Nå har LNG-anlegget på Melkøya startet opp igjen, opplyser Equinor til E24. Selskapet er ferdig med utbedringer og testing av anlegget, og har nå gjenopptatt driften og startet nedkjøling av anlegget. De vil sende ut en melding når den første LNG-en er produsert til tank.
Anlegget har vært stengt siden brannen 28. september 2020, og har dermed vært nede i mer enn ett år og 7 måneder, mer nøyaktig i 605 dager. I den perioden har heller ikke det tilknyttede Snøhvit-feltet i Barentshavet produsert gass.
Oppstarten kommer etter en rekke forsinkelser og utsettelser. Opprinnelig ble oppstartsdato satt til 31. mars, men kombinasjonen av omfattende utbedringer og smitteverntiltak førte til forsinkelser, og nytt tidspunkt for oppstart var 17. mai. Så kom meldingen om at de hadde funnet feil på en kompressor – som dermed førte til en ny utsettelse. I første omgang en uke, som nå har blitt til halvannen.
Equinor vil ikke gå ut med tall på hvor mye brannen har kostet dem, men Anders Opedal har tidligere beskrevet kostnaden som «betydelig». Trolig er det snakk om mer enn 20 milliarder kroner bare i tapte inntekter.
Her kan du lese hele historien om hva som skjedde da det brant på Melkøya.
6,5 millioner kubikkmeter
Mens anlegget har vært stengt har europeisk energikrise og krig i Ukraina ført til rekordhøye priser og enorm etterspørsel etter gass. Norske felt produserer for fullt, og kapasiteten i rørene til kontinentet er sprengt. Skal Norge kunne sende mer gass må det være i form av LNG, som kan fraktes med skip.
LNG, som altså er flytende naturgass, blir kondensert til væske ved å senke temperaturen til minus 162 grader. Det fører til at volumet reduseres til omtrent én 600-del av volumet i gassfasen.
Anlegget på Melkøya er Norges eneste storskala LNG-anlegg og har altså vært ute av drift i lang tid.
Når produksjonen på Hammerfest LNG nå settes i gang igjen vil det være mulig å forsyne Europa med flytende gass. Anlegget har kapasitet på 6,5 millioner kubikkmeter. Det tilsvarer åtte prosent av all LNG som EU-landene importerte i fjor.
Hammerfest LNG er for øvrig et av de største utslippspunktene i Norge. De siste årene har utslippene vært små, siden anlegget har vært ute av drift. Siste normalår med full produksjon, i 2019, hadde LNG-anlegget et utslipp på 949.242 tonn CO2. Equinor vurderer full elektrifisering av anlegget for å få ned utslippene, og en investeringsbeslutning er ventet sent i år.
Store skader
Petroleumstilsynet mener brannen startet i et forfilter i luftinntaket, som selvantente på grunn av høy overflatetemperatur i avisingssystemet, som skal hindre at det kommer is inn i turbinen. Filteret var fullt av insekter, slik at selvantennelsestemperaturen ble senket.
Ptils granskingsrapport fra april 2021 påviste «alvorlige brudd på regelverket». Rapporten pekte på mangler innen ledelse og styring, bemanning, risikoanalyser, vedlikehold og oversikt over eksterne beredskapsressurser.
Equinor bekreftet i forrige uke at de har oppfylt det omfattende pålegget etter tilsynets gransking av brannen.
Brannen førte til stor brannskader på anlegget. I tillegg har store mengder sjøvann fra slokkearbeidet skadet andre hjelpesystemer, som elektroutstyr og kabler i anlegget.
Arbeidet med å reparerer skadene har vært omfattende. Equinor har blant annet sjekket 22.000 komponenter, de har måttet skifte ut 180 kilometer med kabler på anlegget og det skal være gjennomført reparasjoner av avansert utstyr og kompressorer. I tillegg er det gjennomført en planlagt revisjonsstans og ordinært vedlikehold.
Smitteverntiltak har også komplisert arbeidet, og forsinkelsene har i stor grad vært knyttet til dette, ifølge Equinor.