Scenario: Et norsk verft inngår kontrakt om bygging av et skrog ved et polsk verft. Det viser seg at nordkoreanske tvangsarbeidere har jobbet med skroget og at en av dem har blitt alvorlig skadet under arbeidet.
Dette er bakteppet for en fiktiv rettssak som skal holdes i Fritt Ords lokaler i starten av mai. Det er Den internasjonale juristkommisjon (ICJ) som arrangerer «rettssaken» i forbindelse med et seminar om rederinæringens menneskerettighetsansvar ved skipsbygging.
Men scenariet som tegnes opp er ikke tatt helt ut av det blå. I fjor kunne Teknisk Ukeblad fortelle om nordkoreanske arbeidere ved verft i Polen som sveiset norske skrog. En av arbeiderne omkom i en brutal ulykke mens han sveiset på det norske superskipet Polar Empress.
- Bakgrunn: Norske selskap i Europeisk slaveskandale
Hvem sitter igjen med ansvaret?
– Saken skal prosederes av ledende prosedyreadvokater. Den fiktive rettssaken belyser problemstillinger knyttet til arbeidsrett, erstatningsrett og menneskerettigheter, skriver ICJ i sin omtale av seminaret.
Teknisk Ukeblad kunne i fjor koble en rekke norske skip og selskaper til praksisen med de nordkoreanske arbeiderne.
Det var norske Kleven som satte ut kontrakten til det polske Crist-verftet. Skipet skulle eies av Bergens-baserte GC Rieber. Det norske seismikkselskapet Dolphin Geophysical skulle bruke Polar Empress til seismiske undersøkelser i Barentshavet.
Crist-verftet hyret inn en underleverandør – det polske bemanningsfirmaet Armex – som igjen gjorde avtaler med Nord-Korea om ansettelser av nordkoreanske arbeidere. I en forskningsrapport fra Leiden University slås det fast at nettopp disse arbeiderne var å anse som tvangsarbeidere.
I tillegg kunne Teknisk Ukeblad avsløre at Det norske Veritas (i dag DNV GL) over flere år hadde kjent til praksisen med de nordkoreanske arbeiderne, og i tillegg tjent penger på virksomheten ved å utstede om lag 140 sveisesertifikater til arbeiderne.
Men hvem er det som til slutt sitter igjen med ansvaret når ulykken har skjedd? Er det den norske oppdragsgiveren, selv om hendelsen skjer langt ned i en rekke av leverandører?
Problemstillingen er kompleks, fordi det kan både være snakk om lange leverandørkjeder og hendelser som skjer på tvers av landegrenser med forskjellige lovgivninger.
- I fjor krevde Norge grundige undersøkelser av fire polske vert: Det har aldri skjedd før
Rammes av OECD-retningslinjer
I tilfellet med Polar Empress ville Kleven som oppdragsgiver hatt en såkalt påseplikt dersom skipet hadde blitt bygget i Norge. Påseplikten skal sikre at det er gode forhold også i leverandørkjeden.
Denne påseplikten gjelder ikke når aktiviteten foregår i utlandet, ifølge Arbeidstilsynet.
– Rettslig sett er nok det riktig. Men det som rammer denne situasjonen er OECD-retningslinjene for flernasjonale selskaper, sier Ola Mestad, som er leder for Norges OECD-kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv.
Mestad sier at det allerede i 1976 ble klart i OECD-retningslinjene at selskaper som har arbeid i utlandet, må oppføre seg ordentlig. I ettertid har det blitt ytterligere tydeliggjort.
– I 2011 ble det gjort noen grunnleggende endringer. Det ene er et kapittel om menneskerettigheter og det andre er at retningslinjene eksplisitt tar opp forholdet til leverandørkjeder, sier Mestad.
Han forklarer at dette er et ikke-juridisk ansvar, og at staten i det aktuelle OECD-landet (som Norge) er nødt til å uttrykke overfor landets bedrifter hva de forventer.
– Dette har regjeringen vært klar og tydelig på. Og i praksis betyr dette at norske kjøpere må undersøke forholdene hos sine leverandører. De må kreve at leverandørene har ordentlige forhold. Dette må sjekkes ordentlig, ifølge Mestad.
– Må undersøke nøye
– Burde de norske selskapene ha visst om at det jobbet nordkoreanere på skipene deres?
– De skulle ha undersøkt dette. Men det er ikke et objektivt krav til at de skulle ha visst dette. Man kan ikke si at siden de ikke visste dette, så har de gjort noe feil. Men man kan spørre om hvor godt de har undersøkt forholdene.
Han sier at dersom norske selskaper med underleverandører i utlandet får mistanke eller tips om at noe er galt, så er man forpliktet til å gå inn i saken for å undersøke.
– Dette må være styrt av omfanget på underleveransen og hvor nær den er i kjeden, sier Mestad.
Han sier dog at man kan tenke seg at det blir dokumentert godt fra verftet at bemanningsfirmaet som har blitt brukt betaler godt, og at de viser lønnsslipper som ser ok ut.
– Som førsteundersøkelse så høres dette ok ut. Men med såkalte «due dilligence»-undersøkelser, så holder ikke dette. Da må man gå videre. Aktsomhetsvurderinger er et løpende krav. Om det kommer opp mer, så må man undersøke mer, sier han, og legger til:
– Dette må ikke være avhengig av at det kommer opp i media. Dette må gjøres uansett.
Mestad var tidligere leder for Oljefondets etikkråd. Her dukket det stadig opp tilfeller – som for ordens skyld ikke inkluderte nordkoreanske arbeidere – der det ved første øyekast så ut som at underleverandørene hadde alt i orden, og at alt av papirer var ryddig og at avlønningene så bra ut.
– Det var gjerne egne sett med dokumenter som så ok ut. Og selv om det så ut til at lønna var grei, så var det egentlig svært mye som ble trukket: Fly og opphold, forsikringer og andre ting som gjorde at det slutt ikke var noe igjen.
- Kristelig folkeparti: Krever svar fra regjeringen om nordkoreanske tvangsarbeidere
Kleven deltar ikke
Kleven opplyser til Teknisk Ukeblad at de er kjent med arrangementet som skal holdes i regi av ICJ og den fiktive rettssaken. De kommer ikke til å delta, men understreker at de synes det er bra at temaet blir belyst juridisk.
– Vi har ikke vurdert det som aktuelt for oss å delta, ettersom dette er et seminar for jurister, sier kommunikasjonssjef Ellen C. Kvalsund til Teknisk Ukeblad.
– Det er positivt for alle aktører at de juridiske aspektene i dette sakskomplekset blir belyst, og vi ser frem til å høre hvilke konklusjoner man kommer frem til, sier Kvalsund.
Hun forklarer at Kleven i etterkant av at saken ble kjent har brukt sine ressurser på å sikre at praksisen med nordkoreanske arbeidere på Crist ble avsluttet umiddelbart.
– Vi har også hatt tett oppfølging av leverandører og underleverandører i Polen i etterkant av denne saken for å sikre at våre krav og forventninger er forstått og blir etterlevd.
– Det har blitt gjennomført flere tredjepartsvurderinger og vi har også hatt egne undersøkelser. Dette er et pågående arbeid og vi opplever at våre leverandører tar dette på det alvoret som saken krever, sier hun
Polsk mann har fått skylden
I tilfellet med Kleven, Crist, og dødsulykken på Polar Empress-skroget, har det foreløpig blitt plassert skyld. Skylden havnet hos en underleverandør av en underleverandør til Klevens hovedleverandør.
Skylden ble fordelt ved at en mann bak et enkeltmannsforetak ble dømt til betinget fengsel og erstatning for å ha utgjort en direkte fare mot nordkoreanerens liv.
Som Teknisk Ukeblad omtalte i forbindelse med dommen kommer mannen til å anke saken.
– Etter min mening er det systemet det er noe galt med. Jeg mener det er urimelig å kunne isolere ansvaret til én person i en sak som dette. Men når aktoratet tar ut tiltale kun mot én person, og han blir dømt, så er det systemets feil, sa den dømte mannens forsvarer, Marcin Krakowski til Teknisk Ukeblad tidligere i år.
Seminaret – med den tilhørende «rettssaken» som skal arrangeres 4. mai kommer til å bli etterfulgt av en debatt der både Garantiinstituttet for eksportkreditt (Giek), KLP og OECDs kontaktpunkt i Norge er representert.
- Polske og norske myndigheter i møte om nordkoreanske arbeidere: – De får gå fritt rundt i landsbyen
