«Vi er ledende når det kommer til elektrifisering, og det er vi stolte av. Nå kommer Mini til å være med og bidra til denne utviklingen framover».
Det sa salgsansvarlig Peter Nota i BMW-konsernet – som merket Mini er en del av – under lanseringen av Minis første elbil, Cooper SE.
Men jeg må stille spørsmål ved hvordan den utviklingen ser ut hvis de elektriske produktene i fremtiden holder samme klasse som Minien.
«Kan avskrives som en sammenraskning av ting fra reservedelsskuffen»
Den med en litt skarp tunge ville raskt kunne beskrive Minis nye elbil som en samling av ting hentet herfra og derfra – og i beste fall som et halvhjertet forsøk.
Den mer konspiratorisk innstilte ville kanskje si at modellen er utviklet for å hjelpe BMW-konserner med å komme seg under de nye utslippskravene. Så selv om de går med underskudd på hver eneste solgte bil, er det å foretrekke framfor bøter fra EU.
For det kreves en skikkelig elbilforkjemper for å påstå at dette er noe som driver elektrifisering av biler framover.
Mini: Drivlinjen er unik
Hvorfor er jeg så nådeløs? Jo, den nåværende modellen av Mini Cooper ble lansert i 2014, i en diametralt annen tidsepoke. Drivlinjen er den samme som i BMW i3 som ble introdusert 2013, riktig nok med et par oppdateringer siden den gangen.
Ved presentasjonen insisterte likevel produktsjefen for Mini Cooper SE, Jacopo Marchetti, på at selv om det finnes en hel del felles trekk, er drivlinjen unik.
På hvilken måte? Jo, dels at driften er flyttet til forhjulene, dels at «designen på batteriopplegget» ser annerledes ut. Noe som kort og godt er et ganske oppkonstruert forsvar for at det ikke har blitt endret på noe vesentlig. Effekten er den samme som i i3, men likevel er batterikapasiteten lavere.
«Nå har batteriene oppnådd akseptabel ytelse»
På mer direkte spørsmålet om hvorfor elbilen kommer akkurat nå, sa den nye Minisjefen Bernd Kørber at det er først nå som regnestykket har gått opp. Altså at batteriene har nådd et nivå der de kan gi akseptabel ytelse uten å legge til altfor mye vekt. Også dette høres ut som et argument fabrikkert for anledningen.
Jeg forstår at Mini vil framstå som progressive, og da produsenten viste fram det første elbilkonseptet sitt i 2008, var de det. Da BMW deretter lanserte i3 i 2012/2013 virket det som om konsernet var et som valgte å plukke opp hansken som Tesla hadde kastet, og skulle våge seg inn på noe nytt. Men der de andre aktørene har flyttet fram brikkene sine siden den gangen, har tiden nesten stått stille i BMW-land.
Ta for eksempel de elektriske spesifikasjonene for Cooper SE. De er knapt sammenlignbare med Chevrolet Bolt/Opel Ampera-e som ble lansert i 2016. Bolt/Ampera-e har lengre rekkevidde, er raskere, mer praktisk og har høyere ladeeffekt. Så denne kommer ikke til stå seg spesielt bra i sammenligning med andre elbiler anno 2019.
Gamle Fornebu flyplass blir miljøby
BMW har mistet troen på elektrifisering
Årsaken til at Mini Cooper SE mangler mye av den wow-effekt jeg hadde håpet på, kommer av ordrer fra høyeste hold. BMW-konsernet mistet troen på elektrifisering da i3 ikke solgte som forventet. Klaus Frøhlichs, som er utviklingssjef for BMW, utalte at «omstillingen til elektrifisering er over-hypet».
Når han sier noe slikt eksternt – hvordan har det da hørtes ut internt?
Nå er jeg helt overbevist om at BMW-gruppen har endret fokus (toppsjefen har jo måttet gå), og ser vi på de kommende årene ser elektrifiseringssatsningen genuin ut.
«Den nye Minien er et slags bonusbarn»
Så man skal ikke avfeie det Mini gjør her, men det er vanskelig å beskrive dette som et unikt eller nytt produkt – det er snarere et slags bonusbarn som har kommet ut av BMW-gruppens fornyede satsing på elektrifisering. Men det holder kanskje.
Designen er det ingen feil med, og merket har en kundegruppe som setter pris på dette samt de gode kjøreegenskapene – ikke komforten under langkjøring, eller rekkevidde for den sakens skyld.
Visstnok hadde 40 000 meldt sin interesse for kjøp før lanseringen. Hvor mange som blir omgjort til reelle ordrer gjenstår å se.
Forlengelse av moms-fritak for elbiler må godkjennes i Brussel
