4. juni starter Norges øverste domstol med å vurdere hva som eventuelt er riktig erstatning når en entreprenør blir utsatt for plunder og heft, og det er byggherren som har ansvaret.
Det er HAB Construction og Oppland fylke/Statens vegvesen som nå står mot hverandre i den tredje rettsinstansen i denne saken.
Det startet så langt tilbake som i 2011. Da lyste Vegvesenet ut en kontrakt for utbedring og nybygging av en parsell av fylkesveg 34 i Søndre Land i Oppland.
Det kom inn fem tilbud, hvorav HAB Construction lå lavest med 142,425 millioner kroner. Vegvesenet og HAB inngikk kontrakt i juli 2011. Avtalt ferdigstilling var 1. juli 2013.
Men det ble mye fram og tilbake og mye krangel undervegs i byggeprosessen. Årsaken skal ha vært byggherrens endringer og bestilte tilleggsarbeider. Regningen endte på 164,2 millioner, men det er bare den regningen som Vegvesenet og HAB etter en del fram og tilbake ble enige om.
- Fellesprosjektet E6: Hæhre krevde 750 millioner - må betale tilbake 32
Tilkjent 9,8 millioner i tingretten
HAB mente de burde ha betalt for plunder og heft som byggherren var årsaken til, og i 2014 tok firmaet ut stevning mot Statens vegvesen og Oppland fylkeskommune ved Gjøvik tingrett. Så sent som i april 2017 kom tingrettens dom. Der ble HAB tilkjent nærmere 9,8 millioner kroner pluss mva. og renter. Begge parter anket.
I lagmannsretten krevde HAB 50 millioner kroner, og fikk 16. Her fikk HAB delvis medhold i sine krav for en del prosesser. Men størstedelen av pengene som HAB ville ha (36,5 millioner) dreide seg om det som formelt heter «kompensasjon for forsering og effektivitetstap». Altså plunder og heft.
I lagmannsretten krevde HAB erstatning for forsering, og beregnet det hele til 23 uker à kroner 50.000 for hver hverdag, samlet 6,9 millioner. Og dessuten krevde firmaet erstatning for merutgifter som følge av byggherrens forhold (effektivitetstap) på 29,6 millioner. Det siste kravet fordeler seg på selve effektivitetstapet, ekstra funksjonærer, ekstra rigg- og driftskostnader, prisstigning og finansieringskostnader.
Lagmannsretten skrev: «Det fremstår like fullt som sannsynliggjort at HAB har vært i en berettiget forseringssituasjon, og lagmannsretten finner at kompensasjonen da må fastsettes skjønnsmessig.»
HABs kompensasjon for forsering ble deretter fastsatt til 2,5 millioner kroner, mens kompensasjonen for effektivitetstap ble satt til fem millioner. Samlet plunder og heft-erstatning ble dermed 7,5 millioner kroner i lagmannsretten.
- Strid om riksvei 4: Magne Sveen vant fram i Høyesterett
Begge anket til Høyesterett
Begge parter anket til Høyesteretts ankeutvalg, og i desember 2018 besluttet utvalget at saken kunne fremmes for Høyesterett.
HABs advokat beskriver det slik: For lagmannsretten forsøkte HAB å føre bevis for sitt tap gjennom fire forskjellige metoder, men lagmannsretten forkastet alle metodene. Lagmannsrettens utgangspunkt er etter HABs mening uriktig rettsanvendelse.
Lagmannsretten la til grunn at det er nødvendig å påvise en konkret sammenheng mellom det enkelte forstyrrende forholdet og konsekvensene av dette. Lagmannsretten tar da utgangspunkt i noe som ikke er mulig, fordi det ikke foreligger et 1:1 forhold mellom det enkelte byggherreforholdet og konsekvensene, mener HABs advokat.
Lagmannsretten forkaster også en totalkostnadsmetode, og også dette må være uriktig rettsanvendelse: Entreprenørens tap må normalt være et relevant bevis. Lagmannsretten avviste også at erfaringsbaserte faktorer for forstyrrelser kan være relevante beviser. Også det er feil, mener HAB.
Og endelig - skriver advokaten - har lagmannsretten uriktig lagt risikoen for at HAB ikke har bevist noe som ikke kan bevises, på HAB. Lagmannsretten har derfor avvist bevis som etter sin karakter er relevante og fraveket det vanlige overvektprinsippet.
HAB anker også saksbehandlingen.
Slik HAB ser det, har saksbehandlingsanken lite selvstendig innhold. Høyesterett har stillet beskjedne krav til domstolenes konkrete begrunnelse av den skjønnsmessige utmålingen. (At kravet må utmåles skjønnsmessig har partene vært enige om.) Hvis Høyesterett er enig i den rettsanvendelse som lagmannsretten har bygget på må det aksepteres at lagmannsretten gjør en skjønnsmessig utmåling på et ganske generelt grunnlag, slik den har gjort, mener HAB.
- Riksveg 22: Fikk 25 millioner for plunder og heft
Fylkets og Vegvesenets anke
Oppland fylke er den formelle motparten i søksmålet, og fylkets advokat skriver blant annet dette i sitt sluttinnlegg: Lagmannsretten har korrekt konkludert med at HAB ikke kunne dokumentere omfanget av en eventuell forsering eller hvilke kostnader som var påløpt til forsering.
«Lagmannsretten har også korrekt konkludert med at HAB ikke har forsøkt å påvise konkret hvilken betydning de ulike byggherreforhold hadde hatt på HABs produksjon, eller påvist konkrete kostnadsmessige konsekvenser av nedsatt produktivitet som følge av de påberopte byggherreforhold.», heter det.
Fylkets advokat mener det var feil rettsanvendelse da lagmannsretten skjønnsmessig fastsatte tilleggsvederlag løsrevet fra de rettslige utgangspunkt som retten selv formulerte, og løsrevet fra de faktiske forholdene i prosjektet.
Ved å tilkjenne tilleggsvederlag på et slikt grunnlag, har lagmannsretten i praksis lagt til
grunn et for lavt dokumentasjonskrav knyttet til årsakssammenheng og merkostnadene.
«Når retten så har fastsatt en vederlagsjustering uten annen henvisning enn til rettens eget skjønn, lar det seg ikke gjøre å lese ut av dommen hvordan retten har kommet frem til sin avgjørelse. Det er umulig å se hvilke byggherreforhold som retten har ansett å ha størst eller minst påvirkning, og hvilken påvirkning disse i hvert tilfelle skal ha hatt. Dommen kan da ikke etterprøves, hverken når det gjelder lagmannsrettens vurdering av de faktiske eller rettslige grunnlag. Domspremissene gir ikke grunnlag for å si om retten faktisk har vurdert alle vilkår og elementer som må inkluderes i vurderingen. Tvert imot gir den mangelfulle begrunnelsen inntrykk av at retten ikke har forholdt seg til de rettsreglene den selv har formulert,» heter det i sluttinnlegget fra fylket.
Høyesterett har satt av to og en halv dag til saken, som starter i dag, 4. juni.
- Maratonrettssak på Vestlandet: AF-gruppen krever 84 millioner fra Vegvesenet
