I statsbudsjett for 2003 foreslås å øke bevilgningen til næringsrettet forskning og utvikling gjennom Norges Forskningsråd med 15 prosent, eller 129 millioner kroner, hvorav 45,5 millioner kroner over Nærings- og handelsedepartementetes (NHD) budsjett.
Av disse midlene går ca. 20 millioner kroner til å styrke IKT-forskningen over Norges Forskningsråds budsjett. Kommersialiseringstiltak vil bli prioritert gjennom en økning i bevilgningen til FORNY-programmet på 15 millioner kroner. Det er også lagt inn en økning på ca. 8 millioner kroner til områdene marine og biologiske ressurser, bioteknologi og brukerstyrt materialforskning, opplyser departementet.
Mer skattefradrag
For å øke næringslivets forskningsinnsats, ble det i forbindelse med budsjettbehandlingen i fjor vedtatt en skattefradragsordning for bedriftsbasert FoU. I budsjettframlegget for 2003 foreslår Regjeringen nå å utvide ordningen til å omfatte alle bedrifter.
Fradraget blir 20 prosent for bedrifter som faller inn under EU's SMB-definisjon. Dette gjelder bedrifter bl. a. med inntil 250 ansatte og hvor maksimum 25 prosent av kapitalen er kontrollert av større bedrifter. For større bedrifter vil fradraget bli 18 prosent. Utgiftstaket på 4 millioner kroner for bedriftsintern FoU og 8 millioner for kjøp av eksterne FoU-tjenester opprettholdes.
Ved å utvide ordningen til også å omfatte bedrifter som har mer enn 100 ansatte inkluderes større og innovative bedrifter innen konkurranseutsatt sektor.
EU-FoU
Regjeringen vil fortsatt delta i EUs forskningsprogram. Regjeringen vil foreslå for Stortinget norsk deltakelse i EUs nye og omfattende rammeprogram for forskning og teknologi. Samlede kostnader vil beløpe seg til ca. 2,6 milliarder norske kroner over programmets løpetid.
Gjennom deltakelse i EUs forskningsprogrammer har norske forskningsmiljøer og bedrifter fått styrket kompetanse og økt konkurransekraft.
Deltakelse i det 6. rammeprogrammet vil sikre tett kontakt med europeiske forskningsmiljøer, fremme kvaliteten på norsk forskning og bidra til kunnskapsbasert nyskaping. Tilrettelegging for norsk deltakelse er derfor et viktig næringspolitisk tiltak.
Dette vil gi norske bedrifter og forskningsmiljøer adgang til felleseuropeiske prosjekter innen alle forskningsområdene som dekkes av rammeprogrammet. I tillegg til de nye forpliktelsene under det 6. rammeprogrammet er det i statsbudsjettet satt av 510 millioner kroner for dekning av forpliktelser i det 4. og det 5. rammeprogrammet. Dette utgjør ca. 75 prosent av totale norske kontingentmidler til programmer under EØS-avtalen.
Det 6. rammeprogrammet omfatter bl.a. følgende områder:
-Helserelatert genomforskning og bioteknologi
-Nanoteknologi og nanovitenskap, multifunksjonelle materialer og nye produksjonsprosesser og utstyr
-Luft og romfart
-Matvarekvalitet og sikkerhet
-Bærekraftig utvikling, globale miljøendringer og økosystemer
-Borgere og styringsformer i det kunnskapsbaserte samfunn
Programmet skal også bidra til å virkeliggjøre visjonen om et europeisk forskningsområde. Derfor vil det omfatte tiltak som kan stimulere til økt forskningssamarbeid mellom land, bedre utnyttelse av forskningsinfrastruktur, økt forskermobilitet og økt deltakelse fra små- og mellomstore bedrifter. Ferske tall fra Europa-kommisjonen viser at ca. 900 norske forskere og bedrifter er med i ulike prosjekter i EU.
