En betydelig del av norsk næringsliv er i total økonomisk krise. Grafikken som vårt jobbnettsted Karriere360 presenterte tidligere denne uka over arbeidsløse ingeniører, viser en langt mer ukontrollert vekst enn grafikken over antall nye som er smittet med koronaviruset.
Noen eksperter mener nå at konsekvensene av tiltakene som store deler av den vestlige verden har satt inn, vil ramme oss mye hardere enn finanskrisen som startet i 2007 og for alvor traff verden i 2008. Norge er kanskje på vei inn i en såkalt resesjon, altså direkte nedgangstider der økonomien blir mindre.
Ingen unormal dødelighet i Europa
Folkehelseinstituttet har anslått at dødeligheten for koronaviruset vil ligge på under 1 prosent. Klart høyere enn influensa, men ikke dramatisk høyt. Det stemmer også godt med observasjonene til Euromomo, som så langt ikke har registrert unormal høy dødelighet i Europa. Unntaket er i Nord-Italia, ifølge den siste oppdateringen fra det europeiske fellesprosjektet.
Øystein Sørdal, overlege ved St. Olavs Hospital, ba i et innlegg i DN sist uke om at vi må ha perspektiv for å bevare roen – og troen på at dette går over.
Sørdal påpeker at Italia mistet rundt 25.000 mennesker på grunn av influensa vinteren 2016/17. Foreløpig har drøyt 10.000 dødd med koronaviruset i kroppen - men antallet øker raskt i Italia. Noen mindre studier i landet har indikert at det nesten bare er svært gamle mennesker som dør. Hvor mange av dem som uansett hadde dødd disse ukene, vet vi selvsagt ikke.
I Norge har vi per søndag morgen til sammen 23 personer som har dødd og samtidig vært smittet av korona. Vi får nå meldinger om at også unge mennesker som tilsynelatende ikke har underliggende sykdommer, også havner på intensivbehandling.
Høy antibiotikabruk kan øke problemet
TUs egen journalist Erik Martiniussen publiserte nylig boka Kampen mot bakteriene. Den handler riktignok om bakterier og vårt forhold til dem, men kan være nyttig også for å forstå vår kamp mot koronaviruset. Martiniussen peker på at en viktig forklaring på at så mange dør av korona i Italia, kan være at landet har hatt en svært utstrakt bruk av antibiotika – noe som igjen leder til antibiotikaresistens. Når folk blir skikkelig syke av korona, virker derfor ikke antibiotika som pasientene får for å unngå en sekundær bakteriell infeksjon.
«Årsaken er at mange som nå smittes av korona (sars-cov-2) i Italia, antagelig ikke dør av selve viruset, men heller av sekundære bakterielle infeksjoner forårsaket av resistente mikrober», skriver forfatteren Martiniussen i et innlegg i Aftenposten, som nå deles voldsomt i sosiale medier.
Vinteren 2009/10 herjet svineinfluensaen i Norge. Minst 33 personer døde av svineinfluensa her i landet, men senere studier har anslått at det var enorme mørketall på verdensbasis. Ifølge en studie NRK gjenga i 2013, kan 200.000 personer ha dødd verden over som følge av influensaen; ti ganger flere enn man trodde mens pandemien pågikk.
Mange av de som døde, ble ikke testet for svineinfluensa. I dag, søndag, er det kjent at Folkehelseinstituttet lar seg inspirere av Island og ønsker å teste også tilsynelatende friske personer, for bedre å kartlegge spredningen.
– Det kan selvsagt dukke opp en helt ny variant av influensavirus. Hvis det skjer, har vi en helt ny og mer alvorlig situasjon, sa avdelingsdirektør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttet til NRK den gangen.
Sånn kan Norge gå foran for å kutte plast
Tiltakene i Sør-Korea virket
Nå er vi altså her. Tirsdag denne uka ble det kjent at det statlige forsknings- og utviklingsselskapet Simula Research Laboratory samarbeider med Folkehelseinstituttet for å utvikle tekniske løsninger i kampen mot koronaviruset.
Nyheten kommer en stund etter at Sør-Koreas tiltak mot korona har begynt å få stor oppmerksomhet i vestlige medier. Samtidig som det er ett av verdens mest moderne teknologiske samfunn, har Sør-Korea imponerende lave smitte- og dødstall.
I et mye delt intervju med BBC for to uker siden, forklarer landets utenriksminister Kang Kyung-wha suksessen med disse hovedfaktorene:
- Teknologi og kapasitet for å ekspressteste svært mange innbyggere. Landet har ikke stengt flyplasser, men nekter inn- og utreise for personer med symptomer på korona.
- Bruk av teknologi for å følge med hvor smittede befinner seg, og for å identifisere personer de smittede kan ha vært i kontakt med.
- Isolasjon av de som faktisk er smittet.
- Full åpenhet om tiltakene og hva de faktisk innebærer.
Vurderer teknologibruk i Norge
Uavhengige vurderinger må selvsagt til for å evaluere om dette faktisk er korrekt. Det som utvilsomt ser ut til å være tilfellet, er at Sør-Korea har flatet ut smittekurven langt mer effektivt enn blant annet Norge, for ikke å snakke om land som Storbritannia og USA.
På spørsmål fra NRK om Norge skal ta i bruk mobildata for å «overvåke innbyggerne» som vi gjerne kaller det i kritiske spørsmål, svarte Gun Peggy Knudsen, områdedirektør for helsedata og digitalisering i FHI denne uka:
– Vi vurderer en slik løsning, men beslutningen om hvorvidt dette skal benyttes er ennå ikke tatt.
Nå er det antakelig uansett for sent. Det er i disse ukene smitten må begrenses. Det hjelper antakelig lite å ha en betaversjon av en app klar til testing om åtte uker.
Kan vi forberede oss på neste pandemi?
Et sentralt spørsmål er hvorfor vi ikke har denne teknologien på plass fra før, som en del av beredskapen vår. Det vi definitivt kan være sikre på nå, er nemlig at det kommer nok en pandemi etter covid-19. Vi vet ikke når, men vi vet at den vil ramme sårbare innbyggere. Samtidig kan vi ikke gang på gang nærmest stenge et samfunn. Løsningen som nå er valgt, er vanskelig å gjenta.
«Dagens teknologi» fantes også under svineinfluensaen for ti år siden, bare i veldig mye mindre skala. GPS-merking av demente er en debatt som har pågått lenge. Det er nesten sju år siden Stortinget enstemmig vedtok å åpne for å bruke «varslings- og lokaliseringsteknologi» uten samtykke hvis personen selv ikke var i stand til å ta stilling til slik bruk.
Samtidig blir det trukket fram som et problem nå, at lovverket ikke henger godt nok med teknologiutviklingen. Der er løsningen å gjøre lovene mest mulig uavhengige av teknologi, slik at nyvinninger som egentlig er teknologiske framskritt, ikke blir til juridiske problemer.
Uansett hvordan denne pandemien ender: Nå må vi begynne å forberede oss på den neste. Nå, mens vi fortsatt kjenner på hvor tøft det er.
Sverige har varslet EU: Når ikke klimamålene i 2030
