på fjorårets rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030».
Nytt i årets rapport er at utslippsreduksjonspotensialet er strukket til 2035. Det henger sammen med at alle land som er med i Parisavtalen, skal melde inn et nytt mål for perioden etter 2030 til FN.
– Regjeringens klimaplan viser at vi når målene for 2030, sier miljøministeren.
Han forteller at regjeringen er i gang med å redusere utslippene fra blant annet transport og industri, samtidig som han innrømmer at det er viktig å komme videre med flere tiltak.
– Vi har fullt trykk på å nå klimamålet for 2030, samtidig som vi planlegger hvordan vi kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Rapporten fra Miljødirektoratet er en viktig del av faggrunnlaget vi trenger for å nå disse målene, sier Bjelland Eriksen.
MDGs stortingsrepresentant i energi- og miljøkomiteen, Une Bastholm, har på sin side lite tro på at regjeringen gjennomfører tiltakene de har fått presentert i rapporten.
– Regjeringen sier de har en klimaplan, men sannheten er at de baserer seg mye på kvoter og enkle snarveier. De har ikke en reell plan for hvordan de skal nå sitt eget omstillingsmål på 55 prosent i den norske økonomien, sier Bastholm til NTB.
EU-rapport: 2024 blir det varmeste året som er målt
