Verdens varmeste varmepumpe er utviklet av Sintef sammen med kolleger på NTNU og partnere i industrien. Nylig arrangerte Sintef konferanse om høytemperaturvarmepumper for tredje gang.
– For fem år siden måtte vi nesten overbevise de 50 som dukket opp om hvorfor de skulle bruke varmepumpe. Denne gangen måtte vi stoppe registreringen etter 200 påmeldte fordi det ikke var plass til flere, forteller seniorforsker Bantle.
Han er fornøyd med utviklingen. Nå vil sluttbrukerne ha de supervarme varmepumpene. De regner på CO2-prisene, og ikke minst på strømprisene. Rekorddyr energi gjør varmepumpene til bedre butikk enn noen gang.
Varmepumpene til en bolig, et kontor eller en butikk trenger ikke å bli så varme. Det er industrien som trenger ekstra varmt vann eller prosessdamp. Mange bedrifter klarer seg med temperaturer under 180 grader, og det kan de få med varmepumpene som er utviklet i Trondheim.
– Nå er teknologien tilgjengelig i stor skala, slik at vi kan prosjektere en varmepumpe med 150 grader eller fem bar i prosessdamp, sier Bantle.
Varmepumpene har også tatt skrittet fra prototyper til kommersielle produkter som kan leve og varme i hvert fall i 20 år.
Ikke bare for idealister
– Med energiprisene de siste tolv månedene er potensialet mye større. Det er ikke lenger slik at du må være idealist for å investere i slikt utstyr. Nå tjener du penger. I hvert fall på sikt, sier han.
Plutselig kommer det forespørsler også fra USA. Der ville industrien bare ha olje og gass.
– Nå ser de plutselig at de ligger minst ti år etter oss, for de har ikke jobbet med varmepumper i det hele tatt, sier Bantle.
Han ser på energiprisene som en stor motivasjon for den som arbeider med mer klimavennlige løsninger, som for eksempel varmepumper.
En annen pådriver er at varmepumper reduserer behovet for primær energi:
I dag er vi vant til at vi kan får nok strøm fra leverandørene – vi må bare koble oss på nettet. Men hvis «alt» plutselig skal elektrifiseres, oppstår det flaskehalser i energiforsyningen. Her kan varmepumper spille en viktig rolle i fremtidens energinett siden de for eksempel utnytter spillvarme fra industrien og reduserer det elektriske forbruket samtidig.
– En industribedrift kan dermed dekke sitt energibehov ved bruk av mindre elektrisitet enn gjennom direkte elektrifisering, sier Sintef-forskeren.
Ikke nok folk i bransjen
– Det blir dyrere å forurense. Leverandørindustrien er rett og slett ikke der at de kan produsere så mange varmepumper som det er behov for. Bare i Norge er det minst fem oppstartsbedrifter som lager høytemperaturvarmepumper. Alle har livets rett, og alle kan levere alt de produserer så raskt som mulig, mener han.
I andre land får ikke mulige kunder tak i de supervarmepumpene de ønsker.
– Plutselig er markedet her. Det er overraskende at betingelsene har endret seg så raskt. Nå er det integrasjon vi snakker om: Hvordan kan jeg passe inn varmepumpene i min fabrikk? Ingen fabrikker er like, det er ingen standardprosesser, og hver integrasjon må gjøres på nytt, forklarer Bantle.
Resultatet er at varmepumpebransjen trenger flere fagfolk. Samtidig rammes varmepumpene av de samme problemene som alle andre som trenger metall og elektronikk akkurat nå: Det er mangel på råvarer, deler og komponenter.
.png){kind=logo}
Skandinavia har et forsprang
– Dette er generelt for alle prosjekter akkurat nå. Det er stor usikkerhet. Først kom covid, så Ukraina-krigen. Alt dette påvirker leveranser som du ikke visste at du trengte. Der det før var bestillingstid på to uker, er det nå kanskje to måneder eller to år, sier Bantle.
Likevel ser han lyse utsikter både for skandinavisk industri og for dem som utdanner seg i varme- og kjøleteknikk på NTNU:
– Vi i Skandinavia har et forsprang når det gjelder varmepumper. Vi har kompetanse, og vi har referanseanlegg som vi kan vise til at fungerer. Ute i Europa har det skjedd en stor omtenking: Vi skal bort fra avhengigheten av russisk olje og gass. Ikke bare på grunn av miljøet, men på grunn av sikkerheten i energiforsyningen.
Denne artikkelen ble først publisert på Gemini.no
