ENERGI

Nabolandene frykter kraftkollaps – kan bli behov for milliardpakker i Norge også

Den finske regjeringen tilbyr energisektoren en gigantisk garantiordning på 10 milliarder euro for å hindre kollaps i markedet. Sverige har gjort det samme.

Den finske statsministeren Sanna Marin sier at garantiordningene er en siste utvei for selskaper som risikerer å kollapse.
Den finske statsministeren Sanna Marin sier at garantiordningene er en siste utvei for selskaper som risikerer å kollapse. Foto: Mads Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / AP / NTB
5. sep. 2022 - 08:03

Finlands statsminister Sanna Marin forklarer at det er et grep som er en siste utvei for å hindre at selskaper kollapser.

Hun ber nasjonalforsamlingen godta en pakke på 10 milliarder euro som staten kan gi i garantier og lån til energiselskaper.

Sverige varslet fredag lignende garantier verdt flere hundre milliarder kroner. Energikrisen gjør at selv solide selskaper er i fare for å kollapse, advarer svenske og finske eksperter.

– Må vurderes i Norge og

Også i Norge er oppfordringen fra Energi Norge at staten må vurdere å stille med slike garantier hvis det skulle være behov for det.

Kort forklart går garantiene ut på at statene frykter at aktiviteten i det finansielle energimarkedet stopper opp, at kraftselskapene ikke lenger kan eller vil handle på energibørsen fordi kravet til sikkerhet er for stort. Selskapene handler på energibørsen Nasdaq.

Ingen fest på Oslo Børs fredag.
Les også

Kraftig børsfall – energi og teknologi er blant de største taperne

– Selv om det for tiden er altfor høye kraftpriser og dermed store inntekter for selskapene, så er det sånn at kapitalkravene som Nasdaq stiller, er i en sånn størrelsesorden på fremtidige forpliktelser at selv meget robuste selskaper får problemer, sier Knut Kroepelien, administrerende direktør i Energi Norge, til NTB.

Tror norske selskaper er bedre rustet

Han sier at norske kraftselskaper trolig er litt bedre rustet mot en slik kollaps, ettersom de i større grad enn svenske og finske kolleger har inngått direkteavtaler med andre aktører.

– Vi har hatt nær dialog med medlemmene i lang tid og særlig de siste dagene og lagt til rette for direkterapportering til Olje og energidepartementet hvis de skulle ha behov for garantiordninger, sier Kroepelien.

– Hva vil konsekvensen være dersom kraftselskapene ikke lenger kan eller tør handle, og aktiviteten stanser opp?

– Det ville medføre at det finansielle kraftmarkedet bryter sammen og da vil du ikke ha en effektiv måte å håndtere disse framtidige leveransene på. Det er ikke en akuttsituasjon for strømleveransene, men for den finansielle situasjonen i kraftmarkedet på sikt, sier Kroepelien.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er optimistisk på vegne av norsk økonomi. Han tror på sterk økonomisk vekst framover.
Les også

«Voldsom» satsing på Forsvaret

Sjefanalytiker Thina Margrethe Saltvedt i Nordea sier at det er stor usikkerhet i markedet og frykt for at gassprisene skal skyte i været mandag. Det skjer etter at Russland i helgen varslet at rørledningen Nord Stream 1 blir stengt på ubestemt tid.

– Det som er det viktige nå er at man får handlet og at det ikke blir en stopp i systemene, sier Saltvedt til NTB.

Finanskrisen og snøballeffekt

Det kan dras en parallell til finanskrisen i 2008, som i stor grad ble forverret da banker og finansinstitusjoner kollapset.

– Det er forståelig at statene ønsker å gå inn og hindre en kollaps, det er litt av det vi har lært fra finanskrisen. Der var man sent ute, og da skapte det uro i markedet i seg selv, sier Saltvedt til NTB.

– Man havnet litt bakpå hele veien og det gjorde at usikkerheten spredte seg. Nå prøver man heller å være litt i forkant og slippe at usikkerheten i markedet skal spre seg, det er jo det som kan skape kriser, sier hun.

Hun påpeker at det er veldig turbulente tider i finansmarkedet, med bedrifter som sier de er nødt til å stenge ned også i Norge. Frykten er at en kollaps i et marked kan få snøballen til å begynne å rulle.

Sesongmessig rekordhøye slaktevolumer og reduserte kostnader er blant forklaringene på Mowis resultat, sier konsersjef Ivan Vindheim. – Vårt mål er å vokse raskere enn resten av næringen også etter 2024.
Les også

Mowi tjente 1,34 milliarder euro – fall for Grieg Seafood og Lerøy

– Det er det man er redd for, at det forstørrer seg så mye at man ikke klarer å kontrollere det. Når snøballen begynner å rulle, vet man ikke hvilken effekt det vil få, sier Saltvedt.

– Følger nøye med

Norske myndigheter følger nøye med på utviklingen i det finansielle kraftmarkedet, og har løpende kontakt med andre nordiske myndigheter, heter det i en pressemelding fra Finansdepartementet søndag.

– Det er ikke er behov for norske tiltak rettet mot norske selskaper nå, men behovet blir vurdert fortløpende, opplyser departementet.

Det begrunnes med at norske vannkraftprodusenter har høy lønnsomhet, og at de så langt ikke antas å ha utfordringer med å finansiere seg i det private markedet.

Statkraft sier til E24 at de støtter norske myndigheters beslutning om å avvente tiltak. Selskapet ønsker ikke å spekulere i mulige utfall de neste dagene:

– Vi ønsker ikke å spekulere i dette, utover at markedet vil fortsatt være svært volatilt, særlig på grunn av usikkert rundt gassflyten mellom Russland og Europa, sier konserndirektør for marked, Hallvard Granheim til E24.

Granheim opplyser at den største andelen av Statkrafts prissikring er langsiktige, fysiske kontrakter uten marginkrav, og at selskapet dermed ikke eksponeres for den samme likviditetsrisikoen i like stor grad som andre.

Han understreker at han ikke er bekymret for Statkrafts håndtering av situasjonen.

Statsminister Jonas Gahr Støre deltar på møte med de nordiske statsministerne under Nordisk råds sesjon på Island. Der vil også Ukrainas president Volodmyr Zelenskyj være tilstede som gjest.
Les også

Norge vil gi direkte støtte til Ukrainas forsvarsindustri

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.