– Nå begynner gjenreisingen. Sterke merkenavn er ingen garanti for overlevelse.

Små og mellomstore virksomheter og ansatte innen tjenesteytende sektor er hardest rammet av krisen. Det er to grunner til det.

For det første ble alle direkte interaksjonstjenester, som for eksempel kinoer, idretts- og kulturarrangementer, frisørsalonger, skoler og barnehager, treningssentre, og universiteter, stengt for å unngå smitte. For det andre er en rekke tjenester investerings- og nytelsesbaserte. Når husholdningene opplever økt usikkerhet rundt fremtidig inntekt eller formue, blir oppussingsprosjekter eller storbyferieplaner umiddelbart satt på vent.

I sum rammer dette alle aspekter ved en moderne tjenestebasert økonomi og deres leverandører. I Norge utgjør tjenester om lag 80 prosent av BNP.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Tjenesteytende sektor sliter

Norge er ikke det eneste landet hvor tjenesteytende sektor sliter. Firmaet Visualcapitalist.com har gjort en sammenstilling av data fra McKinsey & Company, Statista, og Oxford Economics som dekker 13 land. Her fremkommer det store forskjeller med hensyn til hvordan ulike tjenestesektorer er rammet.

I Norge ser vi også en negativ trend for første kvartal. I sum betyr dette at konsumentene er tilbakeholdne med sitt forbruk og sine investeringer

På den positive siden ser vi at varer og tjenester som for eksempel matvarer, og hjemmeunderholdning er «minst» rammet av en etterspørselsreduksjon. Mange – elektronikk, dagligvarer og apotek – har sågar opplevd vekst. Avisen Washington Post forteller om ulike Android-apper (tjenester) som i perioden januar til midten av april har steget kraftig i bruk:

• Sosiale medier: + 36 prosent
• Netthandel av dagligvarer: + 145 prosent
• Underholdning: + 18 prosent

En krevende retur

På den negative siden ser vi at for eksempel varehandelen, restauranter, sport, kultur og underholdning, treningsstudioer, hoteller, og fly er slått i bakken. Utgangspunktet for deres retur er ikke lett – mange vil ikke klare det.

Norwegian ble reddet fra konkurs. I USA har butikkjeden Macy´s sagt opp 2500. Klesmerket J. Crew gikk konkurs. Utleiefirmaet Hertz, hvor 67 prosent av omsetningen kommer fra flyplassene, ble reddet fra konkurs i siste sekund. Sterke merkenavn er ingen garanti for overlevelse.

Les også

– Faren med å gi sjenerøse lån for å redde virksomheter, er at allerede utdaterte bedrifter gis et kunstig åndedrett  

En annen indikasjon på en krevende retur, er at en rekke «consumer confidence-indekser» viser en negativ utvikling siden januar. I OECD er indeksen ned fra 100,5 i januar til 99,9 i april. I USA er indeksen ned fra 99,8 i januar til 71,8 i april. I Norge ser vi også en negativ trend for første kvartal.

I sum betyr dette at konsumentene er tilbakeholdne med sitt forbruk (nytte og nytelser) og sine investeringer – noe som vil måtte speile seg i en tilbakegang på tilbudssiden. Dette vil ha store implikasjoner for permisjoner, oppsigelser, og i verste fall konkurser. Det er først når optimismen er tilbake at oppsvinget vil komme.

For konsumentene er det fire ting som vil påvirke oss.

1. Det tar tid før vi kan eller vil reise på ferie like uhemmet som vi gjorde. En årsak er at spredningen av viruset i andre land ikke følger det samme mønsteret som i Norge. En annen årsak er at myndighetene har innført en rekke restriksjoner på turisme av frykt for videre spredning.   
2. Konsumentene har fått en støkk i seg med hensyn til trengsel og sammenstimling av mennesker. Vi har lært at sosial distanse er viktig for å unngå smitte – ikke bare Covid-19. Mange vil føle seg ukomfortable med tjenester hvor mennesker er samlet på små flater.
3. Hjemmekontor har lært oss nye vaner, ny programvare, og nye måter å jobbe på. At vi kan ha gode virtuelle møter – jobb og sosiale – vil påvirke våre reisevaner og måten vi holder kontakt på.
4. Husholdningene har adoptert netthandel og hjemlevering innen alle kategorier.

Hvordan tilpasser bedriftene seg?

Bedriftene vil tilpasse seg endringene på ulik måte.

Les også

Koronakrise og krangel om fiskefabrikk tok knekken på Comfort Teknikk i Trondheim

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Norge har verdens høyeste strømforbruk: - Vi kan ikke bare bygge oss ut av strømkrisen

1. Reduserte utenlandsreiser vil for reiselivsnæringene bety flere som ferierer hjemme – «staycation».
2. Sosial distanse vil utfordre tjenesteytende med hensyn til plassutnyttelse og skjerming. Flyselskapene vil bli tvunget til å tilpasse seg redusert etterspørsel og tenke på seteplass og avstand. Kulturarrangører – teater, museum, kino, og konserter – må tenke på antall besøkende, osv. Økte priser på slike tjenester er derfor ikke unaturlig.
3. Tjenester som krever at kundene kommer til dem, vil i større grad komme til kundene fysisk (hjemlevering ala Posten) eller virtuelt (via Zoom, Teams, Facebook, eller Skype).
4. Større deler av møte-/konferansemarkedet vil bli digitalt. Dette er negativt for hotellene, men positivt for telcom-selskaper som lever av stabile, sikre og raske mobile bredbånd, 4G og 5G.
5. Universitets- og høyskolesektoren har fremskyndet nettbasert undervisning og veiledning med nesten 10 år – noe de vil bygge videre på.
6. Nettselskaper og logistikkselskaper har opplevd en økning i antall bestillinger og leveringer – noe som vil prege hele varehandelen.

Teknologisk bråmodning gir innovasjon

I sum har vi at den teknologiske bråmodningen i befolkningen fremskynder en rekke innovasjoner med hensyn til hvordan tjenesteytende virksomheter skaper og leverer verdier til sine kunder på. Fremtiden er digital.

Det er derfor en sikker prediksjon at næringslivet vil øke trykket på digitale innovasjoner og forretningsmodeller for bærekraftig vekst på reisen tilbake til normalen. Det kommer alltid noe godt ut av noe vondt.

Les også

Kineserne lanserer elektrisk små-SUV i Norge