Søndag startet produksjonen fra gassfeltet Aasta Hansteen i Norskehavet, melder Equinor. Mandag går første gass fra Aasta Hansteen til markedet via rørledningen Polarled.
Aasta Hansteen er et av de mest ekstreme feltene på norsk sokkel. Det ligger 300 kilometer fra land, i et område uten annen infrastruktur. Lengst nord i Norskehavet, i et område med harde værforhold, strøm og bølger.
Det er hele 1300 meter ned til havbunnen, det dypeste på norsk sokkel noensinne.
Største spar-plattform i verden
Aasta Hansteen-feltet er bygget ut med en spar-plattform, en flytende installasjon bestående av et vertikalt sylindrisk skrog som er forankret til havbunnen, med et konvensjonelt plattformdekk med prosesseringsanlegg.
Det er den første spar-plattformen i Norge, og det er også den største spar-plattformen i verden.
Fra topp til bunn måler plattformen 339 meter. Det er inkludert flammetårnet på toppen og 19 meter lange rør på undersiden som skal ta imot stigerørene.
Størrelsen skyldes i stor grad lagringstanken for kondensat, med en kapasitet på 25.000 kubikkmeter. Aasta Hansteen blir den første spar-plattformen utstyrt med en slik lagringstank.
– Aasta Hansteen er en pioner. Med et havdyp på 1300 meter er dette den dypeste feltutviklingen på norsk sokkel, den første spar-plattformen på norsk sokkel og den største i verden. Det er et helt unikt felt som nå starter opp, sier Anders Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i meldingen.
- Oljeministeren om Edvard Grieg: – Ingen grunn til at den ikke kan få dekket varmebehov med kraft fra land
Mye strøm, mye bølger
Feltets utfordringer består av en kombinasjon av at det er stort vanndyp, langt fra land og annen infrastruktur, og værforholdene.
– Værforholdene er ikke ekstremt ille, men med kombinasjonen av maks bølger og maks strøm, så er det ingen felt på norsk sokkel som når opp mot Aasta Hansteen-feltet. Troll har mye strøm, men ikke så høye bølger. Tampen har høye bølger, men ikke så mye strøm, har Helge Hagen, prosjektleder for subsea på Aasta Hansteen, tidligere forklart for Teknisk Ukeblad.
Strøm og bølger har betydning for hvor store utmattingslaster plattformen må tåle.
I tillegg kan det være vanskelig å forutsi været i området, spesielt om vinteren med polare forhold. Dette begrenser installasjonssesongen på feltet, som i hovedsak dermed blir på sommeren.
– Vinteren her er en del verre enn andre steder på sokkelen, det er da vi virkelig ser ekstremitetene.
- Ble spesialbestilt av Equinor: Løftekranen er bare 2 x 0,6 meter, men kan løfte 350 kilo
Under kan du se videoen av det spektakulære slepet av Aasta Hansteen-plattformen ut av fjorden ved Stord:
Langsiktig norsk gasseksport
Gass fra Aasta Hansteen skal transporteres i Polarled-rørledningen til Nyhamna-terminalen for videre eksport til UK. Produsert kondensat skal lastes på tankskip og fraktes til markedet.
Både Aasta Hansteen og den 482 kilometer lange rørledningen fra feltet til Nyhamna har kapasitet til å ta imot nye funn. Det første, Snefrid Nord, er allerede under utbygging og vil starte produksjon mot slutten av 2019.
På platå er det ventet at Aasta Hansteen og Snefrid Nord vil produsere om lag 23 millioner standard kubikkmeter gass (144.000 fat oljeekvivalenter) per dag.
– Produksjonen fra Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å sikre langsiktig norsk gasseksport. Med infrastruktur på plass blir det også mer attraktivt å lete rundt plattformen og langs rørledningen. Dette gir oss mulighet til å sikre aktiviteten i mange tiår framover, sier Arne Sigve Nylund, konserndirektør for Utvikling og Produksjon Norge i Equinor, i meldingen.
- Ruver 157 meter over havet og 182 meter under: Slik blir den spektakulære ferden ut fjorden
Ett år forsinket
Om lag 32 millioner arbeidstimer er lagt ned i Aasta Hansteen-prosjektet, som har kostet om lag 37,5 milliarder kroner (2018-kroner).
Økningen på 2,9 milliarder kroner siden innlevering av utbyggingsplan skyldes svak norsk krone, og er innenfor usikkerhetsspennet som kostnadsestimatet er gitt med, ifølge Equinor.
Produksjonsstart er dessuten ett år forsinket, på grunn av forlenget byggetid ved verftet i Sør-Korea.
Plattformen ble bygget ved Hyundai Heavy Industries, samme verft som bygget Goliat. På Goliat-prosjektet omkom tre arbeidere, og det var også flere dødsulykker på verftet mens Aasta Hansteen ble bygget.
Heller ikke Aasta Hansteen ble bygget uten hendelser. I april 2016 falt en stålplate fra ganske stor høyde, ned på et område som ikke var sikret, der det befant seg en person som fikk stålplaten på leggen. Det resulterte i et åpent brudd.
Motorvei for gass
Aasta Hansteen blir startpunktet for Polarled, som beskrives som norsk sokkels nye motorvei for gass fra Norskehavet til Europa. Det er den første rørledningen som krysser Polarsirkelen på norsk sokkel, og også den dypeste på norsk sokkel. Det er også første gang i verden at et rør på 36 tommer i diameter legges på så stort dyp.
Den går fra Nyhamna i Møre og Romsdal og ut til Aasta Hansteen-feltet. Den ble lagt av verdens største rørleggingsfartøy, «Solitaire» fra Allseas.
Rørledningen har en diameter på 36 tommer, og en kapasitet på opp til til 70 millioner standard kubikkmeter gass per dag. Den består av over 40.000 rørlengder, hver på 12 meter.
Ved oppstart er det bare gassen fra Aasta Hansteen som blir transportert gjennom Polarled, men røret har plass til mer. Derfor er det installert seks tilknytningspunkter underveis, framtidige «påkjøringsfelt» til den nye motorveien for gass. Polarled åpner for eksport av gass til Europa fra et helt nytt område på norsk sokkel.
