.jpg){kind=small}
Tall fra Oslo tingrett viser at antall patentsøksmål igjen øker – etter en kraftig dupp i 2015.
Toppåret var 2010 med 25 patentsøksmål. I 2017 var det 22 patentsøksmål som kom inn til tingretten (se figur lenger ned)
Oslo tingrett er såkalt nasjonalt verneting i første instans for saker om patent, varemerke og design. Det betyr at patentkonflikter fra hele landet havner her først - før de eventuelt blir behandlet av en ankeinstans.
- Les også: Per Olav (74) er Norges patentkonge
– Mer kniving
Teknisk Ukeblad har spurt de store IP-rådgivningsfirmaene om tallmaterialet viser et mønster.
Selv om tallene er små og kan være preget av tilfeldige svingninger, så mener patentadvokat Krister Mangersnes likevel at de er interessante. Han leder patentavdelingen i Håmsø Patentbyrå.
– Vi ser en tendens til at det er gradvis økende bevissthet rundt immaterielle rettigheter, sier han til Teknisk Ukeblad.
Han peker også på at antall patenter som er i kraft i Norge har doblet seg siden 2013. Blant annet fordi vi er blitt med i det europeiske patentsamarbeidet som gjør det enkelt å la et europeisk patent gjelde i Norge.
- Åsnes tapte skistriden: Fischer får fortsatt selge disse skiene i Norge
Mer å hente
Det har også vært endringer i patentloven som gjør at det er blitt mer å hente på å vinne frem med et søksmål om patentinngrep.
– Du kan kreve doble lisensinntekter hvis et patentinngrep er gjort i ond tro, altså hvis du har gjort motparten oppmerksom på inngrepet og de har fortsatt, forklarer han.
Patentadvokaten peker også på økt kniving om posisjoner og markedsandeler i oljebransjen.
– Det er færre kontrakter å kjempe om. Vi ser en større vilje til å håndheve rettigheter – blant annet innenfor patent, forteller han.
Han tror antallet saker vil stabilisere seg på et litt høyere nivå i årene fremover.
Gir ikke hele bildet
Lars-Fredrik Urang, som leder patentavdelingen i Onsagers, mener det lave antallet patenttvister i 2015 blant annet hadde sammenheng med nedgangen i oljepris året før.
– Patenttvister stod langt fra øverst på agendaen i 2015 og de sakene som kom opp i Norge ble i all hovedsak løst utenom retten i denne perioden, skriver han til Teknisk Ukeblad.
Han mener det også er viktig å få frem at statistikken kun viser søksmål i Norge og at den ikke er representativ for patentkonflikter for norske selskaper generelt fordi en rekke patenttvister utspiller seg utenfor Norge.
– Vi ser gjennomgående over tid at norske selskaper i økende grad møter rettighetskonflikter utenfor Norge som følge av at utenlandske rettighetshavere er påpasselige med å verne om sine immaterielle rettigheter, forteller han.
– Søksmål i Norge vil ofte være knyttet til de situasjonene hvor Norge er et aktuelt marked, enten rettighetshaver er norsk eller utenlandsk.
Han uttaler seg på generelt grunnlag i denne saken.
Også Morten Balle, daglig leder i Protector IP Consultants, peker på «de små talls lov», og at svingningene kan bli veldig store på grunn av et lite datagrunnlag. Han mener også oljeprisfallet kan ha redusert kamplysten innen dette feltet og ført til færre patentrettssaker en periode. Protector-sjefen peker også på at det innen næringer som havbruk er blitt økt bevissthet rundt patentering og at dette kan gi flere saker.
– Vi tror at økt bevissthet blant norske firma om egne patentrettigheter og viktigheten av å forsvare sine rettigheter vil gi en viss økning av patentrettssaker i årene som kommer.
- Sivilingeniør får 789.000 kroner i erstatning etter oppsigelse: Hevdet han fikk sparken på grunn av én epost
– Tilfeldige variasjoner
Zacco-sjef Thor Mosaker mener variasjonen i antall saker fra år til år er så store sammenlignet med det gjennomsnittlige antallet konflikter, at det vanskelig å trekke bastante slutninger. Men også han peker på at det er blitt flere patenter, og dermed flere rettigheter å håndheve.
– Vi føler oss ganske sikre på at antallet konflikter vil øke både innenfor og utenfor patentloven, forteller han.
Zacco-rådgiver Jesper Kongstad har tidligere uttalt til Teknisk Ukeblad at det i årene fremover bare vil bli flere tvister og konflikter rundt immaterielle rettigheter. Også han pekte på at antallet konflikter øker i krisetider.
Bahr-advokat Are Stenvik, som er en av landets fremste eksperter på immatriellrett, peker på tilfeldige variasjoner i tallmaterialet.
– Jeg har ingen forklaring på variasjonene, og det er derfor nærliggende å tro at de er tilfeldige. Mitt subjektive inntrykk er at det har vært stor aktivitet de siste par årene, og det stemmer jo også godt overens med statistikken, forteller Stenvik.
Også advokat Anne Wildeng hos Bryn Aarflot, som leder den juridiske avdelingen der, peker på at variasjonen kan være tilfeldig og vilkårlig.
Her er noen av 2017-kranglene
Mønsteret likner i mange av sakene: En part anklager en annen for å ha krenket deres patent. De som blir saksøkt, forsøker ofte å forsvare seg med at patentet til den som saksøker er ugyldig. Plan B er å argumentere for at det likevel ikke er et inngrep, selv om patentet skulle stå seg.
Teknisk Ukeblad har omtalt flere av sakene som kom inn til tingretten i 2017.
I en av sakene skal flere Kypros-rederier angivelig ha fått tak den patenterte skipsteknologien til en norsk konkurrent og brukt denne ulovlig. Hovedforhandlingen mellom familieeide Kristian Gerhard Jebsens Skipsrederi og en rekke Kypros-rederier pågår nå.
En annen av patentsakene som kom inn i 2017, er saken der Statoil har saksøkt det lille, rogalandsselskapet Neodrill. Gründerselskapet gikk i fjor rettens vei for å stoppe Statoils bruk av ny boreteknologi i Barentshavet. Statoil svarte med å saksøke selskapet og hovedforhandlingen i saken starter i mai.
Oslo tingrett tar forbehold om feilregistreringer i deres saksbehandlingssystem.
