ENERGI

Staten støtter Equinor med 2,3 milliarder. Verdens største, flytende havvindpark kan bygges i Norge

Equinor får flere hundre millioner av staten for å bygge ut flytende havvind

Equinor-sjef Eldar Sætre får flerfoldige millioner av staten for å bygge flytende havvind i Norge. Her fra 2018, da selskapet presenterte gode resultat.
Equinor-sjef Eldar Sætre får flerfoldige millioner av staten for å bygge flytende havvind i Norge. Her fra 2018, da selskapet presenterte gode resultat. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
22. aug. 2019 - 10:00

Staten går i dag inn med støtte i hundremillionersklassen for å realisere flytende havvind i Norge. Det har TU fått bekreftet fra flere sikre kilder.

Dagens Næringsliv melder rett før klokken 12 torsdag at Equinor får hele 2,3 milliarder kroner i statsstøtte. Pengene skal gå til Equinors prestisjeprosjekt for å bygge 11 flytende havvindmøller midt i Nordsjøen, det såkalte Hywind Tampen.

Tildelingen blir presentert på en pressekonferanse i regi av Enova i Oslo etter kl. 12 i dag. Blir prosjektet realisert, vil det bli verdens største flytende havvindpark.

Som tu.no tidligere har meldt slår tildelingssummen den gamle Enova-rekorden fra da Hydro fikk halvannen milliard kroner til en ny og mer energieffektiv aluminiumsfabrikk på Karmøy i 2014.

Søkte rekordmye penger

Det var i august i fjor at Equinor annonserte planene om å bygge en flytende havvindpark midt i Nordsjøen. Planen er at de flytende møllene skal gi strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre. Slik vil Equinor og Norge skape seg et utstillingsvindu for flytende havvindmøller.

Vis mer

Men havvindparken er ifølge Equinor ikke lønnsom uten støtte fra staten.

Før jul søkte selskapet derfor om 2,5 milliarder kroner i støtte til prosjektet fra statlige Enova. En søknad som har vært kontroversiell. Bellonas Frederic Hauge er en av dem som har kritisert søknaden, som han mener vil kunne tømme Enova for penger.

Nå er det likevel klart at staten vil støtte Equinors prosjekt. 

Det meste Enova noen gang har gitt i støtte til et enkeltprosjekt er 1,55 milliarder, en tildeling Hydro fikk for å teste ut ny teknologi for aluminiumsproduksjon. 

Prosjektdirektør i Equinor, Olav-Bernt Haga, uttalte til Klassekampen i september at Equinors regnestykke er basert på at søknaden til Enova går igjennom. «Om Enova lander på en lavere andel, (enn hva vi har søkt om red.anm.) må prosjektet vurderes på nytt. Det er totaløkonomien som avgjør om vi kan sette i gang dette prosjektet,» uttalte Haga til Klassekampen.

Ved hjelp av boreriggen Deepsea Atlantic, har Equinor funnet mer olje og gass i Nordsjøen, i samme område som det er gjort flere funn de siste årene.
Les også

Equinor finner stadig mer olje og gass i Nordsjøen

Norges første havvindpark

Havvind er i dag en stor industri i Europa, med store parker under bygging i land som England, Holland, Danmark og Tyskland. Norge har så langt ingen havvindparker.

Alle parkene som bygges i Europa er bunnfaste. Det betyr at møllene står på havbunnen ved hjelp av et understell i stål eller betong.

Det spesielle med Hywind Tampen er at møllene skal flyte. Det skal de gjøre ved hjelp av et flytende betongunderstell som balanserer tårnet og turbinen.

Her planlegger Equinor å bygge Hywind Tampen. <i>Foto: Ill. Equinor</i>
Her planlegger Equinor å bygge Hywind Tampen. Foto: Ill. Equinor

– Dette er banebrytende arbeid, sier Marius Holm, leder i Miljøstiftelsen Zero.

– Ingen andre er kommet så langt i utviklingen av flytende vind som Equinor. Det fins andre konsepter også under utvikling. Men dette er et svært viktig prosjekt, og vi mener det er riktig at de får støtte fra Enova, sier han til TU.

Betongunderstellet vil stikke 90 meter under havoverflaten og forankres på sjøbunnen med tre ankerliner av stålwire og kjetting, hver på rundt 800 meter. Disse fortøyes igjen til sugeanker på havbunnen. Totalt skal det installeres 19 slike sugeankere, hvor 9 vil fungere som felles anker for flere turbiner.

Ifølge Equinor vil de 11 turbinene gi en effekt på 88 Megawatt (MW), som er nok til å erstatte opp til 35 prosent av gassforbruket på plattformene. Det vil igjen gi utslippsreduksjoner på 200,000 tonn CO2 i året.

Gullfaks får i dag deler av energibehovet sitt dekket med strøm fra havvindparken Hywind Tampen. Men Equinor vil i tillegg ha kraft fra land til Tampen-området, for å kunne kutte mer utslipp. Foreløpig står prosjektet i nettkø.
Les også

Ingen strømgarantier til kraft fra land-prosjekter

Norges første havvindpark

Så langt er Equinor det eneste selskapet i verden som har satt opp en flytende havvindpark. Det skjedde i 2017 da Equinor installerte den såkalte Hywind Skottland, som består av fem flytende turbiner 25 kilometer utenfor østkysten av Skottlands østkyst. Turbinene har levert langt over evne, og har hatt en kapasitetsfaktor på 56 prosent, der landbasert vindkraft ligger på under 30 prosent.

Slik vil et nett av flytende vindturbiner gi kraft til olje.- og gassproduksjon. <i>Foto: Ill. Equinor</i>
Slik vil et nett av flytende vindturbiner gi kraft til olje.- og gassproduksjon. Foto: Ill. Equinor

Men Hywind Tampen er et nytt skritt i utviklingskjeden. Der Hywind Skottland hadde understell i stål, vil nye Hywind Tampen ha understell i betong. Betong er et rimeligere bygningsmateriale og bidrar til å presse ned kostnadene på prosjektet. I tillegg er det planlagt å montere turbiner på hele 8 MW, mens turbinene på Hywind Skottland er på 6 MW. Gulen Industrihamn i Sogn og Fjordane er allerede utpekt som sted for sammenstilling av de flytende vindturbinene til Hywind Tampen. Møllene skal monteres på land, før de taues ut til Nordsjøen.

Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag har reagert på plasseringen av Hywind Tampen, som de mener kommer i konflikt med viktige fiskeområder.

For Equinor er Hywind Tampen et skritt videre mot drømmen om å realisere store, flytende havvindparker på opp til 500MW.

Det er uklart hvor lønnsomt Hywind Tampen vil være. Skulle Equinor og de andre operatørene på Gullfaks og Snorre få såkalt oljeskatt på Hywind Tampen, med særdeles gunstige avskrivningsregler, kan investeringen på 5 milliarder være tilbakebetalt på få år. Men Equinor har insistert på at prosjektet ikke er økonomisk i dagens marked, og har derfor søkt støtte fra Enova.

Oseberg feltsenter skal likevel ikke elektrifiseres. Det er ikke kjent hva det har å si for CO₂-utslipp eller kraftbehov på feltet.
Les også

Equinor avlyser elektrifisering – vil ikke svare om utslippstall

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.