De siste månedene har Aasta Hansteen-plattformen ventet tålmodig inne i Digernessundet utenfor Stord. Etter at understell og plattformdekk ankom fjorden hver for seg, er de to delene nå satt sammen til verdens største spar-plattform.
Etter planen begynner den sin ferd ut til Norskehavet torsdag ettermiddag. Med sine 339 meter i høyde og vekt på 70.000 tonn stål må den følge en nøye planlagt rute for å komme seg utaskjærs.
På veien skal den blant annet passere under en høyspentkabel.
Ankom liggende
Da understellet ankom fjorden utenfor Stord i fjor sommer var det i liggende stilling, slik det ble bygget.
I en omfattende og spektakulær operasjon ble understellet, med en lengde på 198 meter og 50 meter i diameter, snudd opp i stående stilling.
– Vi drar rett og slett ut proppen i den nederste tanken, softtanken, og fyller denne med vann. Denne «proppen» er rigget med wire og blir dratt ut av en taubåt, forklarte Stig-Arne Witsø, prosjektleder for skroget på Aasta Hansteen, i forkant.
Skroget ble så vippet 26 grader før om lag 50.000 kubikkmeter med vann ble pumpet inn i skrogets tanker for å rette det opp i stående stilling.
I november kom også plattformdekket til Norge og måneden etter var det klart for å sette de to delene sammen. Dekket ble transportert ved hjelp av to båter, som så senket det ned over det runde spar-understellet. Understellet ble deretter debalastert, slik at det fløt opp og kunne ta imot dekket.
Til sammen måler nå plattformen 320 meter fra topp til bunn. I tillegg kommer 19 meter lange rør på undersiden, slik at det totalt blir 339 meter, 182 av dem er under vann.
Og det er denne konstruksjonen, på høyde med Eiffeltårnet i Paris, som nå skal fraktes ut til gassfeltet i Norskehavet.
– Det gir mange utfordringer på veien. Det er kun ett sted vi kan gå ut, forklarer Helge Hagen, som er prosjektleder for subsea på Aasta Hansteen og ansvarlig for alle de marine operasjonene.
- Boregründer utfordrer elektrogigant: Nekter å betale millionregning for «ubrukelig» system
Klaring på 14 meter
.png){kind=logo}
Dermed er det en nøye planlagt rute som må følges når plattformen skal slepes fra Digernessundet. Fem slepefartøy under Subsea 7s ledelse, tre foran og to bak, vil være med for å sørge for at plattformen hele tiden holder rett posisjon.
På det minste vil det være 14 meter klaring til bunnen av fjorden.
– Det er vi helt sikre på, vi har gått over hele området nøye. Men vi må gå de riktige stedene, understreker Hagen.
Derfor kommer det til å være egne oppmålere på alle de fem fartøyene som passer posisjonene.
– Vi vil til enhver tid vite den eksakte posisjonen vi er i, i forhold til hvor vi skal være, forklarer han.
Aasta Hansteen vil bevege seg i en fart på omkring to knop, noe lavere på de mer kritiske punktene, som gir en snittfart på rundt 1,5 knop.
– Det tar ikke så veldig lang tid, men farten blir litt begrenset på grunn av rørene på undersiden av understellet. Vi ønsker ikke for store vibrasjoner på dem, slik at vi bruker opp levetid under slepet, påpeker Hagen.
- Må overbevise Ptil om at det er trygt: Vil bruke fundament med sprekker på nye Yme
Under høyspentkabelen
Etter noen timers slep, omkring halvveis ut til åpen sjø, vil Aasta Hansteen passere et av de mer kritiske punktene på turen. Da skal den slepes under høyspentkabelen på Langenuen.
157 meter av plattformen stikker opp over havoverflaten, noe som gjør at de må gå nærmere inn mot land, ettersom kabelen henger lavere mot midten av fjorden.
– Det som gjelder her er å få det høyeste punktet på plattformen under det høyeste punktet for kraftledningen, og samtidig langt nok fra land, slik at det er dypt nok, forklarer Hagen.
Da vil de kunne passere med 20 meters klaring mellom det øverste punktet på plattformdekket og kabelen.
– Det er ingen fare forbundet med dette, men det er en del tiltak som må gjøres. Vi har blant annet avtale med Haugaland Kraft om at de tar kraften fra kabelen når vi går under, så den vil ikke være strømførende. Så sørger de for at kraften til områdene rundt går via en annen kabel, poengterer han.
Ruten ender opp utenfor Marstein ved Bergen. Ferden skal ta omkring ett til ett og et halvt døgn. Det er noen værbegrensninger så lenge slepet er innaskjærs, det bør ikke være for mye vind for å gjennomføre enkelte av oppgavene.
- Offshore slår skifer: – En bemerkelsesverdig prestasjon
Forankres på 1300 meters dyp
Men det holder ikke å få plattformen utaskjærs, den skal også videre nord til feltet i Norskehavet. Det ligger omkring 300 kilometer vest for Bodø.
Slepet nord tar cirka 11 dager. Her skifter slepefartøyene formasjon, slik at fire går foran og én bak. Etter at plattformen har kommet seg et lite stykke nordover kan den dessuten klare seg i litt hardere vær og kan flyte på bølgene.
Vel fremme vil plattformen møtes av to oppkoblingsfartøy, som skal koble den fast til 17 forankringsliner forhåndsinstallert på 1300 meters dyp. Det er gjort noen modifikasjoner på båtene, ved å installere en ramme på siden, som gjør at kjettingen fra plattformen og til forankringslinen kan tas opp sideveis på fartøyet. Dette handler om å få kjettingen vekk fra propellen for å tåle tøffere vær under operasjonene.
Tre av fartøyene som har slept Aasta Hansteen til Norskehavet vil fortsette å holde plattformen fast til minst ni av forankringslinene er på plass. Her er det også et kritisk værvindu til plattformen er «storm safe», altså i perioden frem til de ni første linene er koblet på.
– Vi trenger et værvindu på tre døgn, med maksimalt 2,5-3 meter i signifikant bølgehøyde for å gjennomføre denne delen av operasjonen, forklarer Hagen.
Hele oppkoblingen er ventet å ta syv til ti dager. Subsea 7 står for denne også.
Neste steg, som er planlagt i mai er å trekke inn de forhåndsinstallerte stigerørene, fem i alt. Deretter venter hook-up og ferdigstilling.
– Den største delen her er å koble stigerørene mot prosessanlegget på plattformen. Deretter venter testing av utstyr og forberedelse av oppstart så snart vi kan få til. Planen er 4. kvartal 2018, sier Hagen.
- Borer unik testbrønn på Alta-feltet: På 140 dager håper Lundin å knekke koden for utvinning
